Hjelp til å rydde i ryggsekken

Jobben med å skape seg et nytt liv på utsiden starter allerede under rusbehandling. På fagdagen «Et bedre liv» får deltakerne flere gode verktøy.

– En veldig viktig oppgave når du skal komme i gang med et nytt liv, er å rydde i ryggsekken. Selv gikk jeg inn og ut av behandling over flere år, men unngikk hele tiden å snakke om barndommen og det som var vanskelig, forteller Tommy Sjåfjell fra KORUS sør til en gruppe pasienter og behandlere på Blå Kors klinikk Skien.

I 2015 var han med på å etablere det som startet som et prosjekt, og har siden ledet nesten 150 fagdager. Målet med undervisningen er å gjøre overgangen fra behandling og opphold på institusjon til en «normal» hverdag så god som mulig.

En viktig del er å være ærlig og åpen, både ved å dele suksesshistorier og historier om risikoen for å feile. Selv gikk Tommy, som har hatt utfordringer med alkoholavhengighet, på en smell etter et samlivsbrudd i 2019. En opplevelse han først valgte å tie om, til tross for at han reiste rundt og hjalp andre ruspasienter å komme seg videre i livet.

– For min del ble det veldig krevende å gjennomføre dette uten å snakke om mitt eget tilbakefall. Derfor bestemte jeg meg til slutt for å være åpen, og publisere et blogginnlegg der jeg fortalte om feilskjæret, sier Tommy.

Reaksjonene han fikk var overveldende positive, og innlegget ble lest, delt og diskutert over hele landet. Opplevelsen bruker han nå aktivt i undervisningen.

– Det jeg vil at dere skal ta med dere i dag, er at man ikke har mislyktes fordi man får et tilbakefall. Man starter ikke forfra, men lærer av både oppturer og nedturer, sier Tommy.

Å eie sin egen historie

På dagens samling har Tommy med seg Milla Sophie Knutsen. De siste nettene har hun knapt sovet. Hun er tilbake i kjente omgivelser. Sist hun var innenfor disse dørene var hun i behandling. I dag skal hun dele historien om sitt liv. En historie om både oppturer og nedturer. En historie om drømmer, håp og fremtidstro.

Med et fast grep i manuset som har surret rundt i hodet de siste dagene går hun i gang. Vi får høre om hasjen, som ble hennes «redning» som 12-åring, om 19 år med rusmisbruk, om forgiftning, psykose, tvangsinnlegging og ønsket om å dø. Men vi får også høre om veien tilbake. Om tillitten og hjelpen hun fikk i perioden på Blå Kors, og om planene for livet videre.

– Her inne har jeg delt hemmeligheter jeg aldri har delt med noen. Jeg har fått hjelp til å sette opp et budsjett, hatt lange og gode samtaler, dratt på turer og deltatt på trening, sier Milla.

Hennes råd til de som kommer etter henne er klart.

– Jeg har laget meg noen faste rutiner, prater med andre mennesker, er opptatt av egenkjærlighet og å si fine ting til meg selv. Målet nå er å søke på skole og bli prosesstekniker. Jeg vil bare komme i gang med livet og drømmer om hus, hage, bil og et trygt og stabilt liv, sier Milla.

Stemmen hennes er klar og tydelig. Historien gir et innblikk i hvorfor livet ble vanskelig, hvorfor rusen ble en løsning, hvordan Milla fant veien ut og ikke minst hvor veien går videre. Det er Millas historie. En historie hun har gruet seg til å fortelle, men en historie hun nå eier.

Lytter og lærer

For de som i dag er deltakere, er det også tydelig at historien betyr mye. Det er helt stille i rommet når Milla snakker. Hun er en av dem. Hun har vært der de er, gått gjennom behandling på samme institusjon de nå er inne på, og gir håp om at det finnes et liv på utsiden.

– Vi pleier å høre flere historier og få flere perspektiver i løpet av en dag som dette, men det å ha med noen som så tydelig kan koble seg på der pasientene er akkurat nå er viktig. Det gir håp om at det er mulig og nyttige refleksjoner knyttet til hva som må til, sier Tommy.

Det er også tilbakemeldingen fra pasientene, når de etterpå samles i grupper for å dele, diskutere og snakke om fremtiden.

– Målet med en dag som dette er å bidra til endring. Å hjelpe pasientene til å se at det er greit å gå på snørra, men at det kan benyttes til noe konstruktivt. Endring kommer innenfra, men vi kan hjelpe dem med å reflektere over egne mønstre og gi dem verktøy de kan trenge for å skape en tryggere overgang til livet der ute, sier Tommy.