Et nytt grep for bedre helse
Når fysiske plager feiltolkes som psykiske symptomer, kan konsekvensene bli alvorlige. Ved DPS Groruddalen, seksjon FACT, har et målrettet prosjekt avdekket skjulte sykdommer og bidratt til at flere får kartlagt og fulgt opp sin somatiske helse.

Publisert: 12 mai 2025
Skrevet av: Lava Dawood
Det hele startet med et avvik. En pasients forverrede tilstand ble feiltolket som psykisk betinget, men viste seg å ha en somatisk årsak. Dette ble starten på forbedringsprosjektet «Somatisk helse i farta».
Kvalitetsrådgiver i FACT Grorud, Mona Holtet, tok initiativ til en internkontroll for å undersøke om dette var et enkelttilfelle. Gjennomgangen viste at få pasienter ble kartlagt somatisk, og at mange hadde uoppdagede fysiske helseplager. Dokumentasjonen på oppfølging og behandling var mangelfull, og spørsmålet meldte seg: Hvorfor ble så få kartlagt?
Fra avvik til handling
En mulig forklaring kan være at mange pasienter i psykosespekteret, med eller uten rusutfordringer, har vansker med å følge opp et tradisjonelt poliklinisk tilbud, som å møte til time og gi beskjed ved forfall. For å nå disse pasientene ønsket FACT Grorud å teste ut en mer fleksibel arbeidsform. Målet var å øke andelen kartlegginger, og samtidig sørge for bedre oppfølging og behandling av somatisk sykdom.
Et forbedringsteam utviklet tiltaket «Somatisk helse i farta». FACT Grorud ble pilot, og sommeren 2024 var de i gang. De etablerte rutiner for kartlegging, opprettet egne somatiske notater i DIPS, skaffet el-sykler og bil, og pakket ryggsekken med nødvendig utstyr.
Prosjektet har hatt to hovedmål: å avdekke somatisk sykdom og sikre behandling, og å tilpasse tilbudet til pasientenes behov. Kartleggingen gir innsikt i hva pasientene trenger, og gjør det mulig å forebygge livsstilssykdommer og bidra til økt levealder. I tråd med FACT-metodikken, men med tydelig lokal forankring, møter teamet pasientene der de er.

E-læring gir faglig løft
Som en del av forbedringsarbeidet tok teamet i bruk det digitale kurset Somatisk helse og rus fra KORUS. Kurset gir en innføring i temaer som traumer, rus og somatiske/kroppslige helseplager.
– Vi synes filmene var både opplysende og inspirerende. De ga oss et felles utgangspunkt og var spesielt nyttige for teammedlemmer uten helsefaglig bakgrunn, forteller Kari Eng.
Kurset er delt inn i korte moduler med temaer som hud, nyrer, lunger, lever, hjerte, tannhelse og ernæring. Hver leksjon inneholder også refleksjonsoppgaver og eksempler fra praksis, og kan gjennomføres både alene og i fellesskap.
– Kunnskap om somatisk helse er viktig innen rus- og psykisk helsefeltet. Derfor har vi løftet frem somatisk helse på FACT sine nettverkssamlinger og oppfordrer teamene til å gjennomføre kurset for å kunne hjelpe målgruppen best mulig, sier Sara Anne Warhuus, som er prosjektleder for FACT i KORUS.
- Utviklet av KORUS for å styrke kompetansen hos ansatte i møte med personer med rusutfordringer
- Øker bevissthet om fysiske helseplager som ofte overses i rus- og psykisk helsefeltet
- Gir ansatte verktøy til å gjenkjenne symptomer og veilede brukere mot riktig helsehjelp
Behandling på pasientens premisser
Personer med alvorlig psykisk lidelse og rusutfordringer lever i snitt 15-20 år kortere enn resten av befolkningen. Mange sliter med dårlig ernæring, lite fysisk aktivitet og manglende kontakt med helsetjenestene. Ofte oppsøker de ikke fastlege eller sykehus før det er for sent.
– Mange av våre pasienter har liten eller ingen kontakt med egen kropp. De strever med å gjenkjenne fysiske plager og søker sjelden behandling. I tillegg har mange dårlige erfaringer med helsetjenesten fra før, sier Kari Eng, seksjonsleder ved FACT Grorud.
For å nå disse pasientene valgte teamet å ta helsehjelpen hjem til dem. De testet ut en ny arbeidsform: kartlegging og oppfølging hjemme hos pasienten.
I ryggsekken har de med seg nødvendig utstyr og kan utføre alt fra blodtrykksmåling og blodprøver til vurdering av ernæring, fysisk funksjon og enkelt sårstell. Når undersøkelser må gjøres på klinikk, som for eksempel EKG (hjerteundersøkelse), følger teamet pasienten dit eller bistår med transport. Denne oppsøkende arbeidsformen legger til rette for tettere samarbeid med fastleger, spesialisthelsetjeneste og øvrige tjenester i bydelen.

