Alkohol – Vi er livredde for å moralisere

DEBATT: Alkohol tar flere tusen liv i året. Likevel er vi livredde for å snakke om det uten å samtidig nevne rusmiddelets positive sider.

Dette er en debattartikkel. Alle meninger er forfatterens egne. Tommy Sjåfjell er en av foredragsholderne på Alkholkonferansen 2026.

Hvert år dør mellom 2600 og 4000 personer i Norge av alkohol (WHO 2014, 2024). Er det ikke på tide at vi slutter å fornekte alkoholens negative sider, og dødelige konsekvenser for brukere, pårørende, helsevesenet og samfunnet?

Fornekter vi negative konsekvenser av alkohol?

Uansett hvor mye vi vet om konsekvensene av alkoholbruk, er vi livredde for å gå i fellen og moralisere. Det er på tide at vi sier at alkohol fører til helseskader og mange dødsfall, uten å si men!

Selv jeg som har dette som jobb og har følt alkoholens konsekvenser på kropp og sinn, føler jeg alltid må påpeke rusens positive sider. Jeg kan si at alkohol er farlig så lenge jeg passer på å si at det også fører til økt livskvalitet og glede.

Men kan disse settes opp mot hverandre? Blir dødsfall eller helseskade knyttet til alkohol mindre alvorlig fordi mange ikke dør eller skader seg?

Skaper vår redsel for å fremstå som moraliserende mørkemenn et inntrykk av at vårt farligste rusmiddel ikke er så farlig?

Alkoholkonferansen 2026 – Les mer og meld deg på

Et tilbakeblikk

Blant menn i alderen 20–49 år er alkohol den viktigste risikofaktoren for dødsfall, og øker blant annet risikoen for selvmord, drukning, vold, drap, ulykker og helseskader. For meg er dette kjent, og jeg har følte det på kroppen.

Her er et tilbakeblikk:

«Innimellom slår det meg, flakskvoten er oppbrukt. Det har vært nære på mange ganger. At jeg overlevde den vinternatten jeg falt i sjøen i Nederland. Båtulykken på Vestlandet med omfattende ansiktsskader, kjevebeina inn i ørene og seks timer alene på en liten holme. Hva med selvmordsforsøkene i fylla, eller bilturer som kunne endt i fjellveggen? Den gangen jeg ble slått ned og ble fraktet med ferje på natta til sykehuset fordi jeg holdt på å miste synet. Ikke mange vet dette, men jeg har også våknet etter en natt på byen og vært usikker på om han jeg ble uenig med kvelden før overlevde. To dager tok det før politiet ringte på døra, han overlevde, men ble liggende lenge på sykehus. Det er mye jeg ikke er stolt av i historien min, men det er historie, jeg overlevde, og ble rusfri. Det ble totalt over 50 døgn på sykehus med alkoholskader.»

Det rare her er at helsepersonell jeg møtte i løpet av alle disse episodene aldri snakket med meg om grunnen til skaden. Jeg tror den eneste som var opptatt av alkoholbruk var personen som tok promilletesten.

En katalysator for sykdom, kreft, dødsfall og skader

Befolkningens forhold til alkohol spiller også en stor rolle i statistikken over ulykker og selvmord. Når forbruket i Russland på 80 tallet ble halvert, medførte det nesten en halvering i antall selvmord.

Om vi fortsetter å påpeke sammenhenger; Hva med dødsfall som drukning, trafikkdrepte, drap eller overdoser? Olsen utvalget i (2010) pekte på at en stor andel av drap og vold er alkoholrelatert. Utvalget støttet derfor virkemidler som bidro til å begrense alkoholforbruket.

Faktum er at alkohol er katalysator i mange dødsfall. Når flere tusen personer dør betyr det at alkohol tar flere liv enn selvmord, overdoser, trafikkulykker, drukning og drap til sammen.

I 2018 regnet Verdens helseorganisasjon ut at det var 92 000 alkoholutløste kreftdødsfall i Europa. Nyere studier sier at det ikke finnes en sikker nedre grense for alkoholbruk. Helserisikoen øker fra første glass.

