Former EUs spillpolitikk
Slik ble KORUS med på å forme EUs regulering av penge- og dataspill.

Publisert: 10 april 2025
Skrevet av: Kai Nygaard
Stian Overå i KORUS øst er en av 16 personer som ble invitert inn i Europarådets Pompidou-gruppe for å lage en anbefaling om hvordan EU bør regulere penge- og dataspill.
Det hele startet med en voksende bekymring blant medlemslandene i EU. Flere så de negative konsekvensene som penge- og dataspill på nett kan ha, og at det påvirker folkehelsen i bred forstand.
I 2023 bestemte EU seg for å nedsette en ekspertgruppe for online avhengighet. Via det norske Helse- og omsorgsdepartementet kom henvendelsen til KORUS øst, som ble spurt om å stille med en norsk representant i Europarådets Pompidou-gruppe. Stian Overå søkte, og ble godkjent.
Dermed ble fagrådgiveren fra KORUS øst plutselig en av 16 som skulle skrive en anbefaling om hvordan alle EU- og EØS-land bør forholde seg til regulering av penge- og dataspill.
Europarådets samarbeidsplattform
– Pompidou-gruppene er en del av Europarådets internasjonale samarbeidsplattform for rus- og avhengighetspolitikk. Gruppene arbeider for å utvikle, samle og systematisere kunnskapsbaserte retningslinjer og effektive tiltak innen rus og avhengighet, forteller Stian Overå.
Retningslinjene ble offentliggjort under konferansen «Lisbon Addictions» i oktober i fjor, og består av de to hoveddokumentene «Risks and Harms Associated with Online Gaming and Gambling» og «Policy Paper on Strategies and Regulatory Options».
Dypere forståelse av risiko og skader
Den første rapporten gir en dypere forståelse av risikoene og skadene som kan oppstå ved data- og pengespill, som påvirkning på mental helse, sosiale relasjoner og økonomi.
– Rapporten retter særlig oppmerksomhet mot barn og unge som sårbare grupper, og viser hvordan manipulerende designelementer som lootbokser og mikrotransaksjoner kan øke risikoen for avhengighetslignende atferd, forteller Overå.
En lootboks er i praksis en digital forundringspakke hvor innholdet først avsløres etter betaling – noe som gjør mekanismen sammenlignbar med et lotteri. Hvordan lootbokser reguleres, varierer imidlertid betydelig mellom landene. I Norge regnes de foreløpig ikke som pengespill, og omfattes dermed ikke av lotteriloven. I andre land, som Belgia og Nederland, har myndighetene vurdert lootbokser som en form for ulovlig gambling, og innført forbud.
– Dette viser hvor ulikt land vurderer slike mekanismer, og hvor stort behovet er for felles forståelse og koordinert regulering, forklarer Overå.

– Spillindustrien bør ta et større sosialt ansvar
Den andre rapporten retter seg mot politiske beslutningstakere. Den inneholder en rekke strategier og reguleringsforslag for å minimere skadevirkninger knyttet til data- og pengespill.
– Vi anbefaler blant annet tydeligere aldersgrenser, åpenhet rundt spillmekanismer, og krav til ansvarlig design. Målet er at brukerne skal forstå hva de blir eksponert for, og kunne ta informerte valg, forteller Overå.
Rapporten foreslår også at spillselskaper må tilby selvbegrensende verktøy, for eksempel muligheten til å sette egne grenser for tid- og pengebruk.
– Vi understreker behovet for bedre forbrukerbeskyttelse og mer koordinert regulering. Spillselskapene må ta et større sosialt ansvar, særlig overfor unge og utsatte grupper, sier Overå.
– Fra forskning vet vi at rundt fem prosent av spillerne står for omtrent halvparten av pengebruken i mange spill. Disse kalles ofte «hvaler», fordi de står for en uforholdsmessig stor del av inntektene i spilløkonomien. Det er en skjevfordeling som ligner det vi ser i pengespill, og som understreker behovet for strengere regulering og bedre beskyttelse av sårbare grupper, fortsetter han.
Kritisert for svartmaling
Etter at rapporten ble levert, reagerte en europeisk bransjeforening med en skriftlig klage.