Målinger som viser vei
For å evaluere fremdriften har teamet gjennomført flere internkontroller underveis i prosjektet. Ved oppstart viste den første gjennomgangen at hele 80 prosent av pasientene ikke var kartlagt. Denne første målingen ble utgangspunktet for videre innsats.
Etter første kontroll økte andelen kartlagt betraktelig, og ett år etter viste den andre kontrollen videre fremgang. Hjemmevurderingene har spilt en nøkkelrolle i denne utviklingen.
– Forbedringsarbeid uten måling er sjeldent nyttig. Derfor er det viktig å følge utviklingen tett. I tillegg til målinger og forbedringsteam har vi brukt undervisning, hatt kick-off og arrangert fagdag med fokus på somatiske plager ved psykiske lidelser for å forsterke implementeringen, sier Mona Holtet, som bidrar med systematisk journalgjennomgang og dokumentasjonsarbeid.

Grafen viser andel pasienter som var kartlagt somatisk ved tre målepunkter: ved prosjektstart (baseline, våren 2024), første kontroll høsten 2024 og andre kontroll våren 2025.
Endringer som redder liv
Forbedringsarbeidet har allerede gitt tydelige resultater. Flere pasienter har fått kartlagt helsen sin, og teamet har avdekket sykdommer som tidligere gikk under radaren, som kronisk diabetes, feilernæring og nedsatt hørsel.
– Vi har blitt bedre til å fange opp kroppslige symptomer som i verste fall kunne blitt ignorert fordi vi hadde psykiatribrillene på, sier Kari Eng.
"Vi har blitt bedre til å fange opp kroppslige symptomer som i verste fall kunne blitt ignorert fordi vi hadde psykiatribrillene på."
Prosjektet gjør at det somatiske perspektivet blir en naturlig del av behandlingen. Det etableres nye vaner og rutiner i praksis, og hele teamet blir mer bevisste på fysiske symptomer.
– Det er viktig med kompetanse på somatisk helse i psykiatrien. Vi må klare å plukke opp utsagn som kan virke som ordsalat, men som egentlig peker på noe fysisk, sier Nora Eyde Nielsen, teamleder i FACT Grorud.
Hun understreker også hvor viktig det er å forstå hvordan personer med alvorlige psykiske lidelser opplever smerte:
– Tannhelseproblemer kan for eksempel føre til økt aggresjon. Har man vondt, øker også risikoen for vold.
Resultatene handler ikke bare om tall, de vises også i pasientenes hverdag.
– En av våre pasienter åpnet tidligere ikke døren for noen. Nå tar hun oss imot ukentlig og har til og med begynt å handle selv. Det viser hvor viktig det er å bygge tillit og jobbe langsiktig, sier Eng.

Veien videre
Andelen pasienter som får kartlagt sin somatiske helse har økt betraktelig, og FACT Grorud ser allerede at den nye tilnærmingen gir gode resultater.
– Dette handler om å gi folk et bedre og lengre liv. Vi bidrar til å oppdage sykdom, følge opp helsetilstanden og legge til rette for at flere faktisk får hjelpen de trenger. Det er det viktigste for oss, sier Kari Eng.
Det som startet med et avvik, har utviklet seg til et målrettet og systematisk arbeid for å sikre at mennesker med alvorlige psykiske lidelser også får ivaretatt sin fysiske helse. Med konkret innsats, nye arbeidsformer og tett samarbeid har FACT Grorud vist at det nytter å gjøre noe - og at små grep kan få stor betydning. Arbeidet deres kan være et eksempel til etterfølgelse for andre team og tjenester som ønsker å løfte somatisk helse for en pasientgruppe som altfor ofte faller mellom systemene.
Relatert innhold
-
Digitalt kurs i somatisk helse og rus
Dette kurset skal gi ansatte som jobber med personer med rusutfordringer mer kunnskap om somatisk helse.
-
ACT og FACT
ACT og FACT er behandlingsmodeller som skal gi helhetlige, koordinerte og oppsøkende tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser.
-
Husker vi på somatikken?
Rusmiddelbruk kan ofte maskere sykdom, men i en travel hverdag husker vi ikke alltid på å spørre om helsen. Bydel Grorud har tatt i bruk e-læringsprogrammet "Somatisk helse og rus".