Evaluering av HKH: Kommunene har gode erfaringer med verktøyet

Kommunene opplever Hurtig kartlegging og handling (HKH) som et nyttig verktøy som gir bedre innsikt i lokale utfordringer. En ny ekstern evaluering utført av Deloitte peker også på bedre samarbeid, økt kompetanse og utvikling av tjenester som positive ringvirkninger.

Deloitte har på oppdrag fra KORUS evaluert kommunenes erfaringer med HKH. Evalueringen omfatter 26 kartlegginger gjennomført i 19 kommuner mellom 2020 og 2025. 

21 personer svarte på spørreundersøkelsen, og Deloitte gjennomførte i tillegg 14 intervjuer med totalt 40 personer. Kartleggingsteam fra 11 kommuner og KORUS-veiledere fra ulike regioner ble intervjuet. 

Om rapporten

Evalueringen av kartleggingsmetoden HKH (Hurtig Kartlegging og Handling) baserer seg hovedsakelig på data fra spørreundersøkelser og dybdeintervju. Tidligere interne evalueringer, publiserte artikler og HKH-rapporter har også blitt gjennomgått.

Last ned rapporten her

Et av spørsmålene var i hvilken grad HKH hadde gitt kommunene bedre innsikt i problemstillingen de ønsket å kartlegge. 

– Her ser vi at svarene er ganske positive. 17 respondenter svarte i stor grad, og fire respondenter svarte i noen grad, sier Annbjørg Ryssdal, prosjektleder for evalueringen i Deloitte. 

Alle de 21 respondentene mente dermed at HKH i stor eller noen grad hadde bidratt til bedre innsikt. 

Evalueringen viser at kommunene blant annet har valgt HKH når bekymringer, medieoppslag eller informasjon gjennom mer uformelle kanaler har skapt behov for et bedre kunnskapsgrunnlag om den lokale situasjonen. 

– Det var kanskje et rykte som gjorde at man opplevde at her må vi ha et mer faktisk kunnskapsgrunnlag om hva som er situasjonen, sier Ryssdal. 

I forbindelse med fremleggingen av evalueringen av HKH-verktøyet inviterte KORUS Annbjørg Ryssdal, prosjektleder for evalueringen i Deloitte, inn for å presentere funnene samt delta i en panelsamtale etterpå.

Veiledningen fra KORUS trekkes fram 

Evalueringen viser at kommunenes erfaringer med veiledningen fra KORUS gjennomgående er svært gode. 

– Det blir gitt uttrykk for en ganske stor tilfredshet med veiledningen fra KORUS. Man opplevde at man fikk hjelp og støtte, og at veilederne var veldig tilgjengelige, sier Ryssdal. 

Kartleggingsteamene trekker blant annet fram konstruktive tilbakemeldinger og støtte til å holde arbeidet i tråd med HKH-metoden. Veiledningen beskrives også som viktig når kommunene skal finne fram til kunnskapsbaserte tiltak. 

– Nesten alle vi snakket med påpekte at veiledning fra KORUS var veldig viktig når det gjaldt å velge kunnskapsbaserte tiltak, sier Ryssdal. 

Samtidig viser evalueringen at enkelte faser av arbeidet kan kreve tettere oppfølging. Særlig analysearbeid og rapportskriving trekkes fram som krevende. 

De fleste tiltakene blir gjennomført 

Evalueringen har også undersøkt hva som skjer etter kartleggingen. 

17 av de 21 respondentene svarte at de fleste tiltakene i handlingsplanen var gjennomført. Fire svarte at et mindretall var gjennomført. 

Kompetanseheving i relevante tjenester og styrking av forebyggende arbeid rettet mot målgruppen er blant de vanligste tiltakene. 

Ifølge evalueringen er forankring i kommunens ledelse en viktig forutsetning for å lykkes. 

– Det vi ser, er at forankring har vært veldig avgjørende. Spesielt dette med administrativ forankring, at ledelsen er med. Men flere viser også til at politisk forankring har vært viktig og relevant, sier Ryssdal. 

