Hvordan kan din kommune bygge en psykisk helsetjeneste?

Alle kommuner skal ha en psykisk helsetjeneste for barn og unge. På Handlingsplanfestivalen kan du lære mer om hva det egentlig betyr.

– Det holder ikke bare å ansette en ny person og tenke at nå har vi en psykisk helsetjeneste. En tjeneste er noe større enn en person eller et team, med krav til kompetanse, rutiner, samarbeid, kvalitetssikring og journalføring, sier Anne-Kristin Imenes fra KORUS sør.

På årets Handlingsplanfestival har hun som mål å svare på hva dette innebærer og hvordan det kan løses i den enkelte kommune. For dette er noe alle kommuner skal ha på plass.

– I Helsedirektoratets veileder for psykisk helsearbeid barn og unge står det helt tydelig at alle kommuner skal tilby en slik tjenesten. Det står ikke bør, altså er det lovpålagt, sier Imenes.

Trenger ikke finne opp kruttet

Selv om dette kravet kan virke uoverkommelig for mange kommuner, mener Imenes det er fullt mulig å gjennomføre med riktig bruk av ressurser.

– Det vi må se på er hvordan vi kan hjelpe de samme barna med mange av de samme folka, men på en bedre måte. For de fleste handler det om å skaffe seg og søke kompetanse, bruke folk på nye måter eller finne gode løsninger i samarbeid med andre kommuner, sier Imenes.

Med andre ord er det viktig å være bevisst på å bruke bredden i kompetansen som allerede ligger hos den enkelte ansatte eller den enkelte kommunen.

– Vi trenger ikke finne opp kruttet på nytt, mange får god hjelp og behandling allerede. Men vi kan se på hva andre holder på med og lære av dem som har hatt slike tjenester lenge. Behovet er stort, og det er lett å tenke at vi må møte etterspørselen ved øke samtalekapasiteten, men hvis dette skal være bærekraftig må tjeneste bestå av forskjellige tilbud som ikke bare handler om samtaler, understreker Imenes.

Dette kan for eksempel være ulike former for kurs og grupper, selvhjelp på nett, råd og veiledning fra andre tjenester, møteplasser, - eller samtaletilbud.

Må involvere brukerne

Et annet viktig punkt i utviklingen av tilbudet er brukerinvolvering. Nok en gang handler dette om et absolutt krav.

– I utviklingen av nye tjenester er kommunen også pliktige til å involvere brukerne – barn, unge og foreldre – i prosessen med å finne ut hvordan dette skal se ut. Her er det lurt å være tidlig ute og tenke involvering alt helt i starten av prosessen, anbefaler Imenes.

Et viktig tema

Imenes har sammen med representanter fra RBUP og RVTS ledet et pilotprosjekt og et nettverk som over tid har jobbet med å ruste kommuner til å møte den nye hverdagen.

I prosessen har de blant annet vært innom områder som:

• Forankringsarbeid
• Kommunalt ansvar og behandling
• Hvordan jobbe med kompetanse, organisering, struktur og rutiner
• Hvordan fastsette mål og strategier slik at alle jobber i samme retning

– For mange er det å gi behandling i kommunen en ny og uvant tanke, derfor vil vi gjerne ruste dem til å ta på seg denne oppgaven. Det viktige er at folk ikke er alene, og at de med veiledning, ny kunnskap og støtte kan bygge gode tjenester som kan gi  barn og familier den psykiske helsehjelpen de trenger, mest mulig lokalt, sier Imenes.