Har satt livsmestring på timeplanen

Livet er fullt av vanskelig valg. På Sandefjord videregående skole har livsmestring blitt en naturlig del av undervisningen.

Det hele startet i 2021. Elevrådet og skolemiljøutvalget på Sandefjord videregående skole slo alarm. De var bekymret for rusbruken blant lokal ungdom, og etter et besøk hos rektor begynte ballen å rulle.

– De fortalte historier som sa noe om at dette var mye mer vanlig enn vi trodde. Vi fikk også bekymringer fra foreldre som hadde opplevd at ungdommene hadde prøvd blant annet kokain. Det gjorde at vi tenkte at dette er informasjon vi ikke kan sitte stille og holde for oss selv, sier rektor Harald Møller.

Etter kort tid i tenkeboksen, bestemte han seg for å «trykke på den røde knappen». Med elevrådet, russestyret og politiet på laget, inviterte skolen til pressekonferanse. Like etter eksploderte det. Lokale medier skrev om kokainpress, bruk av hasj, marihuana, og GHB. Skolens russepresident fortalte til NRK at bruk av kokain var blitt like vanlig som «å ta en snus under leppa».

TRYKKET PÅ KNAPPEN: Rektor Harald Møller tok et vanskelig valg da han i 2021 valgte å slå alarm om ungdommens rusbruk. Nå har skolen satt livsmestring på timeplanen. (Foto: Bjørn Sodeland)

Så gikk saken nasjonalt. Da VG ringte, var rektor på bobiltur nedover i Europa. Selv om han fryktet å få stempelet som «kokainskolen», er han i dag trygg på at å gå ut i media med bekymringen var både riktig og viktig.

– For meg som rektor var det et dilemma. På den ene siden var det viktig å ikke sitte på denne informasjonen, på den andre siden er man alltid redd for å gjøre noe negativt knyttet til skolens omdømme. For oss var det viktig å vise at vi tar ansvar, at vi bryr oss og at det er viktig for oss hvordan ungdommen har det. Fordi dette er ikke primært et skoleproblem. Dette handler om ungdommens fritid, hvordan de fester og hvordan de har det sammen, sier Møller.

Et positivt resultat

Men det stoppet ikke der. Sandefjord videregående skole måtte kanskje stå i frontlinjen, møte en opphetet lokal og nasjonal debatt, bli problemets ansikt utad og tåle spørsmål fra bekymrede foreldre, politikere og elever. Samtidig tok de tak, viste handlekraft og klarte å tenke bredere enn utfordringen med rus.

– I dag har vi et helt annet lag rundt elevene våre. Vi har et tett og godt samarbeid med blant annet KORUS, der vi har fått være med å utvikle og ta i bruk undervisningsopplegget knyttet til TV-serien RUS. Vi har også et tverretatlig samarbeid med flotte folk i kommunen vår. Mye av dette har kommet på plass fordi vi har turt å være åpne. Det er en felles erkjennelse fra politiet, fra kommunen, fra ungdomsskolene fra ulike frivillige organisasjoner og alle gode krefter i byen om at dette er noe vi er sammen om, sier Møller.

Les mer om undervisningsopplegget RUS her

Tenk deg om

I kantina er lydnivået høyt. En stol blir dratt unna. En ung gutt faller bakover og lander på ryggen. Han reiser seg og løper etter den skyldige. En gruppe jenter på bordet ved siden av skravler og ler, mens de rister på hodet over dagens lille påfunn. Alt er med andre ord som det pleier på en videregående skole.

Men om få minutter skal de få en vekker og et innblikk i en historie om en tilsynelatende bekymringsløs ungdomstid som plutselig tok en brå vending.

I gymsalen gjør Charlotte Kristiansen seg klar. Klar til å fortelle en historie hun har fortalt før, men som fortsatt, nesten fem år etter, gjør forferdelig vondt å dele.

– Jeg håper og tror at det jeg gjør kan være med på å bidra til at de tenker seg om en ekstra gang, sier hun forsiktig.

ØNSKER Å BIDRA: Charlotte Kristiansen mistet sønnen Henrik i en rusulykke. Hun har valgt å være åpen og dele historien. (Foto: Bjørn Sodeland)

En alvorsprat det aldri ble tid til

Fem minutter senere står hun foran hele tredjetrinn på Norges største videregående skole og forteller om den vonde telefonen fra politiet, med beskjed om at «det foregår livreddende førstehjelp» på sønnen Henrik, «at han har hatt en hjertestans og at det er mistanke om rus». De får beskjed om å kjøre til en adresse og forstår ingenting av beskjeden om rus.

