Sverre Nesvåg om framtiden: – Vi går tom for folk før vi går tom for penger

– Hvis du skal tenke langt fram i tid og tenke på hvordan ting kan utvikle seg, så må du først bli opptatt av hva som er situasjonen i dag og hvilke drivkrefter vi har rundt oss som kan påvirke utviklingen. Disse drivkreftene trekker i ulike retninger, og da blir det store spørsmålet hvilken av dem som får størst innflytelse framover. Jeg skal ikke mene noe om hvordan rusfeltet blir, men jeg kan godt tro noe om hvilke krefter som påvirker utviklingen, sier rusforsker Sverre Nesvåg.

I år er det 20 år siden rusreformen kom og 20 år siden opprettelsen av Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). Mye har skjedd i løpet av disse 20 årene, og enda mer kommer nok til å skje i løpet av de neste 20. Under årets STARUS-konferanse ble Nesvåg derfor utfordret til å si noe om nettopp dette.

Han mener det interessante med de nevnte drivkreftene er at vi er veldig oppmerksomme på noen av dem, mens andre går helt under radaren.

– Jeg siterer alltid filosofen Nietzsche når det kommer til disse tingene, og han sa: Store forandringer kommer på kattepoter. Det betyr at de største forandringene er de som kommer så stille at vi nesten ikke aner at det er noe på gang, sier Nesvåg.

Pårørendearbeid og frivillighet

Nesvåg mener det er flere faktorer som på ulikt vis kommer til å påvirke utviklingen av fremtidens rusbehandling. En av dem er knyttet til hjelpeapparatet og menneskene som jobber der.

– Det er én setning som er viktigere enn alle andre når vi snakker om hjelp, støtte, bistand, tiltak og behandling: Vi kommer til å gå tom for folk før vi går tom for penger. Hvis vi skal snakke om ett forhold som dreier seg om selve hjelpesystemet, så er det nok den setningen som har størst innflytelse på hva slags utvikling vi får. Det blir fortere mangel på folk enn på penger. Og det er fordi vi ikke produserer nok folk og fordi vi ikke utdanner nok folk, sier Nesvåg.

Når det snakkes om «folk» snakkes det stort sett om betalte, fagutdanna folk. Men hva med de som ikke får betalt – de pårørende og de frivillige?

– Pårørendeposisjonen må forandre seg. Og den kommer til å forandre seg innen vårt felt, selv om det er en komplisert problematikk. Innen vårt felt er det absolutt ikke lett. Pårørende er en komplisert ressurs hvis vi skal bruke dem til å hjelpe den som har problemet, og noe av det vi er nødt til å tenke på er at pårørende selv har behov for hjelp, sier han.

Når det gjelder frivillige mener Nesvåg at rusfeltet har en fantastisk styrke, fordi det lenge har vært en ganske aktiv tenkning rundt frivillighet.

– Så kan det hende vi har tenkt for snevert eller feil i hvilken rolle de skal spille, men her er det garantert noe som vil bli påvirket av at det mangler folk, sier Nesvåg.

Legemidler og rusmidler

En annen viktig faktor Nesvåg trekker fram er mer substitusjonslegemidler og andre medikamenter.

– Vi har vært vant til at substitusjon betyr LAR-legemidler for opioidavhengige, men nå er det også i gang forskning rundt substitusjon på sentralstimulerende. Når du får legemidler som skal erstatte rusmiddelet, så blir det fort at legemiddelet blir en blanding av rusmiddel og legemiddel – alt etter hvem som bruker det og hvordan. Du får en utvikling med tanke på hvordan midlene brukes som påvirker hele apparatet, sier Nesvåg.

En radikal påvirkning på rusfeltet

Nesvåg beveger seg deretter videre til rusmiddelbrukerne selv, og om hvordan større ulikheter, sårbarhet og utenforskap er med på å drive etterspørselen opp.

– Vi kan snakke om det i det uendelige, at det er «gale» at det utvikles større økonomiske og sosiale forskjeller i vårt samfunn og verden. Men det er som en dampveivals som ruller og går, og jeg ser ikke noen skikkelig kraft som kan klare å stoppe utviklingen, sier han.

Forskeren mener alle forsøk på å utjevne ulikheter og utenforskap møtes av motkrefter umiddelbart.

– Er det noe jeg er overbevist om så er det at dette kommer til å ha en ganske radikal påvirkning på rusfeltet. Det er bare å se til andre land der dette har gått enda lenger hvor det sosiale og økonomiske forfallet er ekstremt. Og de menneskene som havner i sånne situasjoner, hvor de er utenfor eller har varige økonomiske problemer, de vil alltid være i en ekstremt sårbar situasjon, sier han.