– Rapporten fillerister spillindustrien litt, og de var ikke fornøyde. Industrien blir kritisert for flere forhold, som manipulerende design i spill rettet mot barn, bruk av en egen spillvaluta for å gjøre verdier abstrakte, og at mange spill maser om pengebruk, forteller Overå.
Bransjeforeningen hevder derimot at rapporten svartmaler en hobby som er viktig for barn og unge, og at den påfører stigma.
– Svaret vårt er at dette ikke handler om svartmaling, men om at forskning viser en tydelig sammenheng mellom eksponering for pengespillmekanismer i spill, som lootbokser, og økt risiko for pengespillproblemer senere i livet. Vi vet at slike mekanismer aktiverer mange av de samme psykologiske prosessene som i tradisjonelle pengespill, for eksempel forventning, belønning og impulsivitet.
Norge - et annerledesland
Overå, som for tiden er midt i et postdoktorprosjekt, forteller at Norges politikk på pengespillfeltet vakte særlig interesse i den europeiske ekspertgruppen.
– I motsetning til de fleste europeiske land har Norge et statlig pengespillmonopol og ikke en lisensmodell. I Norge er det kun statlig kontrollerte aktører som har lov til å tilby pengespill – først og fremst Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Overskuddet går til formål som idrett, kultur og frivillighet, forklarer han.
Mange andre europeiske land har i stedet valgt en lisensmodell. Det betyr at flere private selskaper, både nasjonale og internasjonale, kan søke om tillatelse til å tilby pengespill mot visse krav og avgifter. Disse markedene er ofte mer åpne og konkurransebaserte, men kan også gjøre det vanskeligere å koordinere regulering og beskytte sårbare grupper.
Samtidig mener Overå at det er behov for større samordning på tvers av land, særlig når det gjelder nye og uregulerte fenomener.
– Jeg mener det er på høy tid at Norge og andre europeiske land går sammen om tydeligere regulering, spesielt når det gjelder lootbokser og andre pengespillmekanismer i spill. Der har vi i Norge sittet litt på gjerdet for lenge, sier han.
Stian Overå er spent på hva som skjer i EU fremover.
– Vi som faggruppe kan naturligvis ikke bestemme noe politisk. Vi kan bare gi vår faglige anbefaling, avslutter han.
Stian Overå fra KORUS øst deltar i Europarådets Pompidou-gruppe (en ekspertgruppe) med ansvar for å lage anbefalinger for regulering av penge- og dataspill.
Bekymring i EU: Medlemslandene er bekymret for de negative konsekvensene av online penge- og dataspill, for folkehelsen.
Rapporter: To hoveddokumenter er blitt laget. Den første rapporten fokuserer på risikoer og skader ved dataspill og pengespill, spesielt for barn og unge. Den andre foreslår strategier som tydeligere aldersgrenser, åpenhet rundt spillmekanismer, og krav til ansvarlig design.
Felles regulering: Stian Overå etterlyser større samordning på tvers av land, spesielt for lootbokser og pengespillmekanismer.
(Faktaboksen er KI-generert og redigert av KORUS øst)
Relatert innhold
-
Pengespill
Behandling av spilleavhengighet har god effekt. KORUS tilbyr ressurser til hjelpeapparatet - blant annet til behandlere, veiledere og fastleger.
-
Gaming
For noen blir gaming altoppslukende og går på bekostning av mye annet i livet. KORUS tilbyr ressurser til for eksempel behandlere, skoleansatte og fastleger.
-
Spillradioen: En podkast om penge- og dataspill
Spillradioen er en podkast fra KORUS øst og Blå Kors, om ulike tema knyttet til spill, spillproblematikk og spilleavhengighet.
-
Tre om Spillstudiet
Vi spurte tre tidligere studenter om utbyttet av Spillstudiet: Ny jobb, styrket i politisk arbeid og bedre til å hjelpe, var blant svarene.
-
Spillradioen har passert 11 000 avspillinger
Idet Spillradioen er ute med ny episode, passerer podkasten totalt 11 000 avspillinger. Blå Kors er ny samarbeidspartner.
-
Spillradioen: Intervju med «pappa Ibelin»
Robert Steen er gjest i Spillradioen. Han er kjent som pappaen til «Ibelin», gutten som skapte seg et eget univers gjennom gaming.