Ny studie om rusbruk i psykisk helsevern

En av tre pasienter i psykiatrisk døgnbehandling har et risikofylt rusmiddelbruk. Det er ett av funnene i en fersk studie ført i pennen av KORUS Midts forskningsrådgiver Helle Wessel Andersson.

​Målet med studien var å undersøke forekomsten av rusbruk blant pasienter som mottar døgnbehandling og poliklinisk behandling i psykisk helsevern. Forskerne ønsket dessuten å finne ut hva som kjennetegner de av pasientene som har et risikofylt rusmiddelbruk. De lette spesifikt etter sammenhengene mellom psykiatriske diagnoser, type rusmiddelbruk, kjønn, alder og sosiodemografiske faktorer (utdanning, inntekt, sivil status). Artikkelen ble nylig publisert i Nordic Journal of Psychiatry.

Medforfatterne av artikkelen er Solveig Ose, seniorforsker ved SINTEF, Solfrid Lilleeng, seriorrådgiver ved Helsedirektoratet og Torleif Ruud,  professor emeritus ved Universitetet i Oslo/Akershus Universitetssykehus.

Hovedfunn

Forekomst

• Rusbruken hadde en betydelig høyere forekomst blant pasienter i døgnbehandling, sammenlignet med de i poliklinisk behandling.
• Totalt var forekomsten av rusbruk 32,4 prosent i døgnenhetene mot 13,9 prosent i poliklinikkene.
• Rusbruken var høyest blant pasientene med de mest alvorlige psykiatriske diagnosene: schizofreni, andre psykoser og bipolare lidelser. Dette gjaldt både i døgnbehandling og poliklinikker.

Type rusmidler

• Cannabis og sedativer (dempende rusmidler, feks benzodiazepiner) var de hyppigst brukte rusmidlene blant pasienter i døgnenhetene.
• Alkohol det vanligste rusmiddelet blant pasienter i poliklinisk behandling.
   

- Vi fant dessuten ut at risikofylt rusmiddelbruk forekommer dobbelt så ofte blant menn som blant kvinner. Sannsynligheten for at man utvikler rusproblemer er større i gruppen 20-29 år og, spesielt blant personer med lav sosioøkonomisk status, sier Helle Wessel Andersson.

Viktig for kommunehelsetjenesten

Forskeren mener økt kunnskap om denne pasientgruppen er et bidrag i arbeidet med å utvikle målrettede tiltak for å redusere risikoen for utvikling av alvorlig rusmiddelproblematikk.

- Mer målrettet innsats mot risikogruppene vil også forbedre behandlingsutfallene i psykisk helsevern. Slik kunnskap er dessuten viktig for kommunehelsetjenesten, som har et betydelig ansvar i oppfølgingen av disse pasientene, forklarer Helle Wessel Andersson.

Utgangspunktet for studien er en undersøkelse som SINTEF gjennomførte på oppdrag for Helsedirektoratet for noen år siden. Her ble alle behandlingsenheter innen psykisk helsevern invitert til å bli med. Undersøkelsen ble gjennomført ved at hovedbehandlerne ble bedt om å fylle ut et kartleggingsskjema for hver pasient som var til behandling i en gitt periode. I poliklinikkene var det alle pasientene som mottok en poliklinisk behandling i en fjortendagersperiode våren 2013. I døgnavdelingene kartla de pasientene som var innlagt på en gitt dato i 2012.