Den biologiske sårbarheten er én ting, men hvis man også legger til de psykiske konsekvensene av å være i en sårbar situasjon, så får man en voldsom miks, mener forskeren.

– Hvis vi kan være enige om at vi ser en utvikling mot større sosial og økonomisk ulikhet, så må vi med stor sannsynlighet kunne si at det får konsekvenser for rusmiddelbruken i samfunnet. Det ville vært veldig merkelig hvis det ikke var sånn, sier Nesvåg.

– Dette er utviklingstrekk vi er nødt til å ta innover oss, legger han til.

Kokain, krig og konflikt

Det neste punktet Nesvåg tar opp handler om markedene; om produksjon, distribusjon, markedsføring og produktutvikling. Han anbefaler alle å lese FNs «World drug report». Selv har han fulgt med på den, og for en tid tilbake sammenlignet han den nyeste rapporten med en fem år gammel rapport.

– I den gamle rapporten var det som forventet: De går gjennom markedet og utviklingstrekk når det kommer til cannabis, heroin og kokain – alt som er illegalt. I den nyeste rapporten er det derimot en lang introduksjon som snakker om krig, konflikt, klimaendringer og alle disse forholdene som nå skaper radikale endringer i hele markedssystemet. Dette skjer ekstremt fort, og enkelte land får det i trynet så det smeller, sier Nesvåg, og trekker blant annet fram kokain-situasjonene i Equador, Nederland og Belgia.

– Kokain er en av de krig-, konflikt- og klimadrevne markedene som er helt ekstreme, legger han til.

Som å gå fra øl til brennevin

Også cannabis og cannabismarkedet er i en voldsom endrings- og transformasjonsprosess, forklarer Nesvåg.

– Når tyskerne nå legaliserer sier de at de tillater at folk dyrker sin egen cannabis. De la til og med stor vekt på det. Hvorfor? For hvor pokker skal det komme fra ellers?, spør han.

– Canadierne trodde de skulle lære av vinmonopolene til Norge og Sverige, så de har satt opp salg av cannabis via monopol. Men det har ikke fungert så bra, fordi de hele tiden konkurrerer mot alternative selgere. Det er alltid markedene som rår, legger Nesvåg til.

Cannabismarkedet for øvrig er vanskelig å si noe om, mener forskeren. Det han derimot sier er helt sikkert er at det er mye hjemmeproduksjon og en ny type industri. Cannabis er kanskje også det rusmiddelet som har størst potensial til å få en type bruk som ligner mer på alkohol, sier han.

– Det som skjer når stadig flere bruker et stoff er at du får flere brukere som er minst sårbare, men du får også stadig flere som får trøbbel med det. Spesielt når stoffet går fra 5 til 35 prosent THC. Det er jo som å gå fra øl til brennevin, sier Nesvåg.

– Det er noen paralleller her som gjør at jeg er overbevist om at cannabis kommer inn på en måte som gjør at hjelpesystemet må spørre seg: Hva kjennetegner brukerne? Hvem er de og hva slags hjelp er de interessert i å ta imot?, legger han til.

Nesvågs siste punkt handler om regulering.

– Vi vet at grunnen til at det går så bra med de fleste av oss, selv om vi bruker rusmidler, hovedsaklig er to ting: De fleste av oss er i en livssituasjon som gjør at vi ikke får den voldsomme «driven» etter å bruke dette stoffet. Det andre er at vi har systemer og relasjoner rundt oss som hele tiden minner oss på hva som er rett og galt å gjøre. Vi minnes på det kontinuerlig i alle våre omgivelser – blant venner, familie og på arbeidsplassen. De fleste gangene er dette normsystemer som holder oss i skinnet, men så er det jo også noen som ikke holdes i skinnet, sier han.

– Det som er veldig uklart når det kommer til lovreguleringen er spørsmål knyttet til markedsføring. Hva slags markedsføring kommer til å bli tillatt? Hvordan blir omsetningssystemet? Hvordan skal man klare å regulere sånne markeder?, spør Nesvåg.

Rusforskeren understreker igjen hvor viktig det er å tenke helhetlig hvis man vil prøve å se fram i tid.

– Det største problemet når det kommer til å spå framtiden er at folk bare snakker om rusbehandlingen i dag og hvordan de tror den kommer til å utvikle seg, men de glemmer alle faktorene som kan være med å påvirke. Det har en enorm innflytelse, sier han.