Søvn mot psykiske plager

DEBATT: Stadig flere unge sliter med psykiske helseplager. Mer søvn kan være medisinen mange trenger

Av: Anne-Kristin Imenes og Ingvild Vardheim KORUS SØR

I 2022 ble et spørsmål om søvn tatt med i Ungdata-undersøkelsen i Agder for første gang: 17 000 skoleelever i Agder i alderen 13-19 år svarte på spørsmålet: «Omtrent hvor mange timer sov du natt til i dag?». Resultatene viser en klar sammenheng mellom lite søvn og ulike helseplager.

• Dårligere selvbilde, trivsel og mestring: Ungdommene som sov lite, og da særlig de som sov 6 timer eller mindre, fikk dårligere score på spørsmål om psykisk og fysisk helse, selvbilde, trivsel og mestring enn ungdommene som sov mer.
• Mindre fornøyd med helsa: Jo færre timer ungdommene sov sist natt, desto mindre fornøyde var de med helsa si. Særlig gjaldt dette for jentene. Kun 42 % av jentene som sov 6 timer eller mindre svarte at de er fornøyde med helsa si, mens 79 % av de som sov 9 timer svarte det samme.
• Mer hodepine: Halvparten av de som sov 6 timer eller mindre slet med hodepine daglig eller ukentlig.
• Mer slitenhetsfølelse: Hele 68 % av jentene som sov 6 timer eller mindre svarte at de hadde opplevd at «alt er et slit» sist uke. Dette tallet falt til 50 % blant de som sov én time mer.

Vi har ikke undersøkt søvnvansker over tid, kun hvor mange timer ungdommene i Agder sov natten før de svarte på undersøkelsen. Ungdata måler ikke psykiske lidelser eller diagnoser, men vanlige plager som alle kan oppleve fra tid til annen. Likevel er sammenhengene mellom lite søvn og psykiske plager så tydelige at de ikke kan ignoreres. Kanskje har en viktig brikke for å forstå økningen i psykiske helseplager ikke fått nok oppmerksomhet: Nemlig mangel på søvn.

Jentene sover minst

Forskning viser at ungdom bør ha mellom 8-10 timer søvn. Men flertallet av ungdommene i Agder, nærmere bestemt 62 %, oppga at de sov 7 timer eller mindre sist natt, og var dermed langt unna den søvnen de trenger. Jentene sov i snitt færre timer enn guttene. 1 av 3 jenter oppga at de sov 6 timer eller mindre.

Familieøkonomi har betydning for søvnen

Fra forskningen vet vi at søvnproblemer er vanligere blant ungdom med foreldre uten høyere utdanning, med foreldre utenfor arbeidslivet eller med dårligere familieøkonomi. Ville Ungdata-resultatene fra Agder vise det samme? Tallene var tydelige. Blant de som opplever at familien har dårlig råd, svarer hele 63 % at de sov 6 timer eller mindre sist natt. Dette gjelder kun 24 % av ungdommene som vurderer familieøkonomien som god. Det virker altså som at søvnunderskudd er skjevfordelt i ungdomsbefolkningen: Jo dårligere råd har familien har, jo mindre søvn.

Jo mer sosiale medier, jo mindre søvn

Det er lett å skylde på skjermaktiviteter, og sammenhengen mellom mye bruk av sosiale medier og lite søvn er også tydelig i Ungdata-tallene. Blant ungdommene som sov 6 timer eller mindre sist natt, oppga 65 % at de bruker mer enn to timer på sosiale medier i løpet av en vanlig dag. 37 % av dem som sov ni timer svarte det samme. Men vi kan ikke si noe sikkert om hvordan dette henger sammen- om ungdommer som ikke får sove bruker mer tid på sosiale medier, eller om de sosiale mediene gjør det vanskeligere å få nok søvn. Svaret er nok sannsynligvis begge deler.

Ikke gaming-gutta som sover minst

Når det gjelder tid brukt på dataspill er tendensen faktisk motsatt av det vi kanskje ville forventet: Det er ikke gaming-gutta som sover minst. Guttene som sover mye og godt (9 timer) oppgir oftere at de har brukt størsteparten av kvelden til å spille onlinespill med andre, enn guttene som sov 6 timer eller mindre. Konklusjonen er at skjermaktivitet i seg selv ikke behøver å være negativt for søvn, men at sammenhengen blant annet handler om type aktivitet. Blir du avslappet, søvnig og fornøyd, eller aktivert og sosialt stresset? I våre tall fremstår sosiale medier som en langt større fare for søvnen enn gaming.

Ofrer søvn for selvutvikling

Det resultatene først og fremst viser oss er at flere forhold i de unges liv henger tett sammen. Økningen i psykiske helseplager hos ungdom kan ha mange grunner, men vi vil peke på at lite søvn kan spille en viktig rolle her, og spesielt hos jenter. Ungdom møter mange krav, som å trene, tjene penger, være sosiale og prestere i skolen, og kan kjenne det vanskelig å prioritere nok søvn. En populær trend i sosial medier, er å stå opp grytidlig for å drive selvutvikling. Slike trender fremstiller søvn som noe som enkelt kan ofres. Men også samfunnet sender signaler om at søvn er uviktig når treninger og kamper legges sent på kvelden, og skolearbeidet overstiger tilgjengelige timer. Blant jentene i Agder som sov aller minst sist natt, altså 6 timer eller mindre, svarer hele 65 % at de har vært plaget av søvnproblemer den siste uka. Dette forteller oss at de fleste ungdommene som sover lite opplever dette som et som et problem i hverdagen sin. Denne kunnskapen må brukes til å tenke klokt om tiltak for å hjelpe ungdom til å sove mer.

Råd er ikke nok

Råd om søvnhygiene er ikke nok dersom årsakene også er knyttet til livsbetingelser. Det er ikke så enkelt for alle å «skjerpe seg» til mer søvn. Vi bør derfor passe oss for kun å utforme søvnundervisning fylt med søvnkunnskap, men også vurdere strukturelle grep. I et geografisk langstrakt land er det for eksempel mange elever som må stå opp altfor tidlig og mister søvn på grunn av lange bussreiser. Et universelt tiltak kunne vært å endre busstider og forskyve skolestart. Vi har forskning som viser at ungdommer som starter skoledagen 0830 eller senere, presterer bedre, er mindre trøtte, mindre triste, drikker mindre koffein og kommer mindre for sent.

Samfunnsdiskusjon om søvn

Vår appell er at ungdom og søvn bør løftes opp som tema – i undervisning i skolen, i samtaler med elever, og i samfunnet ellers. Mer søvn kan være den medisinen mange unge trenger for å styrke psykisk helse. Samtidig vet vi at søvnvaner er et komplekst fenomen uløselig knyttet til kultur, struktur og ytre påvirkning. Å endre søvnmønster er krevende, og vi kan trenge en bredere samfunnsdiskusjon som berører både familieøkonomi, busstider, prøver og innleveringer, treningstider, reisevei og skolestart – og søvn.