Hvordan skiller alkoholikere seg fra pasienter med andre ruslidelser?
Pasienter som bruker illegale rusmidler er i snitt yngre, dårligere utdannet, og har en mer ustabil bosituasjon enn pasienter som har alkohol som hovedproblem.
Det kommer frem i en fersk artikkel som KORUSMidt-forsker Helle Wessel Andersson nylig har fått publisert i Addictive Behaviors Reports. Solfrid E Lilleeng og Solveig Osborg Ose er medforfattere.
Atikkelen kan leses her: Comparison of social and sociodemographic characteristics and treatment goals of persons with alcohol versus drug use disorders: Result from a national census of inpatients in specialized treatment for substance use.
Forskjeller i skadevirkning
En persons tilgjengelige fysiske og sosiale ressurser kan ha betydning for utfallet av rusbehandlingen. Eksempler på fysiske ressurser er bolig og økonomiske forhold, mens støtte fra venner og familie er eksempler på sosiale ressurser. Slike faktorer kan også spille inn ved fastsetting av mål med behandlingen (f. eks å bli rusfri eller redusere forbruket.)
Tidligere forskning viser at primær alkoholbrukslidelse skiller seg fra andre rusbrukslidelser, blant annet når det gjelder den totale skadevirkningen lidelsen har på individet og samfunnet.
- På hvilken måte?
- Mange pasienter rapporterer at de har et dårlig forhold til vennene sine, og dette gjelder spesielt for pasienter med avhengighet til illegale rusmidler. Det kan være behov for målrettede tiltak for å hjelpe disse med å (re)etablere og bygge støttende rusfrie sosiale nettverk, forklarer forskeren.
Hovedfunn i studien
- Pasienter med primær AUD var eldre enn pasienter med andre rusbrukslidelser. For eksempel blant pasienter med AUD var 75% over 39 år. Bare 22% med andre rusbrukslidelser var i denne aldergruppen.
- Pasienter med AUD hadde høyere utdanning. For eksempel, 20% av pasientene med AUD hadde høyere utdanningsnivå, mens bare 3% av de med andre rusbrukslidelser.
- Blant pasienter med AUD var det flere som hadde arbeidsinntekt og egen bolig.
- Pasienter som mottok behandling for misbruk av illegale rusmidler rapporterte oftere at de hadde dårlig relasjon til venner, enn de med primær AUD.
- Blant personer med AUD var det en høyere andel som rapporterte redusert bruk som behandlingsmål (i motsetning til å bli rusfri). Men denne forskjellen mellom gruppene jevnet seg ut når de sosiale/sosiodemografiske forskjellene ble tatt i betraktning.
Studien benyttet data fra en nasjonal kartlegging av alle pasienter som var innlagt for behandling av rusavhengighet på en gitt dato (20. november 2012). Opplysninger om pasientene ble samlet inn av SINTEF Helse på oppdrag fra Helsedirektoratet. I alt 56 av landets 60 TSB klinikker deltok i tverrsnittsregistreringen. Kartleggingen ble gjennomført ved at ansvarlig behandler fylte ut et registreringsskjema for hver enkelt pasient, basert på opplysninger fra pasientjournalen supplert med informasjon gitt av pasienten.
I alt 1139 pasienter ble registrert. For 1093 pasienter var det registrert komplette opplysninger om primær rusbrukslidelse, og disse utgjorde utvalget i analysene.
Relatert innhold
-
Mer selvmordstanker blant kvinner i rusbehandling
Over halvparten av kvinnelige pasienter i døgnbehandling for rusproblematikk har hatt tanker om å ta sitt eget liv. Det kommer frem i en artikkel skrevet av midtnorske forskere.
-
Samtidig rus og psykisk uhelse gir høy risiko for selvmordstanker
Forekomsten av selvmordstanker hos pasienter med samtidig rusbruk og psykisk lidelse er høy og kan knyttes til spesifikke kliniske og sosiodemografiske pasientkjennetegn. Det kommer frem i en artikkel skrevet av KORUS Midt-forsker Helle Wessel Andersson med medforfatterne Solveig Osborg Ose, Solfrid Lilleeng og Torleif Ruud.
-
Ny studie om rusbruk i psykisk helsevern
En av tre pasienter i psykiatrisk døgnbehandling har et risikofylt rusmiddelbruk. Det er ett av funnene i en fersk studie ført i pennen av KORUS Midts forskningsrådgiver Helle Wessel Andersson.