Forskerportrett: Anders Lauvsnes

Hvem: PhD-stipendiat Anders Lauvsnes
Hvor: Tidligere Kvamsgrindkollektivet, nå  EY Digital Health
Aktuelt prosjekt: SPOR (Smart Prediction Of Relapse)

- Teknologipsykologer er ikke som andre psykologer, stemmer det?

- Er psykologer litt tekno-skeptiske?

- Du har en litt utradisjonell karrierevei?

- Ja, jeg har vekslet mellom arbeid som kliniker i rusfeltet og arbeid i teknologibedrifter. Etter første periode i rusfeltet, gikk veien til oljebransjen med risikostyring og risikoanalyse i oppgaveporteføljen. Jeg jobbet med prediktiv analyse med mål om å hindre uønskede hendelser. Så bar det tilbake til rusfeltet for å bli russpesialist. Med meg i bagasjen hadde jeg da mye kunnskap om risikoanalyse. En type uønskede hendelser i rusbehandlingen, er tilbakefall til rusbruk. Jeg fikk lyst til å ta erfaringene fra industrien til en klinisk nisje. Hvordan bruke kunstig intelligens til å predikere risiko for tilbakefall for ruspasienter? Det handler om å få store mengder gode data og se på endringsmønster i adferd før tilbakefall. Mobilen, som vi har med oss hele tiden, er en interessant kilde til å kartlegge adferd gjennom tilkoblede sensorer. Forskere i USA har vist endringer i mobiladferd før «sprekk» hos alkoholavhengige.   Dette ble jeg interessert i å ta videre i et eget forskningsprosjekt med den kompetansen jeg har fra rus- og teknologifeltet.

-  Hva skal være ditt steg videre?

- Jeg vil bredde forskningen på mobiladferd til pasientgrupper som også benytter andre type rusmidler. Er metoden godt egnet til å forutsi risiko for tilbakefall også for disse pasientgruppene? Kan vi legge inn et system for varsel via mobil som aktiveres ved høyrisiko?  Pasienten må selvsagt ønske dette selv. Varslet gir mulighet for at hjelp kan gis i tide. Denne type metoder kan også bidra til å differensiere enda bedre mellom ulike brukere og pasienter. For eksempel rommer sekke-kategorien rusavhengige med ADHD, mange ulike undergrupper eller ‘fenotyper’ som muligens profiterer på ulike tilnærminger i rehabilitering.

- Hva har du funnet ut så langt gjennom ditt forskningsprosjekt?

- Vi har arbeidet jobbet med flere ting. Ved bruk av HUNT-data har vi funnet at dårlig impulskontroll og symptomer på oppmerksomhetssvikt er kjernekarateristikker blant unge voksne med livstids bruk av illegale rusmidler. Vi har også foretatt hyppige gjentatte testinger og målinger (inntil hver dag i åtte uker) av unge pasienter både i og etter døgnbehandling ved Kvamsgrindkollektivet og Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St.Olavs Hospital. Vi fant at endringer i kognisjon kan forutsi opplevelse av russug og at  endringer i  russug, rettere sagt variasjonen i russug, forutsier tilbakefall. Om vi da kan forutsi variasjon i disse kognitive faktorene, vil vi kunne intervenere tidligere for å hjelpe disse pasientene.  Kanskje snakker vi her om et slags prodrom for tilbakefall, og denne signaturen kan vi fange opp ved hjelp av selvrapporterte og passivt innsamlede data fra mobiltelefon.

- Hva ønsker du at avhandlingen din skal bidra til?

- Jeg håper avhandlingen kan bli et bidrag til bedre personstilpasset behandling i rusbehandling, både i hvordan vi følger opp pasienter i døgn og poliklininikk, men også ift intervensjoner rettet mot kognitive funksjonsvansker. Spesfikt så håper jeg at prosjektet kan gi nyttig kunnskap om hvordan en kan fange opp risiko for tilbakefall hos den enkelte pasient ved bruk av denne type tilgjengelig teknologi. Målet er at metoden kan bidra til at pasienten får hjelp i tide når det er risiko for tilbakefall.

- Hva har du erfart som viktige rammer for å gjennomføre et forskningsløp?

- Arbeidsgiver ved Kvamsgrindkollektivet har lagt godt til rette for å forske i klinikken. Jeg har kunnet kombinere forskning og kliniske oppgaver på en fleksibel måte. Bruk av AI kan være kontroversielt, de etiske sidene og personvernet må tas på største alvor. Jeg forventet en del skepsis, men har i samarbeidet med brukerrepresentanter, kollegaer og pasienter opplevd nysgjerrighet og optimisme.

- Er det noen råd du vil gi til klinikere i rusfeltet som har lyst til å forske?

- Du bør ha ambisjoner om å finne ut av noe på pasientenes vegne når du starter. Ikke tenk at du må samle alt datamateriale selv til avhandlingen. Det kan være lurt å starte med tilgjengelige data til ett forskningsspørsmål, mens du selv samler inn data til neste. Ikke gap over for mye du vil finne ut av. Etabler en forskergruppe til prosjektet med den kompetansen det er behov for, dette nettverket får deg igjennom. Hold ut!