Blodprøver som avdekker høyt alkoholforbruk kan gi bedre behandling
Noen pasienter vil ikke oppgi, eller de vet ikke hvor mye alkohol de drikker. Da kan blodprøver være til hjelp for å sikre at pasientene får riktig behandling.
- Å få kunnskap om pasientenes alkoholforbruk handler ikke om å ta noen. Det dreier seg om å vite nok slik at man kan gi riktig behandling så tidlig som mulig, sier forsker Trine Finanger ved St. Olavs hospital.
Hun har nylig fått publisert en artikkel i tidsskriftet BMC Psychiatry om bruk av blodprøver for avdekke alkoholforbruket til psykiatriske pasienter ved akuttinnleggelse. Medforfatterne er Arne Einar Vaaler, Olav Spigset, Trond Oskar Aamo, Trine Naalsund Andreassen, Rolf Wilhelm Gråwe og Ragnhild Bergene Skråstad.
Spesifikk alkoholmarkør
Forskerne har undersøkt blodprøver fra 177 psykiatriske pasienter som ble akuttinnlagt ved St. Olavs hospital i perioden januar 2016 til juni 2017. For å kartlegge pasientenes alkoholkonsum i ukene før innleggelsen målte forskerne blodets innhold av stoffet PEth. Dette stoffet dannes i blodet ved at etanol (alkohol) reagerer med et annet stoff, nemlig fosfatidylkolin, i cellemembraner.
- Å få kunnskap om pasientenes alkoholforbruk handler ikke om å ta noen. Det dreier seg om å vite nok slik at man kan gi riktig behandling så tidlig som mulig, sier forsker Trine Finanger ved St. Olavs hospital.
Hun har nylig fått publisert en artikkel i tidsskriftet BMC Psychiatry om bruk av blodprøver for avdekke alkoholforbruket til psykiatriske pasienter ved akuttinnleggelse. Medforfatterne er Arne Einar Vaaler, Olav Spigset, Trond Oskar Aamo, Trine Naalsund Andreassen, Rolf Wilhelm Gråwe og Ragnhild Bergene Skråstad.
Spesifikk alkoholmarkør
Forskerne har undersøkt blodprøver fra 177 psykiatriske pasienter som ble akuttinnlagt ved St. Olavs hospital i perioden januar 2016 til juni 2017. For å kartlegge pasientenes alkoholkonsum i ukene før innleggelsen målte forskerne blodets innhold av stoffet PEth. Dette stoffet dannes i blodet ved at etanol (alkohol) reagerer med et annet stoff, nemlig fosfatidylkolin, i cellemembraner.
- Det spesielle med PEth er at det er en spesifikk alkoholmarkør. Det er ikke noe annet enn alkohol som kan slå ut på den, opplyser Finanger.
Må drikke en del for å få utslag
Ved å analysere mengden PEth i blodet får man informasjon om alkoholforbruk de siste ukene.
Det er ingen konsensus om hvordan en gitt PEth-konsentrasjon skal tolkes, verken internasjonalt eller i Norge. Men norske laboratorier tolker vanligvis konsentrasjonene på følgende måte:
- Mindre enn 0,03 mikromol PEth per liter blod -> lavt eller ikke noe alkoholforbruk
- Mellom 0,03 og 0,3 mikromol PEth per liter blod = moderat eller betydelig alkoholforbruk
- Over 0,3 mikromol PEth per liter blod = høyt alkoholforbruk
Enkelte underrapporterer alkoholbruken
Blodprøvene i studien ble sammenlignet med skåre fra screeningverktøyet AUDIT (Alcohol Use Disorders Identification Test) som kartlegger mengde, hyppighet og konsekvenser av alkoholbruk.
- En av statistikerne i studien spurte meg hvorfor man trenger å ta PEth når det bare er å spørre pasientene om hvor mye de har drukket den siste tiden. Svaret er at noen pasienter ikke ønsker å rapportere om sitt reelle alkoholkonsum. Andre er kanskje ikke klar over hvor mye de faktisk drikker. I vår studie så vi at selvrapporteringen samsvarte godt med PEth-resultatene, men også at 19 prosent med en målbar PEth oppga at de ikke hadde drukket den siste uken.
Finanger peker på at det også i sykehusavdelinger er gjort studier som viser at en del pasienter underrapporterer sitt alkoholforbruk.
- Mange kan gå lenge i behandling uten å rapportere at de har et alkoholproblem. PEth kan avdekke et alkoholproblem som bevisst eller ubevisst holdes skjul. Jo tidligere man får diagnostisert et alkoholproblem, jo tidligere kan man starte behandling og jo bedre er prognosen, sier forskeren.