Når rus tar liv, må vi ta vare på dem som blir igjen
Hvert år mister over 10 000 nordmenn noen de er glad i på grunn av rus. Mange av dem får aldri en telefon fra hjelpeapparatet. Det må endres.
Publisert: 13 november 2026
Skrevet av: Birthe Møgster, spesialrådgiver, KORUS Bergen Kari Dyregrov, professor emerita, Høgskulen på Vestlandet Sølvi Kaald, etterlatt mor
– Da Andreas døde opplevde jeg at det var jeg som måtte ta vare på resten av familien. Jeg var heldig som hadde et godt nettverk rundt meg, med mennesker som så meg og spurte hvordan det gikk. Det jeg savnet, var at de profesjonelle hjelpeinstansene tok kontakt. Ingen spurte hva jeg trengte av støtte som mor og etterlatt.
Sølvi Kaald mistet sønnen Andreas i en overdose i 2017 og valgte å være åpen om dødsårsaken. I dødsannonsen skrev familien at Andreas døde av overdose. Åpenheten var et bevisst valg. Likevel opplevde Sølvi at familiens behov for støtte og oppfølging i stor grad ble oversett.
Sølvi hadde et godt nettverk. Mange andre har ikke det. Ingen etterlatte skal måtte vente på at noen spør hvordan de har det eller hva de trenger. Det må være hjelpeapparatets ansvar å ta den første kontakten.
Helsedirektoratets nasjonale veileder Psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (Mestring, samhørighet og håp) slår fast at hjelpen skal være tidlig, proaktiv og tilpasset den enkeltes behov. Derfor må kommunene sikre at etterlatte ved rusrelatert død får tidlig og proaktiv oppfølging, slik veilederen anbefaler.
Vi må sikre at etterlatte ved rusrelatert død omfattes av denne oppfølgingen i praksis.
Over 10 000 etterlatte hvert år
Erfaringene Sølvi beskriver er dessverre ikke unike. Mange etterlatte forteller at de ikke vet hvor de kan henvende seg for å få hjelp, og at det lenge har vært få tilbud til etterlatte ved rusrelaterte dødsfall.
Hvert år dør om lag 700 mennesker av rusrelaterte årsaker i Norge. Disse dødsfallene omfatter både alkohol og andre rusmidler. Men bak disse tallene finnes et langt større antall mennesker som rammes. Dersom vi legger til grunn at hvert dødsfall berører rundt 15 nære etterlatte, betyr det at mer enn 10 000 mennesker hvert år må leve videre med sorg, savn og konsekvensene av å miste en som sto dem nær.
Sorg omgitt av skam og taushet
Når et menneske dør som følge av rusmiddelbruk, står det igjen foreldre, søsken, partnere, barn, venner og kolleger. Mange familier har levd med bekymring, uro og belastninger i årevis før dødsfallet inntreffer. Når dødsfallet skjer, står de ikke bare igjen med sorgen, men også med spørsmål, skyldfølelse og erfaringer som kan være vanskelige å dele med andre. Sorgen blir ofte ekstra tung å bære fordi den er omgitt av stigma, skam og taushet.
De siste årene har det med rette vært stor oppmerksomhet mot hvordan vi kan forebygge overdoser og redde liv. Men når dødsfallet først skjer, må vi også rette blikket mot dem som blir igjen. Etterlatte etter rusrelaterte dødsfall er fortsatt en gruppe som får for lite oppmerksomhet. Flere forteller at mennesker rundt dem blir usikre på hva de skal si eller gjøre. Resultatet kan bli at de som trenger støtte aller mest, blir stående alene.
Støtte kan være avgjørende
Vi vet at støtte fra familie, nettverk, frivillige organisasjoner og hjelpeapparatet kan være avgjørende. Derfor trenger vi mer kunnskap og større åpenhet om hvordan rusrelaterte dødsfall påvirker dem som står igjen. Vi trenger også bedre informasjon om hvor etterlatte kan få hjelp, og flere tilbud som møter deres behov. Flere kommuner og frivillige aktører har etablert sorg- og møteplasser for etterlatte. Samtidig er det behov for arenaer som samler erfaringer, kunnskap og fagutvikling på tvers av landet.
Et viktig bidrag i dette arbeidet er den nasjonale konferansen «Etterlatte ved rusrelatert død», der etterlatte, forskere og praktikere samles for å dele erfaringer, kunnskap og løsninger.
Ved Høgskulen på Vestlandet er det også utviklet digitale læringsressurser om sorg etter brå og uventet død og om etterlatte ved rusrelatert død. Ressursene gjør forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap lett tilgjengelig for fagpersoner, studenter, frivillige, politikere og andre som møter etterlatte gjennom arbeid eller engasjement.
Kunnskap alene er ikke nok
Men kunnskap alene er ikke nok. Kunnskap må følges av handling, bedre oppfølging, økt kompetanse og større åpenhet om de etterlattes situasjon. Bak statistikken finnes mennesker som Sølvi og hennes familie. Foreldre, søsken, barn, partnere og venner som skal leve videre med et tap som ofte møtes med stillhet, usikkerhet og manglende støtte.
De etterlatte trenger mer enn vår medfølelse. De trenger et hjelpeapparat som ser dem, tar kontakt og tilbyr støtte.
Ingen skal stå alene igjen når rus tar liv.
