Snuoperasjonen

Livet til «Julia» var et kaos av rus og konflikter. – Heldigvis ble jeg fanget opp av FACT Ung. Det reddet meg, sier jenta, som snart har et fagbrev i handa.

Julia er ikke hennes egentlige navn, hun ønsker å være anonym.

– Jeg har fått en sjanse til å fikse livet mitt, og vil ikke at fremtidige arbeidsgivere skal vite alt om meg, forklarer hun.

Turbulent

Julia forteller om en turbulent ungdomsskoletid:

– Jeg hadde strenge rammer hjemme, og opponerte mot dette. Det ble mye krangling. Jeg var ute til seint på kvelden, stakk ofte av, hang med feil folk og var i stadig konflikter med mamma og pappa.

Da Julia begynte på videregående, hadde rusingen og konfliktene med foreldrene eskalert. Ulike tiltak var prøvd ut, til ingen nytte, og dermed fikk hun plass på institusjon. Tida på institusjon husker hun ikke så veldig mye av. Men hun klarte å opprettholde skole og jobb, alle kreftene hennes gikk til dette. Julia mener det var barneverntjenesten som henvist henne til FACT Ung.

– På denne tida hadde mye vært prøvd: Jeg hadde vært hos BUP, jeg hadde gått til psykolog, jeg hadde vært i andre team og tiltak som ikke funket. Men barnevernet mente altså at FACT Ung kunne være det riktige for meg – og det viste det seg jo å være, smiler Julia.

Lettelse

– Hvordan opplevde du å bo på institusjon?

– Det var faktisk en lettelse i starten, for da fikk jeg i det minste en pause fra kranglinga hjemme. Men det er klart at å bo på institusjon som 16-17 åring langt fra er det beste.

– Mens jeg bodde på institusjon, fikk jeg plass i FACT Ung. Her fikk jeg to ansatte som skulle følge meg opp, «Kari» og «Ola», og de er her fortsatt. Etter institusjonsoppholdet ba jeg dem om å hjelpe meg med å få bo på hybel , jeg var ikke klar for å flytte hjem igjen.

Frihet og ansvar

Barnevernet og foreldrene var ganske skeptiske til tanken om hybel, de var redde for at det ble for vanskelig og krevende for Julia å flytte for seg selv. Men Kari og Ola klarte å overtale dem. For å få til dette, ble det stilt en rekke krav:

– Jeg skulle hver dag komme meg av gårde tidsnok til jobb og skole, hybelen skulle være ryddig, jeg skulle spise til faste tider. Særlig mat var en utfordring på den tida. Her pushet Kari meg veldig. For å ha tett kontakt, opprettet hun en Snap-bruker på jobbtelefonen. Vi var enige om at jeg skulle lage og spise tre skikkelige måltider i løpet av dagen. Dette måtte jeg dokumentere med å sende bilder. Og det er rart med det; mat i kroppen gir mat til hodet, og da får man det åpenbart bedre over tid. Dette var en av de første skrittene mot å jobbe for en bedre livsstil, å spise riktig og nok, forteller Julia.

Å ikke prøve kan skade

– Hva var det med FACT Ung som gjorde at du var villig til å gi det en sjanse?

– Jeg tenkte at det kunne ikke skade å prøve – men det kan skade mer å ikke prøve. I starten skjønte jeg jo ikke hvem alle disse folkene var. Men etter hvert fikk jeg mer styr både på meg selv og det nye livet mitt. Det jeg syns er fint, er den tette oppfølginga. Og så kan vi snakke om dagligdagse problemer, i stedet for alt som har skjedd i fortida. Da jeg flyttet for meg selv trengte jeg for eksempel hjelp til å fikse BankID, ha kontroll på penger, vaske klær og andre ting som et helt vanlig liv innebærer.

Tid og tillit

– Jeg liker også veldig godt at vi ikke trenger å sitte på et kontor og prate. Vi går på kafé, går en tur, eller drar og trener. Tillit til andre voksne tar tid å bygge opp. For meg som ungdom blir det veldig rart å brette ut om fortida mi til en «random» dame på et kontor, som sitter og ser på PC-skjermen og som har 45 minutter før neste pasient kommer. I FACT Ung har de tid til å hjelpe meg å finne ut hvordan leve livet på en sunn måte som funker for meg, samtidig som jeg «dealer» med fortida.

Det nye livet

– Du har vært i FACT Ung-systemet et par år nå. Hva har endret seg mest?

