Har foreldrene i ryggen
– Vi skal ikke blande oss inn og rote det til. Vår rolle er å gi hjelp og støtte der vi er ønsket, sier Linn Fagerberg, leder for et av landets få FAU på videregående skole.

Publisert: 25 mars 2025
Skrevet av: Bjørn Runar Foss Sodeland
De fleste som har barn i grunnskolen, vet hva de tre bokstavene FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg) står for og hva de driver tiden med. Her bankes vedtak om alt fra juletrefester til leirskoler eller årets karneval gjennom i høyt tempo.
Så kommer plutselig videregående skole, og vi voksne mister kontrollen. Vi vet knapt hvem ungene går i klasse med, og får kun svar i form av enstavelsesord fra våre håpefulle. Bekymringene begynner virkelig å tårne seg opp når klokka tikker mot russetid.
På Horten videregående skole har de valgt å ta fatt i bekymringene. Der har de nemlig opprettet et av landets veldig få FAU på dette nivået, men opplegget er kanskje ikke helt slik enkelte foreldre drømmer om.
– Hadde vi blandet oss for mye inn, hadde dette dødd ut av seg selv. Det vi ønsker å gjøre er å være et bindeledd mellom skole, elevråd, foreldre og russestyret. Vi skal være en brobygger og et sted foreldre og ungdommer kan henvende seg når de lurer på noe, for eksempel hvis de har fått en kontrakt på kjøp av russebil og ikke er helt sikre på hvordan de skal forholde seg til det, sier FAU-leder Fagerberg.
- FAU ved Horten videregående skole jobber aktivt for å forebygge rus og utenforskap, og samtidig styrke fellesskapet blant elevene.
- Dette oppnås gjennom systematisk dialog med både elever, foresatte og skolens ledelse.
- Utfordringer som har blitt løftet er ekskludering og utenforskap knyttet til russebuss-miljøet, regler for «rulling» og kantinekultur.
- FAU har også besøkt alle ungdomsskolene i kommunen for å snakke om klikkdannelse og gruppepress.
- FAU jobber videre med skolens ledelse, elevtjenesten og eksterne aktører som politi, natteravner og nå KORUS for å finne gode løsninger som styrker fellesskap, reduserer utenforskap og bidrar til et trygt og godt rusforebyggende skolemiljø.
Skepsis ble snudd til samarbeid
Maryam Therese Ketu er årets russepresident. For henne og resten av russekullet har nettopp den tydelige rolleforståelsen til Linn og resten av FAU vært avgjørende.
– Vi var litt skeptiske i starten. For oss er det viktig at russetid er russetid. Samtidig forstår vi at de bryr seg og at mange foreldre er bekymret. Her har FAU blitt et sted man kan komme med spørsmål, ha samtaler om ulike tema og få svar på ting man lurer på. De kan være et bakteppe og gi mer sammenheng og forståelse enn bildene foreldrene og andre får gjennom medier og på nyhetene, sier Maryam.
Elevrådsleder Yuna Rønnes er av samme oppfatning. Måten skolen og representantene i FAU har løst dette på har fungert.
– Vi er ikke helt voksne ennå. Det FAU har fått til her er å være en bro mellom elevene og foreldrene. De stiller spørsmål, kommer ikke med pekefingeren, men er nysgjerrige på oss og hva vi gjør. Det har gjort at vi opplever vi har foreldrene i ryggen og at det er lettere for alle å ta opp ting. sier Yuna.

Koblet på elevene
Det var rektor Gisle Birkeland, som først tok initiativ til etableringen. Utgangspunktet var at han så behov for et mer systematisk samarbeid med foresatte, og gikk ut med en forespørsel på foreldremøter og på skolens hjemmeside om noen ønsket å engasjere seg. Elevene var involvert fra dag en.
– Dette var i utgangspunktet mitt initiativ, inspirert av erfaringer jeg hadde gjort tidligere som rektor på Sande videregående skole. Der fikk vi dette til, og det gav mersmak. Horten videregående er en dobbelt så stor skole, men jeg tror dette er en god løsning der vi får mulighet til å komme tettere på elever og foreldre. Før jeg lanserte idéen tok jeg det opp med elevrådet og russestyret for å sette grenser og bli enige om hvilken rolle et FAU skulle ha, sier Birkeland.