– Jeg rakk å tenke at jeg var litt sinna på Henrik. Hva er det du har funnet på nå? Nå må vi ta en alvorsprat og sette noen grenser når du kan finne på noe så dumt, forteller Charlotte.

Men den alvorspraten fikk hun aldri mulighet til å ta. I en siste telefon fra politiet kommer beskjeden. Beskjeden om at livet er over.

– Jeg husker veldig godt hvor langt vi var kommet når den neste beskjeden kommer. Faktisk kunne jeg nok pekt på centimeteren inni den tunnelen i Holmestrand hvor vi er når politiet kommer tilbake på linja og sier til oss at livet dessverre ikke stod til å redde. Det neste han sier er at da kan dere snu og kjøre hjem, forteller Charlotte.

Gymsalen er stappfull, men lyset fra mobiltelefoner og summingen fra hviskende ungdomsstemmer er helt fraværende. Dette er alvor. Charlotte kjente ikke til at sønnen eksperimenterte med rusmidler. Han endte livet etter inntak av MDMA.

Del av en større innsats

Når Charlotte har fortalt sin historie, tar Peder Solvang fra RUSinfo over. Nå handler det ikke lenger om følelser, men om harde fakta. Om virkninger, bivirkninger, tegn og symptomer. For skolen er veldig bevisst på at informasjonen elevene får skal være tydelig og troverdig. Det handler ikke om å bruke pekefingeren, men om å gi innsikt, kunnskap, kompetanse og hjelp til å ta riktige valg i livet.

I løpet av livsmestringsukene inviterer skolen blant annet til nettvett-kurs, grunnkurs i psykisk helse, teaterforestilling om mobbing, kurs i Qi gong og innføring i forebyggingsprogrammet Tankevirus. Foreldre og foresatte inviteres i tillegg inn til egne rusforebyggende foredrag på kveldstid.

– Jeg tenker at mye av dette handler om å være åpne og ærlige knyttet til de utfordringene vi møter i ungdomsmiljøet i dag. Det starter med den ærlige dialogen med ungdommen selv. At vi lytter til dem og at vi tar dem på alvor og trekker dem med i dette arbeidet. Dette er ting vi har fokus på gjennom hele året, men vi har valgt å sette litt ekstra trykk på det denne uka, sier Møller.

INSPIRERENDE: Arrangementer som dette er med på å både inspirere og gi oss muligheter og gode verktøy, mener William Nystad. Sammen med Maria Larsen (til venstre) og Theoline Forseth, har han spilt en sentral rolle i foreberedelsene. (Foto: Bjørn Sodeland)

En sterk opplevelse

På slutten av dagen, marsjerer 300 par sko ut igjen av gymsalen. Praten er igjen høylytt, og jobben med å fordøye ukas opplevelser er godt i gang.

For Maria Larsen, er historien til Charlotte det som har gjort aller mest inntrykk.

– Jeg synes det var veldig sterkt. Spesielt fordi det var en så tett historie. Det var fra Re videregående, det er nærområdet og det er en gutt som jeg vet mange her kan relatere til. Han var ikke en sterk rusmisbruker, han var en helt vanlig elev som bare var uheldig, sier hun.

William Nystad, fra elevrådet satt også pris på Charlottes innlegg.

– Jeg tror mange kan se for seg sine egne foreldre og hvordan de ville reagert. Som Charlotte sa: «Tenk deg om en ekstra gang» og det tror jeg dette bidrar til at man gjør.

Han tror i tillegg det å løfte fram livsmestring i skolen kan gjøre livet lettere for mange elever når de om kort tid forlater skolegården og beveger seg ut i verden.

– Videregående skole er på sett og vis et nærmiljø. For at det nærmiljøet skal være sunt og produsere ungdom som kommer ut i verden og er i stand til å takle livet er det viktig at man fokuserer på livsmestring. Arrangementer som dette er med på å både inspirere og gi oss muligheter og gode verktøy, mener William.

For Theoline Forseth, som sitte i årets russestyre, ble dagen også en vekker.

– Jeg synes det var informativt og skremmende. Som ung tenker man ofte at alt er spennende og nytt. Da kan det være lett å si ja til noe, spesielt i beruset tilstand. Dette var en oppvekker på hvor fort det kan gå veldig galt, sier Theoline.