Vil dokumentere psykisk langtidseffekt av trening

Systematisk fysisk trening gir ruspasienter lengre liv. Men gir treningen også bedre rusmestring?

Dette er blant spørsmålene postdoktor Henrik Loe, i samarbeid med forsker Grete Flemmen, skal finne svar på i en studie som starter i disse dager. For første gang skal langtidseffekten av et vitenskapelig treningsopplegg for ruspasienter undersøkes: Hvordan påvirker effektiv trening deres psykiske helse og livsmestring?

Får ruspasienter i form

Rusavhengige har en fysisk helse tilsvarende helsen til 20-30 år eldre personer i den friske normalbefolkningen. Dette setter ruspasienter i høyrisikogruppen for å utvikle potensielt livstruende sykdommer som hjerte-karsykdom, ulike former for kreft, høyt blodtrykk, diabetes type II og tidlig død.
Tidligere studier ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin har imidlertid vist at man kan få ruspasienter i god form igjen. Med effektiv høyintensiv trening kan store deler av den fysiske helsen deres gjenopprettes i løpet av to måneders behandling i klinikk.

Sammenhenger mellom trening og psyke

Nå skal Henrik Loe og Grete Flemmen gjennomføre studier for å dokumentere langtidseffekten av treningen, både når det gjelder psykisk og fysisk helse, rusfrihet og andre livsmestringsmål.

For de som ikke går over i poliklinisk behandling er det per i dag ikke noe systematisk tilbud om oppfølging fra kommunene/primærhelsetjenesten når det gjelder trening som har en dokumentert positiv effekt på helsen, sier Henrik Loe.

Alle pasienter følges opp

Forskerne har inngått et samarbeid med Trondheim kommune, avdeling Brygga (rustiltak), der det blir en videreføring av treningsbehandlingen som benyttes ved klinikken over en 12 måneders periode.

Loe og Flemmen vil følge pasientene fra innleggelse i døgnbehandling, til avslutning av døgnopphold. De vil også følge dem videre henholdsvis tre og 12 måneder etter døgnopphold.
Alle pasienter, uavhengig av om de deltar i organisert strukturert trening etter døgnoppholdet, vil følges opp på alle målepunkt, forklarer Loe.

Tester ut lavere treningsdoser

Han opplyser at pasientgruppen på klinikken har vist en god gjennomføringsevne på treningene. Men for enkelte pasienter er det tyngre å motivere seg til trening enn for andre. Forskerne skal nå derfor undersøke om man ved å benytte en lavere treningsbelastning i en innledende fase kan oppnå samme effekt på fysisk helse som ved dagens treningsbehandling.

Disse pasientene er gjennomgående i skral fysisk form før de begynner behandlingen. Derfor forventer vi samme fremgang i en innledende fase ved lav treningsbelastning som ved høy. Nytteverdien ved dette er at det potensielt blir lettere å motivere flere til å trene når vi kan tilby samme fremgang for bare halvparten av innsatsen. Lavere doser trening gjør opplegget lettere å gjennomføre, samtidig som både helsen og mestringsfølelsen blir positivt påvirket, forklarer Loe.

Han understreker imidlertid at dette kun gjelder i den innledende fasen av treningsopplegget.
Senere vil de måtte øke treningsbelastningen for å forvente videre fremgang. Forhåpentligvis vil den fremgangen de da allerede har opplevd motivere til å stå på videre, sier postdoktor Loe.

Lett å implementere

Loe og Flemmen er ansatt i FoU-seksjonen til Kompetansesenter rus – Midt-Norge. KoRus Midt er en avdeling ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs
Nærhet mellom klinikk og forskning gjør det lett å implementere forskningsresultatene våre i treningsbehandlingen. Vi ønsker å bedre muligheten for et medisinfritt behandlingsforløp ved å benytte treningen med best dokumentert effekt i behandling, samt å styrke og forebygge god psykisk og fysisk helse for pasientgruppen, sier Loe.