INVOLVERING ER AVGJØRENDE:
Rektor Gisle Birkeland tok initiativet til å starte et eget FAU på Horten videregående skole, men tror ikke det hadde fungert uten involvering fra elevene på skolen. Her i samtale med Hilde Jeanette Løberg fra KORUS sør.
Russetid for russen
Hittil har FAU blitt engasjert på en rekke områder, blant annet i prosessen med å diskutere hvem som skal få være med og «rulle», eller sitte på når russen farter rundt i bussene sine.
– Det første som lyste mot oss da vi fikk etablert FAU var russetiden, og det har vært lettere å ta opp ting knyttet til feiringen gjennom dem. For eksempel har vi ikke synes noe om at førsteklasse har vært såkalt «rullekull», og har måttet jobbe for å gjøre seg fortjent til «rulleplass». Det har vi hatt en veldig god dialog om, forteller rektor.
FAU stilte også opp som vakter på russens avgangsball, selvsagt med tydelige føringer fra russen.
– Det var flott å ha foreldrene med, og det fungerte veldig bra for oss. Det var ikke sånn at «mamma og pappa» satt på festen og passet på, men representanter fra FAU var i nærheten og vi kunne kontakte dem ved behov, forklarer Maryam.
Snakker sammen om utfordringer
En av hovedoppgavene for FAU har også vært å være den tidligere nevnte broen mellom elever og foreldre. Utgangspunktet for det fikk de etablert ved å arrangere det de har kalt en «Kafedialog» der foreldre og elever møttes i skolens flotte kantine. Der fikk alle mulighet til lufte både gleder og bekymringer, diskutere rammer og muligheter.
– Mange er jo bekymret for at det skal skje noe i russetiden – en ulykke, alvorlig beruselse, bruk av narkotika. For å gjøre det tryggere har vi blant annet en fast plan for hva vi skal gjøre dersom noe skjer, og kontaktdetaljer til alle foreldrene i bussene. Vi har lav terskel for å ringe hvis noe skjer, sier Maryam.
FAU har også vært involvert i arbeidet med å skape en god kantinekultur, selv om elevene har vært tydelige på at dette er deres område. Som på mange andre skoler har det nemlig etablert seg klare regler for hvem som kan sitte hvor i kantina og hvordan man skal oppføre seg. For yngre elever har dette noen ganger ført til bekymringer.
– Vi er nøye på at de voksne ikke styrer vårt miljø, men det skal ikke være skummelt å gå på «catwalken» gjennom kantina. Derfor har vi i tredje klasse tatt initiativ til å senke terskelen for å drite seg ut, og hatt ulike arrangementer med utkledning, «grab the mike» og annet tull og tøys. Rosadagen, der vi samlet inn penger til kreftforeningen, var et høydepunkt. Alt dette har bidratt til å endre stemningen på skolen, sier Maryam.

MER ENGASJEMENT:
Linn Fagerberg, leder av FAU på Horten videregående skole, mener flere foreldre bør engasjere seg i de store barnas hverdag.
Kan ikke slutte å bry seg
Linn, som var en av de første til å rekke opp hånda da rektor sendte ut forespørsel om oppstart av FAU, er ikke i tvil om at dette er et tilbud som bør etableres flere steder. Hun mener foreldre bør bli mer bevisste på behovet de store barna har for støtte og oppfølging.
– Mange foreldre tenker at nå er ungene så store at nå kan de klare seg selv, men jeg mener det er nå de virkelig trenger oss. Jeg tror ikke vi skal prøve å forstå alt, men lytte til dem og høre på deres utfordringer. Vi må skape den tillitten som gjør at de kommer til oss, sier Linn.
Relatert innhold
-
Ungdom
Jobber du med ungdom og har behov for informasjon og bistand knyttet til rus og forebygging? Her finner du oppdatert kunnskap og gode verktøy.
-
Ungdata
KORUS har en viktig rolle knyttet til planlegging og gjennomføring av Ungdata-undersøkelsen. Vi kan hjelpe med alt fra analysearbeid til iverksettelse av tiltak.
-
Rusforebygging i skolen
Skolen er en viktig arena for forebyggende og holdningsskapende arbeid. KORUS har egne opplæringstilbud rettet mot elever, foreldre, lærere og skolen.