Mer nysgjerrighet, mindre pekefinger

– Det som overrasker meg litt er det samlede volumet. Det var ikke bare en ting, det var en rekke utfordringer for dem som er storbrukere av skjerm, sier forfatteren av en ny rapport om ungdom og skjermbruk.

SKJERMBRUK: Reidar Dale fra KORUS Bergen har sett på de unges skjermbruk i Vestland. (Foto: Thomas Anthun Nielsen)

Publisert: 05 desember 2025

Skrevet av: Thomas Anthun Nielsen

Ordene kommer fra Reidar Dale ved KORUS Bergen. Han er forfatteren av rapporten Ungdom og skjermbruk i Vestland. Rapporten tar utgangspunkt i svarene 30.000 ungdommer har gitt i Ungdata-undersøkelsen i 2024, samt dybdeintervju av 33 ungdommer i 2025.

– Underveis i arbeidet med tallene oppdaget jeg at det er sammenhenger og et klart og tydelig mønster med at det er en rekke negative utfall knyttet til det å være storbruker av skjerm. Her må vi være raske med å si at dette rampelyset som storbrukerne er i, ikke handler om moralisme og om å sette noen i gapestokken.

Hovedfunnene i rapporten

Skole: Storbrukerne trives mindre, føler seg mindre inkludert og skulker oftere.
Psykisk helse: Høy skjermtid er sterkt knyttet til søvnvansker, ensomhet og depressive følelser. Særlig blant jenter.
Mobbing og familie: Storbrukerne er mer utsatt for både fysisk mobbing og nettmobbing. De opplever også mer krangling hjemme og skjuler ofte fritiden sin for foreldrene.
Rusmidler: Det er høyere forekomst av rusmiddelbruk blant dem som bruker mye skjerm. Her skiller de som gamer mye seg ut med mindre rusbruk.
Fritid: Deltar sjeldnere i organiserte fritidsaktiviteter og kommer oftere fra familier med lavere utdanning og økonomi.

Sammenlignet med andre europeiske land bruker norske barn og unge mye tid foran skjerm. Med stadig flere digitale plattformer og en hverdag der smarttelefonen er en integrert del av livet, er det viktigere enn noen gang å forstå hvordan skjermbruk påvirker hverdagen til barna og ungdommene våre.

Refleksjon og dialog

Rapporten kommer på et tidspunkt der bekymring knyttet til overdreven skjermbruk kommer fra mange hold. Den uttrykte uroen er relatert til flere forhold, som at skjermbruk kan gå ut over søvn, går på bekostning av fysisk aktivitet, svekker den psykiske helsen og tærer på de sosiale relasjonene.

– Jeg håper at rapporten vil bidra til refleksjon og dialog, og at den kan være en rettesnor for kunnskapsbaserte tilnærminger ved tiltak i hjemmet, kommunale tjenester og i lokalsamfunn. Skjermbruk er ikke et isolert fenomen, men må håndteres i den konteksten den foregår i.

Jeg merker ikke at jeg er på skjerm, det bare skjer.

Intervju med en ungdom i rapporten

– I rapporten kommer jeg med forslag til tiltak og strategier som kan bidra til å fremme en mer balansert skjermbruk, både på overordnet kommunalt nivå, i barnehage og skole, i familien og blant ungdommene selv. Her kan KORUS være med å systematisere dette arbeidet og det er bare å ta kontakt med ditt lokale KORUS.

– Det er viktig for meg å understreke at vi som voksne må være nysgjerrige på de unges skjermbruk og ikke rette en pekefinger. Ungdommene selv ber oss voksne om å bry oss mer om hva som skjer dere inne, sier han videre.

Tar på alvor

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) er ikke overrasket, men likevel bekymret over funnene i rapporten.

– Vi tar på alvor de konsekvensene skjermbruk og sosiale medier har for barns søvnkvalitet, mentale helse, læring og konsentrasjon, sier hun til NRK.

Barne- og familieministeren peker på at det bør innføres en nedre aldersgrense for sosiale medier.

– Arbeiderpartiregjeringen mener aldersgrense på sosiale medier er én av løsningene, men vi gjør også mye annet. Før sommeren la vi fram en stortingsmelding om trygg oppvekst i et digitalt samfunn, der hele regjeringens samlede innsats er gjort rede for, sier hun videre til NRK.