– Rusfrihet er ikke en utopi

Randi Mobæk frykter at målet om rusfrihet har kommet i skyggen av fokuset på skadereduksjon. Hun mener vi må fortsette å framsnakke rusfrihet. 

Randi Mobæk, avdelingssjef for Avdeling for rus og avhengighetsbehandling (ARA)
20 ÅR FRAM I TID: Randi Mobæk, avdelingssjef for Avdeling for rus og avhengighetsbehandling (ARA), delte sine tanker rundt framtidens rusbehandling under årets STARUS-konferanse. Alle foto: Tone Helene Oskarsen

Under årets STARUS-konferanse i Stavanger var temaet: Hvordan blir framtidens rusbehandling? Randi Mobæk, avdelingssjef for Avdeling for rus og avhengighetsbehandling (ARA) ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS), var en av innlederne som fikk dele noen tanker rundt dette og om hvordan hun tror TSB vil se ut om 20 år.

– Rusfrihet er ikke en utopi. Det kan synes som om skadereduksjonsperspektivet er rådende og at målet om rusfrihet har kommet i skyggen. Jeg synes ikke vi skal gi opp det som et mål. Vi vet at folk får bedre psykisk, somatisk og sosial helse- og livssituasjon, så ikke gi opp å framsnakke rusfrihet, sier Mobæk.

Alle trenger en venn

Videre tok hun for seg sosiale behov, og hvordan dette blir viktig i framtidens TSB.

– Ensomhet er en av de viktigste årsakene til at folk ikke mestrer å komme ut av rusmiljøer. Det må vi ta på alvor. Selv om flere er aktive på sosiale medier, så trenger alle en venn, en nabo, minst én trygg relasjon. Folk trenger et sosialt fellesskap. De trenger å føle og oppleve at de er en del av en vennegjeng eller et kollegafellesskap, sier Mobæk.

Ensomhet er en av de viktigste årsakene til at folk ikke mestrer å komme ut av rusmiljøer

Hun mener det er viktig å bygge på disse sosiale behovene når vi lager framtidens tilbud.

– Kanskje vi skal inkludere mer i framtidens rusbehandling og bygge et inkluderende fellesskap på veien til et selvstendig liv, sier hun.

ARA-lederen tror også familie og nettverk- og pårørendearbeid kommer til å bli viktigere i tiden framover, og sier at det å være i en relasjon til noen er helt nødvendig.

– Å lære folk hvordan de skal forholde seg til hverandre med respekt og likeverd vil være livsnødvendig kunnskap for enkeltindivider og samfunn.

En pille mot alt som er ille

Under sitt innlegg understreket hun også viktigheten av normalitet og det å ha noe å gå til, og i tillegg stilte hun spørsmål rundt bruk av medikamenter.

– Troen på at det finnes en pille mot alt som er ille lever i beste velgående, sier avdelingssjefen.

– Hvem er driverne i et slikt regime? Pasientene eller den farmasøytiske industrien? Er det bra å fortsette med reseptorblokkere eller skal vi heie mer fram de medikamentfrie behandlingstilbudene?, fortsatte hun.

Andre faktorer Mobæk adresserte var vold og traumer, og hun mener vi er nødt til å øke fokuset på å forebygge vold og undertrykking - både tidlig i alder og tidlig i forløp - slik at psykiske vansker og rusavhengighet ikke går i arv.

Mer lavterskel- og drop in-tilbud

Mobæk sier at vi i tiden framover må forberede oss på at målgruppene våre blir mer forskjellige og at det bør utvikles mer differensierte behandlingsmenyer – både for unge, eldre, familier og pårørende, i tillegg til kjønnsspesifikke, individuelle og digitale tilbud.

Empati, relasjoner og å gjøre folk engasjert i sin egen endringsprosess er noe av betingelsen for å få ting til

Hun tror også at folk trenger en lettere tilgjengelighet av tilbud.

– Mer lavterskel. Flere drop in-tilbud. Det gir økt fleksibilitet og pasienter kan henvende seg selv, sier hun.

Til slutt sier Mobæk at vi i framtiden må løfte fram at behandling nytter, slik at vi opprettholder håpet både for ansatte og pasienter.

– Empati, relasjoner og å gjøre folk engasjert i sin egen endringsprosess er noe av betingelsen for å få ting til, sier Mobæk.

Publisert: 2. apr. 2024 Av: Tone Helene Oskarsen