Kognitive vansker: Det usynlige handikapet

Tekst: Ellen Kyrdalen - ansvarlig for Brukerplan ved KORUS øst, og Atle Holstad (pensjonert brukerplanansvarlig). Foto: Ryoji Iwata (Unsplash)

Kognisjon (fra latin: Cognito / erkjennelse) handler kort fortalt om å ta imot og bearbeide informasjon via sanseinntrykk. Kognitive funksjoner er viktige for å fungere slik vi selv og andre forventer.

Gjennom vårt arbeid med mennesker som sliter med rus og psykiske helseproblemer, er vi kjent med at mange har store utfordringer på grunn av kognitive vansker. Dette har blitt enda mer aktualisert gjennom vårt arbeid med Brukerplan.

Rus og stress påvirker

Rus og stress er faktorer som kan påvirke den kognitive funksjonen. Tidlig debut med rusmidler kan føre til forverring av kognitive vansker. Samtidig er det i mange tilfeller slik at det er ulikt hvor raskt den kognitive funksjonen bedrer seg etter en periode med rusfrihet.

Begrepet «De små skritts metode» har vi hentet fra Merete Glenne Øie, spesialist i klinisk nevropsykologi. Hun beskriver hvordan behandlingen til denne pasientgruppen bør tilpasses og fremhever viktigheten av å kartlegge kognitiv funksjon og ikke sette i gang med for mange ting på en gang.

Vanlige utfordringer blir mer krevende

Kognitive evner er de hjernebaserte ferdighetene vi trenger for å utføre både enkle og komplekse oppgaver. Kognitive evner betegner prosesser som persepsjon, tenkning, læring, problemløsing og oppmerksomhet. Når kognisjon blir vanskelig, kan det gå ut over evnen til å mestre vanlige utfordringer knyttet til jobb, skole og kontakt med andre mennesker.

Kognitive vansker er ikke det samme som nedsatt evnenivå eller intelligens som måles ved hjelp av tradisjonelle IQ-tester. Noen ganger vil evnenivået være intakt, selv om for eksempel oppmerksomheten og evnen til innlæring er redusert. Kognitive vansker er knyttet til problemer med en rekke funksjoner vi bruker i det daglige, som hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og planlegging. Ulike grader av kognitive vansker, kanskje spesielt med hukommelse, påvirker ens selvfølelse og hva slags aktiviteter man engasjerer seg i.

Verktøyet Brukerplan

Brukerplan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget av tjenestemottakere med rusproblemer og/eller med psykiske helseproblemer. En viktig del av kartleggingen beskriver mottakernes daglige fungering på åtte levekårsområder: boligsituasjon, meningsfull aktivitet, økonomi, fysisk helse, psykisk helse, rusmiddelbruk, sosial fungering og sosialt nettverk.

Brukerplan årsrapport for 2019 består av nasjonale tall som baserer seg på 152 kommuner som kartla i 2019, og 106 kommuner som kartla senest i 2018.

• 257 kommuner kartla i alt 22 404 tjenestemottakere med rusproblemer, med eller uten psykisk helseproblemer. 
• 248 kommuner har kartlagt 36386 tjenestemottakere med kun psykisk helseproblemer.
• En andel på 22 prosent av mottakere med rusproblemer, og 17 prosent av mottakere med kun psykiske helseproblemer har kognitive vansker.
• Disse vanskene er enten kjente og utredet, eller det er en begrunnet mistanke om slike vansker.
• Denne gruppen har behov for tilrettelagte tjenester for å kunne nyttiggjøre seg av behandling for rusproblemer og/ eller psykiske helseproblemer.
• Mottakere med kognitive vansker mottar flere tjenester enn dem uten, men har også betydelig dårligere levekårsindeks. Levekårsindeksen gir opplysning om alvorlighetsgraden av de åtte levekårsområdene.
• Krysskobler vi variablene kognitive vansker mot alder og kjønn ser vi at andelen med kognitive vansker er høyest mellom 30 og 60 år.
• Det er også flere menn enn kvinner som er kartlagt med kognitive vansker i begge kategorier

Viktig for å fungere i hverdagslivet

Kognitive vansker har stor negativ effekt på livskvaliteten hos de menneskene som blir rammet. Kognitiv funksjon er viktig for å fungere i hverdagslivet. Det krever kognitive evner for å betale regninger, handle mat, være sosial og møte til avtaler.

Kognitive vansker kan i stor grad påvirke hvor mottakelig personen er for behandlingen. Det kan ha praktisk betydning for om personen husker avtalen, evnen til å konsentrere seg i timen og huske i etterkant hva som ble avtalt. I tillegg kan det ha betydning for hvordan personen påvirkes av å måtte forholde seg til flere mennesker tilstede samtidig.

Behandlingen må tilpasses

Noen av metodene som brukes i rusbehandlingen i dag, er kognitiv atferdsterapi og motiverende intervju. Disse metodene forutsetter at pasienten har tilstrekkelige kognitive funksjoner for å kunne ha nytte av disse metodene.

For at et behandlingsopplegg skal fungere, må man kjenne den enkelte pasient, ha kartlagt godt og tilpasset behandlingsopplegget ut i fra de utfordringene som den enkelte har. Det er viktig at behandlingsoppleggene har fokus på å skape gode rammer og tilrettelegge for tett oppfølging over lengre tid. Hvis man bare klarer å konsentrere seg i fem minutter, er det bortkastet med en behandlingstime som varer i tre kvarter. Da må vi finne en behandlingsform som passer bedre for den enkelte.

Utfordringene blir ofte ikke forstått

Personer som har kognitive vansker, er en sammensatt gruppe. Kognitive vansker kan for mange fremstå som «et usynlig handikap». Det er derfor grunn til tro at disse vanskene ofte ikke blir tatt opp eller forstått av behandlere, miljøpersonell eller pårørende. Konsekvensene kan da bli urealistiske forventninger og kritikk når en person ikke klarer å innfri ulike krav som stilles, og således bli en ytterligere belastning.

Brukerplan-kartlegging i kommunen kan synliggjøre en tydelig sammenheng mellom kognitive vansker og ulike levekårsområder for den enkelte bruker. En vil da få et klarere bilde av hvor gode tiltak bør settes inn: en trygg og god bolig, meningsfulle aktiviteter i hverdagen innenfor trygge rammer og hjelp til å håndtere økonomi. En bedre og mer forutsigbar hverdag vil også kunne bidra til at andre behandlingsformer, som for eksempel samtaleterapi, får et bedre utgangspunkt.

Grunnpilaren bolig

I forkant av kartlegging i Brukerplan er det viktig at fagfolkene i kommunene diskuterer kognitive vansker/kognitiv svikt med det formål å få en omforent forståelse og en mer presis kartlegging på dette punktet. En kan ikke understreke nok betydningen av grunnpilarene i livet som bolig, arbeid og aktivitet, økonomi, sosial omgang og nettverk.

Disse tiltakene, som er helt sentrale i den kommunale rusbehandling, vil også skape bedre forutsetninger for andre behandlingstiltak til brukerens beste. Håndterbar økonomi og god bolig kan fortone seg som små skritt i et krevende behandlingsforløp, men kan innebære store forbedringer i brukerens liv.

Artikkelen er en republisering fra den tidligere nettsiden til KORUS øst.