HKH: Skal gjøre Bergen til en tryggere by

Økt innsats mot seksuelle overgrep, bedre belysning og flere voksne i bybildet er blant tiltakene som foreslås i en ny HKH-rapport der målet er å gjøre Bergen til et tryggere sted å ferdes nattestid. Dette er første gang en kartlegging av denne typen er gjennomført av en aktør utenfor kommunal sektor.

Rapporten, som har fått navnet «Jeg føler meg trygg, men ... » er gjennomført av Nok. Bergen, et tverrfaglig, gratis og lavterskel hjelpetilbud til alle personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep og deres pårørende. Prosessen har blitt ledet av KORUS Bergen og HKH-en undersøker hva som skaper utrygghet blant unge mellom 18 og 25 år, hva som allerede gjøres for å skape trygghet – og hvilke nye tiltak det kan være behov for. 

Om kartleggingen

Målet med kartleggingen har vært å undersøke opplevelsen av utrygghet blant unge i alderen 18 til 25 i Bergen sentrum på nattestid. Konkret tar kartleggingen for seg årsaker til opplevd utrygghet, eksisterende tiltak og innsats, og hvordan vi kan minske opplevelsen av utrygghet gjennom nye tiltak.

Les mer om Hurtig kartlegging og handling (HKH)

Les mer og last ned hele rapporten her

– Da vi utviklet HKH, var målet å lage et verktøy som raskt kunne gi et godt nok kunnskapsgrunnlag til å handle. At Nok. Bergen nå er den første aktøren utenfor kommunal sektor som gjennomfører en HKH, viser at metoden også kan ha verdi for andre som står overfor komplekse sosiale og helsemessige utfordringer, sier Else Kristin Utne Berg ved KORUS Bergen. 

«Jeg føler meg trygg, men …» 

Kartleggingen viser at opplevd utrygghet ikke er et marginalt fenomen blant unge som bruker Bergen sentrum på nattestid. 49 prosent av dem som svarte på undersøkelsen, oppga at de opplever utrygghet noen ganger, ofte eller alltid. Én av fem svarte ofte eller alltid. 

Bak tallene finnes også fortellinger om hvordan unge tilpasser seg når de beveger seg i byen. Unge forteller blant annet at de går med nøkkelknippet i hånden, unngår mørke områder eller later som de snakker i telefonen på vei hjem. 

– Det har gjort inntrykk å høre om hvilke grep særlig unge kvinner tar for å holde seg trygge når de beveger seg i sentrum på nattestid. Flere forteller om områder de aktivt unngår, og noen tør ikke ha lyd i øretelefonene når de går hjem. Det de unge ønsker mer av er blant annet flere trygge voksne i bybildet, sier Trine Lise Næss Bøe i Nok. Bergen. 

Rus peker seg ut som en viktig faktor for opplevd utrygghet. Alkohol og illegale rusmidler, særlig kokain, trekkes fram i kartleggingen. Kvinner og menn beskriver også ulike former for utrygghet. Langt flere kvinner frykter seksuell trakassering og seksuelle overgrep, mens flere menn frykter blind eller målrettet vold. 

Kartla både problemet og innsatsen 

Et sentralt prinsipp i HKH er at man ikke bare kartlegger en utfordring. Samtidig undersøkes den eksisterende innsatsen. Kunnskap fra forskjellige kilder og metoder sammenholdes for å få et bilde som er godt nok til å kunne handle. 

Marit Roksvåg Markestad ved KORUS Bergen har sammen med Charlotte Eskedal Nybråten veiledet Nok. Bergen gjennom kartleggingen. 

– Nok. Bergen har gjort et grundig arbeid og virkelig tatt metoden i bruk. De har snakket med unge selv, med utelivsbransjen, politiet, frivillige og tjenestene rundt målgruppen. Når kunnskap fra mange ulike kilder begynner å peke i samme retning, får vi et godt grunnlag for å se både hva som fungerer og hvor det fortsatt finnes hull, sier Markestad. 

Kartleggingen bygger blant annet på intervjuer med aktører og nøkkelinformanter, fokusgrupper med unge og en spørreundersøkelse med 438 svar. 

Og bildet som kommer fram er ikke at Bergen mangler trygghetsskapende innsats. Politi, vektere, Utekontakten, Natteravnene, utelivsbransjen og flere andre aktører gjør allerede et omfattende arbeid. 

Men kartleggingen avdekker også et viktig misforhold. 

Perioden rundt stengetid beskrives som særlig sårbar. Rusnivået er høyt, mange skal hjem samtidig og kollektivholdeplasser, transport og nattmatkøer fylles opp. Samtidig er deler av den trygghetsskapende innsatsen redusert eller avsluttet. 

– Noe av det mest interessante er at utfordringen ikke nødvendigvis er at Bergen mangler tiltak. Det finnes allerede mye godt trygghetsskapende arbeid. Men kartleggingen viser at innsatsen ikke alltid er til stede på de tidspunktene og stedene hvor unge opplever størst utrygghet. Det gjelder særlig rundt stengetid og på vei hjem, sier Markestad. 

Fra kartlegging til handling 

HKH skal ikke ende med en rapport. Den siste H-en står for handling, og kartleggingen munner derfor ut i en konkret tiltaksplan. 

Blant forslagene er økt kunnskap om seksuelle overgrep og trakassering i utelivet, bedre belysning, tiltak for tryggere hjemreise og større tilstedeværelse av trygge voksne når behovet er størst. 

Nok. Bergen skal også ta initiativ til et «Ask for Angela»-prosjekt i Bergen, med mål om pilotlansering på The Old Irish Pub, Fincken og Undr. «Angela» er navnet på en kvinne som ble drept av sin partner. Politibetjenten som arbeidet med saken var initiativtaker til tiltaket som startet i England for over 13 år siden. Dette forebyggende tiltaket finnes i flere land. 

Det er et forebyggende tiltak der personer som føler seg utrygge i en situasjon kan bruke kodeordet «Angela» for å be om diskret hjelp fra personalet på deltakende utesteder, hoteller, festivaler og kultur arenaer. Stiftelsen T.A.S.K har startet et prosjekt i Trondheim.

– Nå starter den kjekkeste delen av arbeidet, nemlig å gå i gang med tiltakene som skal gjøre Bergen til en tryggere by. Vi har koblet oss på en rekke etater og samarbeidspartnere som vi gleder oss til å jobbe tett med utover høsten, sier Næss Bøe. 

Nok. Bergen håper rapporten kan bidra til et felles kunnskapsgrunnlag om hva som skal til for at unge skal føle seg tryggere i Bergen sentrum på nattestid. 

– Videre ønsker vi at rapporten bidrar til å styrke det forebyggende arbeidet og samarbeidet mellom ulike etater, sier Anne Merete Ødven, daglig leder ved Nok. Bergen.