Pasientmedvirkning reduserer ansattes mestringsfølelse

Blå Kors-forskeren Dagny Adriaenssen Johannessen disputerte nylig for ph.d.-graden i sosialt arbeid og sosialpolitikk med avhandlingen «Mestringsfremmende psykososiale faktorer i overgangen fra døgnbehandling for rusavhengighet til hverdagen etterpå». Veilederen hennes er Trond Nordfjærn ved KORUS Midt.

Avhandlingen har blant annet resultert i fire artikler i vitenskapelige tidsskrifter. En av disse handler om hva mestringsfremmende intervensjoner i behandlingen har å si for de ansattes opplevelser av arbeidshverdagen i døgnbehandling for rusavhengighet. Artikkelen ble publisert i International Journal of Environmental Research and Public Health.

Ansatte som del av miljøet

 407 ansatte ble spurt om å vurdere praksisen ved behandlingsinstitusjonen, samt sin egen opplevelse av mestring i arbeidet, hvorvidt de opplevde positive utfordringer på jobb, og om tidspress og krav i arbeidshverdagen.

- De ansatte er en viktig del av pasientenes psykososiale omgivelser, og deres opplevelse av arbeidshverdagen har betydning for både pasientene, det psykososiale miljøet ved behandlingsinstitusjonen og for utøvelsen av tiltak og intervensjoner. Praksisen vi ba ansatte om å vurdere var tiltak og behandlingsintervensjoner som kjennetegnes som betydningsfulle for pasientenes mestring i endringsprosessen, forklarer Dagny Adriaenssen Johannessen.

-  Vår hypotese var at slike tiltak og behandlingsintervensjoner også har betydning for de ansatte og deres opplevelse av arbeidshverdagen. Derfor er det viktig å undersøke hvilken rolle slike mestringsfremmende intervensjoner spiller for ansattes opplevelser i arbeidshverdagen, sier forskeren.

Egne mål og valg

Spørsmålene var delt inn i tre hovedkategorier. Den ene handlet om pasientmedvirkning. Den andre identifiserte i hvor stor grad pasientene hadde mulighet til å realisere sine egne mål og valg i døgnbehandling. (Slike individuelle mål kan eksempelvis være å bo godt i egen leilighet, komme ut i arbeidslivet, starte studier, få bedre relasjoner til egne barn, bli rusfri eller å håndtere opp- og nedturer i hverdagen.) Den tredje kategorien omhandlet i hvor stor grad det var mangfoldige behandlingstiltak som ga pasientene valgfrihet i behandlingen.

- Hva er hovedfunnene dine?

- Vi fant blant annet at ansatte som vurderte at pasientene ved behandlingsinstitusjonen hadde høy grad av medvirkning, rapporterte en lavere mestringsfølelse for egen del. Våre funn kan ikke si noe mer enn at det ser ut til å være en sammenheng mellom høy grad av pasientmedvirkning og lavere mestringsfølelse blant ansatte, men funnene skiller seg ikke fra tidligere forskning. Denne sammenhengen har blitt forklart med at ansatte kan føle at deres egen ekspertise utfordres når pasientene får «sette agendaen». På den annen side økte de ansattes mestringsfølelse når pasientene fikk stor valgfrihet i behandlingen og gode muligheter til å jobbe for å nå egne mål. Her kan det være naturlig å tenke at det gir ansatte en mestringsfølelse ved at de kan bidra med egen ekspertise for å hjelpe pasientene med å nå sine mål.

"Brukermedvirkning" tolkes forskjellig

Dagny Adriaenssen Johannessen peker på at det mangler en felles forståelse for brukermedvirkning . Hvilke tiltak og praksiser som inngår som brukermedvirkning varierer fra person til person, og fra et behandlingssted til et annet.

- Brukermedvirkning er et honnørord som må fylles med et konkret innhold, og vi må få en enighet på praksisfeltet om hva det innebærer. Det må ikke være noe som hakes av som «utført». De ansattes rolle må ikke reduseres til å være verktøy for brukermedvirkningen, men må også selv få medvirke i beslutninger om hvilke ressurser som trengs for at brukermedvirkningen skal settes ut i livet, mener forskeren.