Ung i Oslo 2026: Barn og unge har det bedre, men mobbingen består

Nye tall viser at de fleste barn og unge trives, er fornøyde med livet og deltar mer i organiserte fritidsaktiviteter enn tidligere. Samtidig består sosiale forskjeller mellom bydelene, og mobbingen rammer fortsatt mange.

Ung i Oslo er den største kartleggingen av barn og unges oppvekstvilkår i hovedstaden.

I 2026 deltok over 43 731 elever, rundt 27 000 ungdommer og mer enn 16 000 barn.

Ung i Oslo er Oslo kommunes ungdomsundersøkelse og gjennomføres som en del av Ungdata. Undersøkelsen er gjennomført av forskerne Anders Bakken og Sigurd Eid Jacobsen ved NOVA, OsloMet, på oppdrag fra Oslo kommune.

UNG I OSLO: Forsker Anders Bakken presenterer funnene fra årets undersøkelse.

Flere opplever at livet er bra

Resultatene viser en positiv utvikling på flere områder siden forrige undersøkelse i 2023.

Blant barn på mellomtrinnet oppgir flere enn tidligere at livet er bra, at de har det de trenger, og at de er fornøyde med egen helse. Også blant ungdom er livskvaliteten høy, og flere enn tidligere sier at de er tilfredse med livet sitt. I tillegg rapporterer færre ungdommer om mange psykiske plager.

Utviklingen gjelder både gutter og jenter, men er særlig tydelig blant jenter i ungdomsgruppen.

Undersøkelsen viser også endringer i ungdommens rusvaner. Bruken av narkotika har gått ned siden 2023, særlig blant elever i videregående skole. Samtidig har flere ungdommer begynt å bruke snus og e-sigaretter enn tidligere.

Årets undersøkelse kartla også bruk av lystgass for første gang. Tre-fire prosent av ungdommene oppgir å ha brukt lystgass det siste året.

Mer aktivitet og mindre skjermtid

Undersøkelsen viser også endringer i fritidsvanene til barn og unge.

Blant barna har deltakelsen i organiserte fritidsaktiviteter økt siden 2023. De bruker også mindre tid foran skjerm etter skoletid enn tidligere. Nedgangen skyldes blant annet mindre bruk av sosiale medier blant jenter og mindre dataspilling blant gutter.

Også blant ungdom har flere blitt med i organiserte aktiviteter. Flere trener regelmessig, og aktivitetsnivået er nå tilbake på omtrent samme nivå som før pandemien.

PRESENTERTE FUNNENE: f.v. forskerne Anders Bakken og Sigurd Eid Jacobsen fra OsloMet, og Max August Rasmussen og Josephine Lind fra Sentralt Ungdomsråd.

Sosiale forskjeller følger fortsatt byens skillelinjer

Selv om hovedbildet er positivt, viser undersøkelsen at oppvekstsvilkår fortsatt varierer mellom ulike deler av byen.

Barn og unge i mer ressurssterke områder deltar oftere i organiserte fritidsaktiviteter og rapporterer gjennomgående bedre helse enn barn og unge i mindre ressurssterke områder.

Forskjellene følger i stor grad de samme sosioøkonomiske skillelinjene som tidligere undersøkelser har vist.

Resultatene tyder på at forskjellene mellom bydelene i hovedsak er stabile over tid.

Forskjellene kommer tydelig fram på flere områder:

• 90 prosent av barna på vestkanten deltar i faste fritidsaktiviteter, mot 71 prosent på ytre øst.
• 82 prosent av barna på vestkanten driver med idrett, mot 62 prosent på ytre øst.
• 92 prosent av ungdommene på vestkanten føler seg trygge ute om kvelden, mot 75 prosent på ytre øst.
• 81 prosent av ungdommene på vestkanten er fornøyde med nærmiljøet sitt, mot 61 prosent på ytre øst.

Til tross for forskjellene rapporterer ungdom i hele byen høy livskvalitet: 90 prosent på vestkanten og 86 prosent på ytre øst er tilfredse med livet sitt.

Mobbing er fortsatt en utfordring

Til tross for stor oppmerksomhet om temaet har mobbetallene endret seg lite de siste årene.

Blant barn på mellomtrinnet oppgir 12 prosent at de regelmessig blir stengt ute, plaget eller truet av andre barn. Tallet er omtrent uendret fra 2023.

Også blant ungdom viser undersøkelsen at mobbing fortsatt rammer mange. Det er få tegn til at omfanget har gått ned de siste årene.

Viktig kunnskap for forebyggingsarbeidet

Ung i Oslo gir et unikt innblikk i hvordan barn og unge har det i hverdagen, og er et viktig kunnskapsgrunnlag for kommuner, bydeler, skoler og tjenester som arbeider med oppvekst og forebygging.

For forebyggingsfeltet understreker funnene betydningen av både universelle tiltak som kommer alle til gode, og målrettede tiltak for grupper som er særlig utsatt.

Samlet viser Ung i Oslo 2026 at de fleste barn og unge i Oslo har det bra. Samtidig minner resultatene oss om at ikke alle tar del i den positive utviklingen, og at arbeidet med å forebygge utenforskap, mobbing og sosiale forskjeller fortsatt er viktig.