Støtter foreldre til unge som ruser seg

Mer liberale holdninger til dop har skapt bekymring blant mange foreldre. Etter innspill fra politiet lagde KORUS et opplegg for foreldrestøtte.

– Foreldre til ungdom som ruser seg er ofte frustrerte, redde og bekymra. Vi har lenge opplevd at det har manglet et godt tilbud til dem.

Det forteller Henriette Aasbø Nilsen, politibetjent ved Hamar politistasjon.

Hennes politikollegaer i Nordre Follo var opphavet til Parenthood rus, som er et tilbud til fedre og mødre til ungdom med ulike rusutfordringer. Ideen ble grepet tak i av Anne Cathrine Maack Hansen og Lena Meistad Nysæther i KORUS øst, som utviklet et rammeverk sammen med pilotkommune Hamar, Stange, Løten, Ringsaker og Nordre Follo. På Østlandet er nå flere kommuner i gang med ressursgrupper.

Mer fritt frem

Politiet har lang erfaring med å jobbe med rusfrikontrakter med ungdom, og de har hatt god oversikt. Det siste året har det imidlertid skjedd vesentlige endringer.

– Vi har mottatt føringer om at vi skal ha mindre fokus på bruk av narkotika. Mer ansvar er overført til kommunene, det er de som skal følge opp ruskontrakter nå. Å avdekke narkotikabruk blant ungdom er ikke lenger en prioritet i politiet, men heller å avdekke salg, forteller Nilsen.

Politiet er uansett ofte i kontakt med både ungdom og foreldre, og følger fortsatt med.

– Det vi hører blant ungdom nå, er en mentalitet om at det er litt mer fritt frem med narkotika enn det var tidligere, sier Nilsen - som jobber i politiets forebyggende gruppe i Hamar.

– Programmet Parenthood rus møter foreldrenes store utfordringer med å skulle håndtere disse tingene alene. Vårt inntrykk er at foreldre opplever å få lite støtte. Vi i politiet har ikke hatt noen å henvise til, det har manglet et godt tilbud. Parenthood rus er et etterlengtet og godt gjennomarbeidet tilbud til foreldre, og foreldrene fortjener dette, sier hun.

SKAPERNE: Lena Meistad Nysæther (t.v.) og Anne Cathrine Maack Hansen i KORUS øst ser at de samme problemstillingene, spørsmålene og følelsene går igjen, uansett om barnet er 15 eller 25 år.

Et økende problem

Bruken av kokain og cannabis har økt i enkelte miljøer og områder, noe som har skapt store overskrifter i media. Da vil det naturlig nok også være et økende antall foreldre som opplever bekymringer.

– Vi vet alle hvor krevende foreldrerollen kan være. Dersom ungdommen begynner å ruse seg, så blir det mildt sagt enda mer krevende. Mange vet ikke hva de skal gjøre, forteller Lena Meistad Nysæther i KORUS øst.

– De samme problemstillingene, spørsmålene og følelsene går igjen, uansett om barnet er 15 eller 25 år. Det samme gjelder om barnet nylig har startet med rus, eller har holdt på i mange år, opplyser hun.

Når det stormer

Eksempler på tema Parenthood rus-gruppene går inn i, er:

• Hvor skal grensen gå for en ungdom som trenger frihet, men samtidig grensesetting?
• Er det mulig å si nei med kjærlighet?
• Hva gjør vi når det stormer som verst?
• Er det lurt å ha en plan dersom det drar seg ordentlig til?

– Dette er et pusterom og en arena, ikke terapi eller et kurs. Foreldrene får faglig påfyll og kunnskap, gjennom samtaler og refleksjon, der også ulike fagpersoner deltar. Og foreldrene velger tema ut fra en liste, basert på deres egne ønsker og behov, forteller Anne Catrine Maack Hansen i KORUS øst.

