Et løft for fritidsklubbene

Fritidsklubbene i Norge får et løft med 270 millioner kroner. «Fritidsklubbløftet» skal etablere nye klubber, forbedre eksisterende tilbud og gi klubbansatte et kompetanseløft. 

Høsten 2024 mottok Ungdom og Fritid 270 millioner kroner fra Gjensidigestiftelsen for å jobbe med å utvide og styrke landets fritidsklubbtilbud; «Fritidsklubbløftet». Fritidsklubber og åpne møteplasser er sentralt i helsefremmende og forebyggende arbeid, som er et av fokusområdene i KORUS.

Vi tok en prat med prosjektleder Ada Eidshagen Menne, for å høre om status så langt og planer for det kommende året. 

Bevilget midler til forskning

Følgeforskningen skal gjennomføres av Velferdsforskningsinstituttet NOVA og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet sammen med Institutt for samfunnsforskning (ISF). Dette er helt i tråd med anbefalinger på kunnskapsbasert forebyggende arbeid, som KORUS jobber med å spre gjennom opplæring i bruk av en europeisk håndbok om evidensbasert rusforebyggende arbeid (EUPC). En forbilledlig måte å utvikle fritidsfeltet på - med fokus på hva som faktisk virker.

Barn og unge er også hørt

Som en del av kunnskapsbasert praksis, har Ungdom og Fritid allerede gjort et godt stykke arbeid når det gjelder brukermedvirkning. Forprosjektet til satsingen har jobbet systematisk og grundig med å få frem stemmene til barn og unge som skal bruke fritidsklubbene, blant annet ved bruk av ressursgrupper. Innspill fra ungdommene, sammen med innspill fra forskere, klubbansatte, organisasjoner, politikere, embetsverk, stiftelser og flere, utgjør det faglige grunnlaget for utviklingen av den nye satsingen.  

Hvordan jobber dere med brukermedvirkning i satsingen nå – utover det gode arbeidet dere gjorde i forprosjektet? 

– I prosjektet skal prosjektteam og forskerteam jobbe med ungdommer ved en rekke fritidsklubber, og det stilles krav om at ungdom skal medvirke i etableringen av alle klubber som finansieres av prosjektet.  

For at prosjektet skal ha størst effekt er det helt sentralt at barn og unge som er brukerne av klubbene får ha en tydelig stemme - også inn i arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget, ansattkompetansen og rammevilkårene for klubb. Slik kan vi sikre at ungdom får tilbud de faktisk ønsker å benytte seg av.

Klubbansatte ser på ungdom som en ressurs og setter relasjonsbygging og medvirkning i fokus, og derfor har vi et godt utgangspunkt til å få til dette på en god måte.

GLADE FOR MIDLER: Unge og fritid representerer 2.500 ungdomsarbeidere. Foto: Morten Fredriksen, Ungdom og fritid

Planer for ti år fremover 

Fritidsklubbløftet skal etter planen bestå av prosjekter med lik målsetting, men med ulik størrelse og tematikk, og har et tidsperspektiv på ti år. Siden prosjektarbeidet ble igangsatt i august 2024, har Ada og resten av gjengen på Ungdom og fritid kommet godt i gang med arbeidet: 

– Siden oppstart har vi fokusert på kompetanseheving, interne ansettelser og planlegging. Det betyr at vi ikke har delt ut noen midler til etablering av fritidsklubber ennå, men vi går i gang med dette i sommer. Forskerteamet fra ISF, AFI og NOVA hjelper oss med å utvikle tildelingskriterier, slik at vi kan lære mest mulig fra de første etableringene – kunnskap som igjen kan brukes til å sikre at fremtidige etableringer går lettere.

Et høyt verdsatt bidrag til et felt som ikke er lovpålagt

I en tid med trang kommuneøkonomi der det kuttes på det ikke-lovpålagte tilbudet, er det ekstra viktig med satsinger som støtter oppunder fritidstilbudet for barn og unge. På samme måte som den nasjonale satsingen på oppsøkende arbeid er et viktig bidrag til å løfte det oppsøkende arbeidet, er fritidsklubbløftet nødvendig for å bevare og styrke arbeidet med fritidsklubber når kommunene står i en vanskelig økonomisk situasjon. Både oppsøkende arbeid og fritidsklubber er sentrale deler av kommunenes helsefremmende og forebyggende tiltak for barn og unge. 

– Denne satsningen er sårt trengt for klubbfeltet. I prosjektet skal vi etablere 25 klubber, styrke ansattkompetansen til 200 klubbansatte og styrke kvaliteten på 250 fritidsklubber. Det vil ha en umiddelbar effekt for ungdommene som nås, men ambisjonen for prosjektet er mer langsiktig enn som så. I arbeidet med å etablere, styrke kompetanse og kvalitet skal vi utvikle ressurser og innhente data på effektene av å styrke feltet på en kunnskapsbasert og helhetlig måte.  

Ungdom og fritid ønsker å vise de positive effektene fritidsklubb har på unges helse, inkludering, medborgerskap og opplevelse av mestring, og derfor på samfunnet som helhet. På sikt er målet at staten lovfester fritidsklubb og bevilger midlene feltet trenger på statsbudsjettet, og at flere kommuner forankrer fritidsklubb i sine lokale planer og budsjetter.  

– Sagt på en annen måte håper vi at prosjektet kan bidra til å bedre feltets rammevilkår ved å reversere trenden med kutt og nedleggelser. 

Hvordan ser veien videre ut – hva er ambisjonen for 2025? 

– I 2025 skal vi få til mye spennende! Vi skal rekruttere tre pilotkommuner til prosjektet som vil fungere som en slags "læringslab". Vi skal begynne å dele ut midler til våre medlemmer, som skal gå til kompetansehevende tiltak, etablering og andre kvalitetsstyrkende tiltak. Og vi skal begynne å utvikle kursmateriell, en lokalpolitisk forankringspakke og kvalitetskriterier for feltet, avslutter Ada Menne.

Fritidsklubber og KORUS 

Fritidsklubber og åpne møteplasser er knyttet til folkehelse og forebygging i KORUS sitt oppdrag, der inkludering, brukermedvirkning og utjevning av sosial ulikhet er sentrale elementer. Vi heier på fritidsklubbløftet, og håper å kunne bidra med kompetanseheving og veiledning der det måtte trengs.