Er du pårørende og gruer deg til jul?

Å være pårørende til en person som er rusavhengig kan være ekstra tungt i høytider som julen. Her er noen tips og råd, som kanskje er nyttige for deg.

En bekymret voksen dame
GOD JUL? Jula er vanskelig for mange pårørende. (Illustrasjonsfoto: iStock)

Publisert: 03 desember 2024

Åpenhet er bra – men ikke alltid om alt

I hvilken grad er dere åpne om situasjonen i familien? I noen familier er rusproblematikken et samtaletema som alle er involvert i. I andre familier snakkes det ikke om dette. Av og til blir ikke-temaet det som får størst oppmerksomhet likevel. Det blir som en stor rosa elefant som står malplassert ved siden av juletreet. Alle ser den, og lurer på hva den gjør der, men ingen snakker om den.

Er du en forelder eller partner til en rusavhengig, kan du for eksempel i en familiesammenkomst eller vennegjeng dele at det er litt vanskelige tider i familien, og legge til den informasjonen du selv vil. Du kan deretter si at du ikke har lyst til å snakke mer om dette akkurat nå. Vil du snakke om problematikken og situasjonen, så åpner du opp for det.

Hvis det er barn til stede, er det lurt å ikke snakke i koder, men forklare det man ønsker å si tilpasset barnas alder. Barn skjønner når ikke alt er som det skal.

Portrett av Hilde Jeanette Loberg. Hun står utendørs og i en grønn hage.
Foto: Bjørn Sodeland

Be om hjelp

For mange er det en uvurderlig hjelp å snakke med andre pårørende i tilsvarende situasjon. Mange opplever at det å dele tanker og følelser med andre, bidrar til et fellesskap og gjør det enklere å stå i egne utfordringer. Sjekk ut pårørendegrupper på nett eller hva som finnes av fysiske samlingspunkt og møteplasser der du bor, anbefaler artikkelforfatter Hilde Jeanette Løberg fra KORUS sør.

En «hvit» jul

Snakk med de andre i familien om det er mulig å ha en julehøytid uten bobler, øl og akevitt. En julefeiring uten alkohol vil for noen pårørende være til hjelp og støtte. Har du dårlig erfaring med familiesammenkomster og alkoholbruk, kan det være lurt å sette ord på dette i forkant.

Skal det være barn til stede, kan du si at barn trives best med edrue voksne. Forklar at vi som voksne har en tendens til å endre adferd uten at vi merker det, og at dette blir uforutsigbart for barn. Du ønsker derfor en alkoholfri sammenkomst på julaften. Både for barnas del og for egen del.

Forbered gjestene

Hvis du inviterer til juleselskap, kan du ta kontakt med gjestene dine i forkant av juleselskapet, og fortelle om de rammene som du ønsker for dagen (grad av åpenhet, alkoholbruk eller ikke, tid/lengde på sammenkomsten, hvem som skal komme/ikke komme, osv).

Det kan være en ide å finne en person du kan ha som alliert i familie- eller venneflokken. Få hjelp fra denne personen til å gjennomføre innenfor rammene du ønsker deg, og bli enige om hva dere gjør hvis noe ubehagelig skulle oppstå.

Gjør klare avtaler

Snakk også med den som er avhengig om hvilke rammer du ønsker å ha. Dette er en samtale som er lurest å ta i «fredstid».

Mange kjenner på at en stol står tom rundt middagsbordet i jula, de kjenner på både dårlig samvittighet og sorg. Er du en forelder, er det viktig å sette grenser for rusen, slik at både du og resten av familien kan ha en trygg jul.

Forsøk å finne juleglede

Flere pårørende kjenner på at gleden med jul er borte, fordi de vet at den rusavhengige har det kjipt. For mange blir det å tillate seg å gjøre hyggelige ting en utfordring. Det er likevel en unison tilbakemelding fra pårørende vi har kontakt med, at det er viktig å ta vare på seg selv, for å kunne ta vare på de rundt.

Det handler om å gå tur, trene, bake, se på en favorittserie, ta et bad eller lignende. Så kanskje skal du prøve å finne noe du kan kjenne juleglede over, noe som gjør deg godt? Det er ikke egoisme, det er egenomsorg.

Råd for julefeiringen
  • Vær åpen
  • Vurder en "hvit jul"
  • Snakk med gjestene i forkant
  • Diskuter rammene og gjør klare avtaler
  • Ta vare på deg selv
  • Be om hjelp fra de rundt deg
  • Sett deg delmål
  • Lev så normalt som mulig

Be om hjelp

For mange er det en uvurderlig hjelp å snakke med andre pårørende i tilsvarende situasjon. Mange opplever at det å dele tanker og følelser med andre, bidrar til et fellesskap og gjør det enklere å stå i egne utfordringer. Sjekk ut pårørendegrupper på nett eller hva som finnes av fysiske samlingspunkt og møteplasser der du bor.

Be om hjelp fra de rundt deg, om du trenger det. Det er ingen skam å vise at man har behov for noen andre. Tvert imot. Det er faktisk enklere for den som står litt på siden å kunne bidra også, hvis man vet hva du som pårørende trenger.

Øvelse gjør mester

Sett deg noen små delmål for hvordan du kan gjøre noe med din jul, ut fra din situasjon dette året.

Å grue seg til høytider

For mange fremstår julen som den tiden på året hvor alle gleder seg og er fulle av forventinger. Familietradisjoner snakkes om og vises frem på sosiale medier.

Mange pårørende gruer seg til jul fordi tradisjoner og jul forbindes med noe vondt og traumatisk. Fordi barn vet at pappa kommer til å bli full på julaften, eller at mamma ikke orker å pynte ferdig juletreet. Fordi søster eller bror aner at også denne jula er det kun én person som får all oppmerksomhet i familien. Eller fordi foreldreparet vet at sønnen er i aktiv rus, og dermed ikke kommer hjem til jul.

Å leve så normalt som mulig

«Det er leit å se at sønnen min vil ødelegge livet sitt. Men han får ikke ødelegge mitt liv også. Jeg og vi andre i familien må leve så normalt som mulig.»

Sitatet kommer fra en pårørende. Men hvordan lever man så normalt som mulig? Hvordan kan man som pårørende lage seg en god desember og jul? Det er ikke alltid sånn at erfaringer fra en pårørende passer for en annen pårørende. Eller at det som gjøres i en familie kan overføres til en annen. Men kanskje fant du noen tips, erfaringer eller råd som passer for deg her.

Og som en pårørende sa: «Det er i alle fall ingen som vet hvordan jeg ønsker meg jula, hvis jeg ikke forteller noen det, eller viser det. Kanskje må jeg ta ansvar for å lage noen nye tradisjoner selv i år?»

Artikkelen er tidligere publisert og skrevet i samarbeid med Wenche Trovatn Ellefsen, Blå Kors klinikk Skien.