– Målet med Parenthood rus er å styrke og støtte foreldre til unge med rusutfordringer. Gruppene gir i tillegg mulighet til å utvide eget nettverk. Når foreldre kommer sammen, så ser vi at de også kan bli ressurser for hverandre, fortsetter hun.

VERDIFULLT: Skam og følelsen av mislykkethet er vanlig blant foreldre til barn og ungdom som ruser seg. Da er det verdifullt å kunne bli forstått av noen som har opplevd det samme, ifølge Miriam Schytte, SLT-koordinator i Stange kommune. Her fra lanseringen av Parenthood rus i Hamar teater.

Blir mer robust

– Å styrke dem som står ungdommen nærmest, er en god strategi. Pårørende kan være en veldig god ressurs. Parenthood rus vil gjøre foreldre mer robuste og kunnskapsrike, forteller Trond Grue, barne og ungdomskoordinator i Løten kommune.

Grue er blant dem som har deltatt i pilotprosjektet, sammen med SLT-koordinatorene Tina Granberg i Ringsaker, Miriam Schytte i Stange og Eli Nordahl-Hagen i Hamar.

– Vi har fulgt opp foreldre tidligere også, men tilbudet Parenthood rus er unikt. Her får foreldrene møte hverandre, og flere av utfordringene deres er ganske like. For andre som ikke er i samme situasjon, er det vanskelig å sette seg inn i de følelsene de bærer på, forteller Tina Granberg.

– Foreldrene møter andre i samme situasjon og slipper å føle at de står alene. Mange kjenner på følelser som skam og at de har mislykkes. Da er det verdifullt å kunne bli forstått av noen som har opplevd det samme, sier Miriam Schytte.

Vil vite hva som foregår

Politiet er blant fagpersonene foreldrene kan få tilgang til gjennom programmet. Henriette Aasbø Nilsen ved Hamar politistasjon forteller at mange foreldre vil vite mer om hva som foregår blant ungdommen om kveldene. De vil vite hvor ungdommen oppholder seg, og de ønsker kunnskap om narkotiske stoffer.

– Mange kan lite, de vet ikke hva de skal se etter eller hva symptomene ved stoffbruk er. Vi informerer gjerne om det, forteller hun.

VIL VITE: Foreldre vil vite mer om hva som foregår blant ungdommen om kveldene og de ønsker kunnskap om narkotiske stoffer, ifølge Henriette Aasbø Nilsen ved Hamar politistasjon. Her sammen med Miriam Schytte, Tina Granberg og Trond Grue.

Bred målgruppe

De fire innlandskommunene har gått sammen om nok en ny foreldregruppe, som startet i februar, og som er deres fjerde Parenthood rus-gruppe. Noen kriterier er satt, men fleksibiliteten er stor, også når det gjelder hvem som kan delta.

– Målgruppen er bred, alt fra foreldre til ungdom som har prøvd narkotiske stoffer en gang eller to, til de som har et etablert problem. Vi startet en ny gruppe fordi vi fikk så gode tilbakemeldinger med de gruppene vi har hatt, forteller Miriam Schytte.

Fortvilelsen er synlig over alt

To forskere ved KORUS øst har fulgt prosessen, og resultatet er rapporten «Evaluering av Parenthood rus». Hovedkonklusjonen er at metoden kan anbefales som et tilbud til foreldre også i andre kommuner. Alle foreldre som ble intervjuet, beskrev Parenthood rus som en positiv opplevelse, ifølge forskerne Marja Leonhardt og Stian Overå.

Willy Pedersen, professor i sosiolog og vinner av Ruspolitisk pris 2023, har tidligere uttalt følgende til korus.no:

– Du finner foreldres fortvilelse i hele spekteret av ulike kommuner og bydeler, du ser den over alt.

Han poengterer at rusproblemer lett kan oppfattes som knyttet til mer problematiske deler av samfunnet, med dårlige levekår og mange utenfor arbeidslivet. Men sannheten er at denne typen utfordringer finnes i alle samfunnslag.

Tekst og foto: Kai Nygaard, KORUS øst