– Hele livet mitt er snudd helt opp-ned i positiv retning! Jeg har jo gått fra å røyke hasj og sniffe, til å trene, være på jobb hver dag og dra på spillkveld med venninner.

– Nå bor jeg hjemme hos mamma og pappa igjen, etter å ha bodd for meg selv i ett år, og det fungerer veldig fint. De sier de føler at de har fått den lille jenta si tilbake etter mange vanskelige år. Jeg er mye mer komfortabel i meg selv, er blitt tryggere på meg selv, og flinkere til å prate for meg.

– Hva tenker du om veien videre?

– Jeg vil ha FACT Ung ved siden av meg en stund til. Det skjer fortsatt ting som jeg har behov for å snakke om, og da kan jeg bare sende en Snap til Kari eller Ola. Det er forresten et råd til alle voksne som skal jobbe med ungdom: Bruk Snap, det er slik vi unge kommuniserer. Snap gjør det enklere å ta kontakt.

– Jeg var kjempeheldig som kom inn i FACT Ung, for jeg vet ikke helt hvordan det hadde gått med meg uten dem.

FRA KAOS TIL KONTROLL

– Da vi møtte Julia første gang, var hennes største ønske å få flytte for seg selv. For henne var dette avgjørende for om hun skulle lykkes med å endre på livet sitt.

Det forteller spesialkonsulenten «Kari» og familieterapeuten «Ola» som har jobbet tett sammen med Julia i over to år. Også de ønsker å være anonyme, av hensyn til Julia.

– Foreldrene sa at Julia var flink til både husarbeid og matlaging, men ønsket ikke at hun skulle flytte. De var svært bekymret for henne og ville være tett på jenta si.

– Hvordan gikk dere frem for at Julia skulle få oppfylt sitt ønske, samtidig som at foreldrene skulle vite at det var trygt for henne å bo for seg selv?

– Gjennom et tett samarbeid mellom alle parter valgte foreldrene likevel å lytte til Julia sitt sterke ønske og gi det en sjanse. Dermed laget vi en plan sammen med Julia, foreldrene, barnevernet og FACT Ung. En plan der alle fikk medvirke og vi var avhengige av et samarbeid.

Et liv i kaos

– Hvordan hadde Julia det da FACT Ung kom på banen?

– Julia var en ungdom som strevde alvorlig med rus, hadde et lavt næringsinntak, store konflikter hjemme med foreldre og søsken. Hun var både i kamp- og beskyttelsesmodus mot alle hun møtte, og unngikk å kjenne på følelser. Slik ønsket hun ikke å ha det lengre, hun ville ha endring, men visste ikke hvor hun skulle starte eller hva som kunne hjelpe. Livet var kaotisk, det hun visste var at hun trengte ro og rom rundt seg, forklarer «Kari».

Ett skritt om gangen

– Hvordan jobbet dere for å få Julia til å stole på dere?

– Julia måtte få tid til å bli kjent med oss først. Vi måtte skape tillit og trygghet, og ikke minst opplevelsen av et samarbeid. Etter dette kunne vi gi konkrete oppgaver rundt næringsinntak, samt minske rusbruken og finne nye verktøy som hun mestret. Hjelp til å holde skole og jobb i drift, ta ett skritt om gangen. Vi har jobbet tett sammen, har møttes minimum en gang per uke og hatt digital kontakt gjennom Snapchat, som var hennes viktigste kanal ut i verden. Relasjonsbygging og fokus på å ta livet tilbake i Julias tempo var viktig. Det tar tid å snu en slik skute, men Julia hadde både drømmer og ressurser som ga retning. Det første året hadde vi jevnlig samtaler med foreldrene. Vi stilte også opp fysisk eller per telefon i situasjoner der Julia og foreldrene opplevde at ting holdt på å kollapse.

Gi slipp, gi rom

– Hva tenker dere når dere ser Julia i dag, over to år etter hun fikk et tilbud fra FACT Ung?

– Vi er virkelig stolte av henne, men mye viktigere: Hun er stolt av seg selv, og foreldrene er stolte av henne. Og for en jobb hun har lagt ned! Det har vært en tøff og strevsom vei. Den har vært lang og krokete til tider. Men ved å gi hverandre tillit, gi slipp, gi rom, har hele familien kommet nærmere hverandre. For oss som fagfolk har det har vært en glede å følge Julia på hennes reise til der hun står støtt i seg selv i dag.