Dropout ikke en impulsiv handling

Pasienter som bryter ut av rusbehandlingen gjør dette selv om de tror de kunne ha fått hjelp om de ble værende. Det er et av funnene i en studie fra døgninstitusjon i Møre og Romsdal.

Tidligere forskning om dropout i rusbehandling har vist sprikende resultater. Mange studier har fokusert på egenskaper ved pasienten (kjønn, alder, diagnoser, og så videre) fremfor å se på behandlingsrelaterte faktorer, det vil si innholdet i behandlingen som  tilbys pasienten.

- Med vår studie ønsket vi å finne ut hva pasienter selv oppgir som årsak til dropout, samt undersøke om bruddet var en impulsiv handling, sier psykiatrisk sykepleier Helga A.K. Ormbostad ved Avdeling for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, Klinikk for psykisk helse og rus.  

Studien ble gjennomført ved Molde behandlingssenter.

Ormbostad er førsteforfatter av artikkelen Investigating Patients’ Perceptions of Residential Substance Use Treatment. Is Drop Out a Deliberate or Impulsive Act? som er publisert i Journal of social work practice in the addictions. Med seg på laget har hun Eli Otterholt og Marianne Stallvik.

Helga A.K. Ormbostad

Forskerne utarbeidet et spørreskjema som var basert på spørsmål fra en tidligere undersøkelse om pasienterfaringer gjort av FHI, samt funn fra en tidligere gjennomført casestudie om dropout.

Nærmere 70% av dem som droppet ut i perioden 2012-2017 besvarte spørreskjemaet.

Pasientene fikk spørsmål om pasienttilfredshet, psykologisk belastning og opplevelsen av behandlingsrelaterte faktorer, blant annet deres opplevelse av behandlerkompetanse.

- Våre funn viste at en signifikant forhøyet flertall av dem som overveide dropout rapporterte flere utfordringer knyttet til behandlingsrelaterte faktorer. De droppet ut til tross for tillit til behandlernes kompetanse og tro på at de kunne ha fått hjelp om de hadde blitt værende i behandling, sier Ormbostad.

-  Vi fant også forhøyet psykologisk symptomtrykk hos dem som droppet ut. Et overveiende flertall av dropout forekom i tidlig fase av behandling, legger hun til.

Ikke en impulsiv handling

Cirka 66 prosent rapporterte aktive tanker om brudd i forkant av bruddet og hadde rapportert økt behov for tilgang til behandlere.

- Ut ifra de samlede resultatene foreslår vi at dropout i overveiende grad ikke skjer impulsivt. Det synes å være en kompleks handling basert på interaksjon mellom pasient og behandlingsmiljø. Det ser også ut til å være et resultat av overveielse og beslutning som vi som behandlere kan ha mulighet til å påvirke, påpeker Ormbostad.

I en fase der pasienten aktivt vurderer å bryte behandling vil det å se og møte vedkommende i sine behov kunne ha betydning for at behandlingen får et positivt utfall.