Undersøkelser viser også at 20 prosent av innleggelsene på sykehus skyldes alkoholrelaterte skader. Samtidig som vi vet om sammenhengen mellom sykdom, skader og alkohol, vet vi at helsepersonell ofte kvier seg for å snakke om alkoholbruk.

Pasienter med somatiske skader er motivert for endring, for et sjokk….

En helt ny studie fra Lovisenberg sykehus viser at «Sykehuspasienter med risikabelt alkoholforbruk er klare for endring».

Studien peker på noe jeg har sagt før; Når jeg ligger på sykehus med knust ansikt, beinbrudd eller skade som kan skyldes alkoholbruk, er det svært sannsynlig at motivasjonen for endring er høy. Det krever imidlertid at ansatte på sykehus snakker om alkoholbruk, og informere om hjelpetilbud.

Håpet mitt er at vi er bedre i dag enn vi var i min ungdom. Derfor er jeg glad for studier som peker på det som burde vært innlysende, motivasjon for endring er høy når konsekvensene treffer hardt. Og skulle noen være i tvil, dette er svært viktig forskning. Tenk hvor mye vi kan forebygge ved tidlig og rett intervensjon på sykehusene.

Vi har kunnskapsbaserte virkemidler, men…

Vi har en kunnskapsbasert alkoholpolitikk i Norge, og bruker virkemidler vi vet har effekt, vinmonopol, reklameforbud, aldersgrenser og avgiftspolitikk.

Samtidig er utfordringen at virkemidlene har blitt svakere de siste ti årene. Tilgjengeligheten har økt, og prisen har ikke fulgt konsumprisen. Det betyr at prisen på alkohol har gått ned om vi sammenligner med andre varer. Antall polutsalg har blitt tredoblet på 20 år, fra i overkant av 100 til 323. Selvbetjente pol, som kom på slutten av 90 tallet, gjorde noe med måten vi gjennomførte handleturene på. Det ble plutselig som å handle brød og melk. Gode virkemidler, har blitt mindre gode på grunn av samfunnsutvikling og økt kjøpekraft.

En annen ting vi vet økte forbruket er salget av vin på treliters kartonger. Paradoksalt nok selges også vodka i samme format. Personlig stiller jeg meg spørrende til behovet for å kjøpe sprit i bulk. Beskrivelsen av en av disse kartongene på vinmonopolets sider sier det er en «lett og nøytral» vodka. Om den er lett og nøytral for brukere eller pårørende sier ikke beskrivelsen noe om.

Et annet område som stadig utfordres, er reklameforbudet. Avisers omtale av alkohol fremstår som reklame for mange av oss. Imidlertid betraktes det som forbrukerinformasjon. Men er det god forbrukerinformasjon når det ikke samtidig påpekes at all alkoholbruk er helseskadelig?

Burde ikke media informert om at faren for kreft øker fra første glass, eller at det fødes mange hundre barn hvert år med alkoholrelaterte fødselsskader? Bør ikke media fortelle at båtliv reker og hvitvin øker faren for drukning?

Det er delte meninger om effekt av advarselsmerking. Uavhengig av effekt er det helseinformasjon vi som forbrukere bør ha rett på. Jeg tror også merking ville gjort det lettere å snakke sant om alkohol.

Vi må forebygge bedre

Alkoholens posisjon i befolkningen ble tydelig under pandemien. Vi tålte at butikker, skoler, barnehager, og arbeidsplasser ble stengt. Stenging av Vinmonopolet ble mer utfordrende.

Hvor mange leveår alkoholen tar vet ikke jeg, men Folkehelseinstituttet sier; «Alkoholbruk er en av de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår i befolkningen». Det øker risiko for skader, selvmord, og tidlig død. Spørsmålet vi bør stille oss er; kan dødsfall og skader knyttet til alkoholbruk forebygges i større grad enn i dag? Jeg mener ja, men da må vi redusere totalforbruket. Som forbrukere bør vi få kunnskap om helserisiko ved alkoholbruk.

Kanskje skal merking påpeke at alkoholbruk skader brukere, pårørende og ukjent tredjeperson?

Kanskje kan vi en dag også klare å snakke ærlig om alkoholens konsekvenser, uten å si men?