Nå starter en ny runde av Ungdata pluss

Denne våren skal over 7000 barn fra Vestfold og Telemark svare på Ungdata pluss, en unik undersøkelse som følger deltakerne fra barneskolen til voksen alder.

Målet med Ungdata pluss er å finne ut mer om sammenhengen mellom barn og unges fritidsvaner, livskvalitet og helse, og hvordan barn og unges hverdag påvirker livet deres som voksne.

I motsetning til den ordinære Ungdata-undersøkelsen, der man får et oversiktsbilde over situasjonen i ulike kommuner og blant ulike grupper av barn og unge på ett tidspunkt, følger Ungdata pluss de samme deltakerne over tid.

Fra barn til ungdom

Første runde ble gjennomført i 2023, da deltakerne fortsatt gikk på barneskolen. Nå går de på ungdomsskolen, og forskerne er spente på hvilke endringer de har gått gjennom siden sist.

– I denne runden vil spørsmålene fremdeles dreie som om hvordan det er å vokse opp i Vestfold og Telemark, sier prosjektleder ved NOVA Frøydis Enstad. 

– Men vi er også interessert i å undersøke hvordan livet har forandret seg siden barneskolen. Har ungdommene fått en ny hobby eller nye venner? Henger de mer med folk, eller kanskje mer på mobilen? Er skolen gøyere, kjedeligere eller litt av begge deler?

Svarene kan også knyttes til bakgrunnsinformasjon som foreldrenes inntekt og utdanningsnivå. Det gir en unik mulighet for å undersøke hvilken betydning sosial ulikhet har for barn og unges livskvalitet og fritidsvalg.

Hva fant vi ut sist?

Forskerne har analysert svarene fra første runde og fant blant annet ut at:

• de aller fleste barna var fornøyde med livet sitt og seg selv.
• nesten alle hadde noen å være sammen med på fritiden.
• en av tre bruker mobilen når de egentlig burde sove.
• foreldrene hadde ganske liten oversikt over hva barna gjorde på skjerm.
• 11 prosent svarte at de ble mobbet.
• de aller fleste hadde tette bånd til foreldrene sine.

Les mer: Her finner du publikasjoner med funn fra Ungdata pluss 2023.

Hvorfor er dette viktig å være med på?

For forskningsmiljøene, fylkeskommunen og de enkelte kommunene gir undersøkelsen tilgang til ny og viktig informasjon.

– I forrige runde fant vi for eksempel at mye mobilbruk påvirker søvn og skolearbeid for mange barn allerede på mellomtrinnet. Det blir spennende å undersøke hvordan dette endres nå som barna er eldre, sier Ingvild Vardheim i KORUS sør.

–  Kunnskapen vil kunne være nyttig i det helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeid. Det kan bidra til gode tiltak for god livskvalitet. 

Frøydis Enstad (NOVA) understreker at funnene ikke bare vil gi oss kunnskap på et lokalt nivå, men også kunne si noe om oppvekst i Norge. Noen eksempler kan være hvilken betydning en digital barndoms- og ungdomstid kan ha for helse på kort og lang sikt, eller hva sosial ulikhet kan ha å si for fullføring av skole og utdannelse.