Manglende støtte fra ledelsen, økonomi og begrensede ressurser er blant faktorene som kan hindre gjennomføring. Evalueringen viser også at det kan være vanskeligere å gi ansvar for tiltak til tjenester som ikke selv har deltatt i kartleggingen. 

Mer enn en kartlegging 

Deloitte har også sett etter ringvirkninger av HKH – altså hva arbeidet kan føre til utover tiltakene i selve handlingsplanen. 

19 av 21 respondenter svarte at kartleggingen i stor eller noen grad hadde bidratt til slike effekter. 

Et tydelig funn er økt samarbeid og samhandling. Kommunene beskriver blant annet bedre kjennskap til andre tjenester, tettere samarbeid og større grad av åpenhet og tillit mellom aktørene. 

Kartleggingene ser også ut til å kunne bidra til en felles forståelse av utfordringen kommunen står overfor. 

– Man har kanskje aktører som i utgangspunktet skal samarbeide, men så er det litt ulik virkelighetsforståelse for hva som er problemet. HKH-kartleggingen bidro til at ulike aktører i større grad jobber mot det samme målet og drar i samme retning, og at man er omforent om hva som er problemet, sier Ryssdal. 

Evalueringen viser også positive utslag på kompetanse. Deltakerne beskriver både økt metodisk kompetanse og større kunnskap om temaet som er kartlagt. 

Det finnes i tillegg eksempler på lokal fag- og tjenesteutvikling, blant annet utvikling av nye tilbud til målgrupper og opprettelse av nye stillinger. 

Brukermedvirkning skaper utfordringer 

Målgruppen har vært involvert i de fleste kartleggingene. 18 av 21 respondenter svarte at representanter for målgruppen deltok, blant annet som informanter eller respondenter i datainnsamlingen. 

Samtidig er dette et av områdene der evalueringen finner størst behov for videre utvikling. 

– Når det gjelder brukermedvirkning, er det kanskje også der vi så den største utfordringen for kommunene, sier Ryssdal. 

Utfordringene gjelder særlig kartlegginger der personer under 18 år skal involveres. Kommunene har praktisert regelverket rundt blant annet samtykke og personvern ulikt, og flere har brukt mye tid på å avklare hva som er mulig å gjøre. 

– Vi ser at dette blir løst ganske ulikt. En del kommuner oppgir også at dette førte til forsinkelse i prosjektet, fordi man brukte mye tid på å finne ut hva som krevdes av samtykke, sier Ryssdal. 

Deloitte anbefaler derfor tydeligere retningslinjer og støttemateriell om juridiske krav, samtykke, personvern og god praksis for brukermedvirkning. 

Flere av anbefalingene handler om å gjøre gjennomføringen mer forutsigbar. Deloitte anbefaler blant annet at kartleggingsteamet får et formelt mandat fra kommunens ledelse før oppstart, og at roller, ressursbruk og forventet arbeidsinnsats avklares. 

Evalueringen anbefaler også mer systematisk oppfølging av hva som skjer etter en HKH-kartlegging. 

Ryssdal understreker samtidig at det er forskjell på å undersøke kommunenes erfaringer og å dokumentere hvilken effekt tiltakene faktisk har hatt på målgruppen. 

– Effektevaluering er en mye vanskeligere øvelse. Har de tiltakene man har satt i gang hatt en effekt? Vi spurte om det i intervjuene, og mange mener at tiltakene har hatt en effekt, men vi tenker at det kan være en idé å gjøre det mer systematisk, sier hun. 

Deloitte peker på at selve HKH-rapporten kan brukes som et nullpunkt dersom man senere ønsker å undersøke effekten av tiltakene. 

Dermed gir evalueringen både et bilde av hvordan HKH fungerer som arbeidsverktøy i kommunene i dag – og konkrete anbefalinger for hvordan metoden kan utvikles videre.