ARENDALSUKA: Naturen som en del av fremtidens helsehjelp

Helse- og omsorgstjenestene står overfor en utvikling der færre fagfolk skal møte et økende behov for tjenester. Det gjør det nødvendig å tenke nytt om hvilke ressurser vi tar i bruk – og hvor hjelpen skal foregå. 

Under Arendalsuka setter KORUS, Vill Vekst-prosjektet ved Sørlandet sykehus og Norsk forening for utendørsterapi søkelyset på naturbaserte tiltak som en mulig del av denne kursendringen. Naturen kan være en ressurs innen både folkehelse, forebygging og behandling, og arrangementet skal løfte fram erfaringer fra kommuner og spesialisthelsetjenesten, forskning på feltet og frivillighetens rolle. 

For Øystein Bjørke Olsen i KORUS øst handler dette også om å øke kommunenes kompetanse om mulighetene som allerede finnes rett utenfor døren. 

– I KORUS øst ønsker vi å øke kompetansen i kommunene om hvordan naturen kan brukes som arena – både for behandling, terapi og recovery, men også som en arena for meningsfull aktivitet. Ser vi på resultatene fra BrukerPlan, er meningsfull aktivitet et av områdene som får lavest skår, både i kommunenes kartlegging og i brukernes egne vurderinger. Det tyder på at vi har et tydelig forbedringspotensial. 

– Oppfordringen vår er derfor enkel: Ta naturen i bruk. Bruk den til å skape aktivitet, fellesskap og mestring, og se potensialet naturen har som del av behandling og recovery. I verste fall får også terapeuten litt frisk luft, sier Olsen. 

Samarbeid med frivilligheten 

Naturbaserte tiltak handler samtidig om mer enn hva som skjer innenfor de offentlige tjenestene. Skal naturen brukes som arena for aktivitet og recovery, åpner det også for et tettere samarbeid mellom offentlige tjenester og frivilligheten. 

Frivillige organisasjoner har allerede aktiviteter, kompetanse og etablerte fellesskap som kan være viktige også etter at et behandlingsforløp er avsluttet. Olsen peker på mulighetene som ligger i å koble disse ressursene tettere sammen med tjenestene. 

– På dette feltet finnes det mange frivillige organisasjoner som både har kompetanse, aktivitetstilbud og gode miljøer som kan bidra. DNT er ett eksempel. For mennesker som har vært i behandling, kan DNT og lokale turlag være en naturlig arena for ettervern og videre recovery. Her kan man komme inn i et etablert fellesskap, delta i meningsfulle aktiviteter og etter hvert kanskje selv bidra som frivillig. 

– På den måten kan vi bygge broer fra behandling til ordinære aktiviteter og fellesskap i lokalsamfunnet. Det kan være bra for den enkelte, avlaste offentlige tjenester og samtidig være god samfunnsøkonomi, sier Øystein Bjørke Olsen. 

Det handler dermed ikke bare om å flytte behandling fra et kontor og ut i naturen. Mulighetsrommet er større: Naturen kan brukes som behandlingsarena, som kilde til aktivitet og mestring og som en vei videre inn i fellesskap som eksisterer uavhengig av hjelpeapparatet.