Bak murene: Helseteamet som står i det umulige

Mellom rusutfordringer, isolasjon og strenge sikkerhetstiltak står helseteamet i Oslo fengsel i en daglig kamp. KORUS gir veiledning og hjelp med å håndtere presset.

I Oslo veileder KORUS et lite, men sammensveiset team, som gir innsatte oppfølging og helsehjelp mange av dem aldri har fått tidligere.

Hver dag møter teamet innsatte med ulike helseutfordringer, og i et høysikkerhetsfengsel krever jobben både faglig styrke og mental robusthet.

For å håndtere presset får de veiledning fra KORUS Oslo, en støtte de setter stor pris på.

– Veiledningen gir oss mulighet til å drøfte problemstillinger og lufte utfordringer. Vi får tid til å reflektere over hva vi gjør, og det bidrar til at vi står enda sterkere sammen som team, forteller Ann Kristina Reppe, sykepleier ved Helsetjenesten i Oslo fengsel.

Camilla Bordevich fra KORUS Oslo, som veileder teamet hver tredje uke, beskriver dem som usedvanlig sterke og sammensveisede:

– Det er ikke ofte jeg får veilede en tjeneste som fungerer så godt, passer på hverandre og er så robust med tanke på hva de står i, sier hun.

Til tross for krevende forhold er teamet preget av høy profesjonalitet, tett samarbeid og en sterk felles forståelse for oppdraget sitt. Sammen skaper de et støttende arbeidsmiljø, der humor og faglig fellesskap hjelper dem med å stå i de krevende situasjonene de møter daglig.

VEILEDNING: Camilla Bordevich fra KORUS Oslo veileder teamet hver tredje uke.

En dag med fengselshelsetjenesten

Arbeidsdagen starter med utdeling av medisiner til innsatte som mottar legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Deretter samles teamet til morgenmøte, hvor dagens oppgaver fordeles. Noen trenger sårstell etter en slåsskamp. Andre må få medisiner eller injeksjoner. Noen må henvises til psykolog, og det er ofte innsatte i akutt krise som må følges opp.

I tillegg går det mye tid til samarbeidspartnere for å sikre oppfølging utenfor fengselet. Det må tas blodprøver, journaler må skrives, og teamet må stadig håndtere nye utfordringer.

– Ingen dag er lik. Vi er et team med høy kompetanse og har lav terskel for å diskutere utfordringer. Arbeidet er både spennende og givende, forteller Reppe.

GODT SAMHOLD: Faglig fellesskap og humor hjelper teamet med å stå i situasjonene de møter daglig. Ann Kristina Reppe og Magnus Karlsen er to av de som jobber i helseteamet i Oslo fengsel.

Når sikkerhet trumfer helse

Rusbruk er en stor utfordring i fengselet. Narkotika kastes over murene, skjules på kreative måter, smugles inn og "deales" internt. Dette gjør det vanskelig å gi riktig behandling og skaper en uforutsigbar hverdag for både innsatte og ansatte.

I tillegg til rusproblematikken er isolasjon en fast del av fengselshverdagen. Innsatte kan holdes adskilt fra fellesskapet av flere ulike grunner, enten som en straffereaksjon eller fordi de vurderes som en fare for seg selv eller andre.

– Isolasjon er langt fra helsebringende, men sikkerheten trumfer dessverre ofte de helsemessige vurderingene, sier Reppe.

Hun forteller at sikkerhetscelle ofte brukes på innsatte som egentlig burde vært innlagt i det psykiske helsevernet:

– De som havner på sikkerhetscelle er ofte personer vi mener ikke burde vært i fengsel i det hele tatt. Hvis noen driver med aktiv selvskading og det psykiske helsevernet ikke vil ta dem imot, ender de her.

Sikkerhetscellen er et nakent rom med kun en madrass, en luke til matbrett i veggen og et hull i gulvet som toalett. Her plasseres innsatte som utgjør en umiddelbar fare for seg selv eller andre - ofte personer med alvorlige psykiske lidelser eller de som utøver selvskading. Cellen brukes også for innsatte med voldelig eller uforutsigbar atferd, der sikkerhetshensyn krever isolasjon.

– Det er ikke en helsefremmende løsning, men på grunn av manglende ressurser finnes det få alternativer, sier Reppe.

KASTES OVER MURENE: Narkotika kastes over murene, skjules på kreative måter, smugles inn og "deales" internt.

Mer bemanning, bedre rehabilitering

Til tross for et sterkt fagmiljø, tett samarbeid og gode tilbud, er det én faktor som stadig setter en stopper for det viktige arbeidet i fengselet: mangel på bemanning.

– Hvis de innsatte skal komme ut som bedre mennesker og ikke verre, kan vi ikke skru igjen krana på ressursene, sier Magnus Karlsen, som også jobber i helsetjenesten. Han peker på at det finnes gode tilbud i fengselet, men at de ofte ikke kan gjennomføres på grunn av lav bemanning.

– Tilbudene er der, men uten nok bemanning blir de ikke prioritert. Fengselet har programmer for skole, jobb og aktiviteter, men ofte må slike tiltak settes på vent fordi det rett og slett ikke er nok folk til å gjennomføre dem, sier Karlsen.

Selv om fengselets helsetjeneste gjør sitt beste med ressursene de har, er det klart at flere ansatte ville gjort en stor forskjell. Både kriminalomsorgen og fengselshelsetjenesten trenger økt bemanning for å sikre at innsatte får den oppfølgingen de trenger - ikke bare for å komme seg gjennom soningen, men for å ha en reell sjanse til å skape en bedre fremtid når de løslates.

LUFTEGÅRD: En av fengselets luftegårder sett utenfra.

Samhandling for bedre løslatelser

I tillegg til veiledning fra KORUS Oslo, er det tverrfaglige samarbeidet i fengselet også styrket gjennom Samhandlingsforum. Her møtes helsetjenesten, kriminalomsorgen, ruspoliklinikken, psykiatrisk poliklinikk og andre instanser for å planlegge gode løslatelser.

– Isolasjon, rus og manglende oppfølging etter løslatelse er ikke en god oppskrift for rehabilitering. Samhandlingsforum gir oss mulighet til å finne gode løsninger for innsatte slik at de har en plan når de løslates, sier Reppe.

Gjennom tett samarbeid og kontinuerlig veiledning jobber Helsetjenesten i Oslo fengsel for å gi innsatte den helsehjelpen de trenger - både bak murene og når de en dag skal ut i samfunnet igjen.

– I den krevende hverdagen ansatte i fengsel står i er det desto viktigere å møte de man veileder der de er, være åpen og lyttende. Dette teamet samarbeider allerede svært godt. Min oppgave blir å stille åpne spørsmål som skaper mer refleksjon slik at de kan bli enda bedre i det de holder på med, avslutter Bordevich.