Turi deler ut livredder på boks
Turi Traaen er naloksonkoordinator i KORUS Oslo. Hun gir opplæring i nesesprayen som redder liv, både i Oslo kommune, på Østlandet, Sørlandet og i Nord-Norge.
I 2022 ble det delt ut 776 nesesprayer i Oslo, og 224 av dem ble brukt i en overdose. Politiet anvender motgiften iblant, men de fleste nesesprayene blir brukt til kameratredning av personer i rusmiljøet.
– Veldig mange i rusmiljøet er etterlatte, de har venner, familie eller kjæreste som har dødd. Mange har vært i overdosesituasjoner som har endt fatalt. «Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre» kan bli enda et traume som legger seg på toppen av mange andre eksisterende. Det hjelper å ha prøvd, sier Turi.
Nalokson er en motgift som virker på opioider, som for eksempel heroin, fentanyl, morfin og oksykodon. Det vil si at den også virker på smertestillende opioider man får på resept hos legen.
– Motgiften virker ikke på alkohol og GHB for eksempel, forteller Turi.
Naloksonprosjektet startet i 2014 og var rettet mot lavterskel, “klassiske rusbrukere”, altså stort sett heroinbrukere. Ambulansepersonell har brukt virkestoffet lenge. Men de er sjelden til stede når en overdose inntreffer, dermed kan nesesprayen redde liv fordi den kan gis med en gang.
– Det fine med nalokson er at det aldri skader. Om man opplever en overdose, kan man bruke nesesprayen uten risiko. Det er uansett viktig å ringe 113 og også gi førstehjelp, sier Turi.
Hva er en overdosering?
Et stort spørsmål er når man skal gripe inn. Når Turi snakker med institusjoner og kommuner snakker hun mye om overdose som en skala fra rusa til bevisstløs.
– Vi skal ikke ta fra folk rusen, sier hun. – Vi må tenke på hvorfor folk ruser seg, ofte vil de få avstand og pause fra lidelsen. Mange ønsker å være tungt rusa. De vil helst være i den rusen de har jobbet for å oppnå. Men det vi ønsker har vi ikke nødvendigvis godt av. Det viktigste er at personen ikke dør eller får skader som følge av en overdosering.
Forskningsprosjekt
Når nalokson deles ut, blir det stilt spørsmål om rusmiddelbruk og overdosehistorikk. En doktorgradsstipendiat fra Universitetet i Oslo analyserer svarene som har blitt samlet inn gjennom mange år. På den måten har Turi en del bakgrunnsinformasjon når hun snakker med kommuner rundt om i landet.
– Jeg kan fortelle at «dere har delt ut til x antall personer og x antall av disse er brukt i en overdose, og jeg vet hva slags stoff folk bruker, sier Turi.
Nye målgrupper
– I år håper jeg vi når mer ut til pårørende til personer som får opioider på resept fra legen sin. De kan være i faresonen for overdose uten at de vet det selv. Vi vet at kroniske smerter over tid kan gå utover psyken, dermed får mange benzodiazepiner mot angst og depresjoner i tillegg til smertestillende. Noen drikker også sine to glass rødvin om dagen. Til sammen begynner dette å bli en farlig cocktail.
Bokser av seg frustrasjon
Når Turi ikke er på jobb, er hun mye ute, på skogstur med hunden. Men hun driver også med kick-boksing.
– Jeg er så heldig at jeg får trene sammen med datteren min på 14. Jeg har slått fra meg i noen år. Det er veldig gøy og veldig deilig etter en arbeidsdag hvor du er frustrert, og kan slå og sparke fra deg.
Relatert innhold
-
Overdoseforebyggende arbeid
Overdoseforebyggende arbeid er innsats som bidrar til å redde liv og begrense helseskader. KORUS drifter flere faglige nettverk, arrangerer kurs, konferanser og har produsert en egen håndbok om temaet.
-
Overdoseforebyggende samtaler - samtaler som redder liv
Å snakke om overdoser kan bidra til å redde liv og forhindre alvorlige kognitive skader. Derfor har KORUS laget en håndbok med råd, veiledning og eksempler på hvordan du kan gå frem i en samtale om temaet.