-Ikke glem lederne!

Hvordan få mest mulig ut av FACT? Én ting skiller seg tydelig ut.

FACT står for «Flexible Assertive Community Treatment», og har som intensjon å sikre god hjelp til mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Behandlingsmodellen ble etablert fordi ordinære oppfølgings- og behandlingstilbud opplevde store utfordringer med å skreddersy tilbudet godt nok - for  dem som sliter på flere områder i livet. FACT skal derfor sikre helhetlige, koordinerte og oppsøkende tjenester fra både kommune- og spesialisthelsetjeneste.

Anne-Katrine Kroken og Thomas Kulbrandstad i KORUS øst er to voksne ringrever med lang erfaring innenfor arbeid med FACT. De har både jobbet med modellen på et nasjonalt nivå, og også bidratt i den norske modellbeskrivelsen. De har erfart presset i teamene som møter brukerne og de har innehatt rollen som regionale ressurspersoner. 

I dag er de i kontakt med over 30 FACT-, ACT- og FACT Ung-team, og utfører såkalte fidelitymålinger - som viser hvordan modellen blir fulgt ute i teamene.

Vinnerformelen

Etter hvert ble det én faktor som pekte seg ut som en vinnerformel: For at FACT skal fungere best mulig, må ledernivået inkluderes.

– Vi har sett hvor viktig det er med gode støttespillere i eierne. Vi har sett hvor godt det går når en styringsgruppe blir en viktig og god ressurs for teamene. Og vi har sett utfordringer som følger i kjølevannet når det blir interne gnisninger i et styringsråd, forteller Kulbrandstad.

Eierne er kommunalsjefer, tjenesteledere, ledere i Nav, sykehusledelse, DPS-ledelse - kort sagt ledere i alle enheter som er berørt av FACT-satsningen.

– Systemet er litt komplekst, og etableringen av FACT i en region vil få konsekvenser for de allerede etablerte tjenestene. Situasjoner og konflikter kan oppstå. Noen har store geografiske områder, og mange kommuner er med i teamene. Det kan være vanskelig å få alle til å kjenne eierskap til FACT-teamene, forteller Kroken.

– Mange av lederne sitter ofte langt unna teamene, og innsikten og forståelsen kan lett bli begrenset. Vi ser at det er viktig at også lederne opplever FACT som noe de eier og er en del av. Det er avgjørende for at pasientene skal få den hjelpen de sårt trenger, fortsetter Kroken.

LEDERNE: For at FACT skal fungere best mulig, må ledernivået inkluderes, ifølge Thomas Kulbrandstad og Anne-Katrine Kroken i KORUS øst. (Foto: Kai Nygaard).

For en kommune eller et sykehus med presset økonomi, kan det være utfordrende å sikre nødvendige ressurser og personell til teamene.

– Teamene jobber opp mot en brukergruppe som har kjempestore utfordringer, og vi er i en tid med økonomiske press, der mange  kommuner og sykehus har dårlig råd. Vi har en spesialisthelsetjeneste som kan slite med å rekruttere spesialister til FACT-teamene. Samtidig opplever vi en kommunal rus- og psykisk helsetjeneste med en stor pågang av personer som trenger hjelp. Med så mange utfordringer blir det enda viktigere at de som eier teamene snakker sammen, og kan ha en god dialog og relasjon dem imellom, sier Kulbrandstad. 

Samling i Hamar

I Innlandet har ledere i kommuner og sykehus møttes årlig for å oppdatere seg på status angående FACT og dele erfaringer. Hensikten har nettopp vært å sikre forankring på ledernivå, og å dele informasjon. Møtene har blitt arrangert sammen med Statsforvalteren i Innlandet, og 7. mai holdes denne samlingen igjen.

– Vi har fulgt teamene fra forprosjekt, prosjekt og over i ordinær drift. Vi ser at denne samhandlingsmodellen er sårbar på mange områder, både økonomisk, juridisk og strukturelt, og nettopp derfor er lederinvolvering viktig, sier Kroken.

– KORUSene har fått forsterket FACT-innsatsen i sitt mandat, og skal fremover holde en samling for de ansatte i FACT-teamene en gang i året. Vår oppfordringer er å samtidig huske på at det finnes ledere, og at de er viktige, selv om de ikke er nevnt i mandatet vårt, fortsetter hun.

Arena for å løse flokene

Ifølge Thomas Kulbrandstad har FACT-prosjektenes styringsgrupper en relevans langt ut over prosjektperioden. Når team går over i ordinær drift, fins et like stort behov for at partene snakker sammen.

– Et slikt styringsråd er ekstremt viktig for et samhandlingsteam, for å fasilitere for at teamet skal kunne utøve jobben, sette rammene, og kunne ta opp floker som oppstår på systemnivå, forteller han.

– Vi har sett eksempler på styringsråd som møtes hver fjortende dag eller månedelig, og som har gjort det over flere år. Slikt er svært styrkende og kommer brukerne til gode, sier Kulbrandstad.

Å møtes jevnlig og å gå inn for å etablere relasjoner, bli på fornavn, de tingene er viktige. Da kan det bli lettere å føle seg i samme båt, og at denne skuta her skal vi styre sammen.

– Å spille hverandre gode må være mantraet for et styringsråd. At eierne tenker på å skulle spille hverandre gode, og at de skal spille teamene gode. Hele hensikten er jo at FACT-teamene gjennom helhetlig og koordinert oppfølging, og en oppsøkende tilnærming, skal spille brukerne gode i sine liv, avslutter han.