En synlig trend i gatene

Crack har blitt et mer synlig innslag i enkelte rusmiljøer. Hva ligger bak endringen i bruksmønsteret, hvilke helsefarer følger med, og hvilke tiltak kan redusere skade?

Våren 2023 skjedde en synlig endring i Oslos rusmiljøer. Salmiakkflasker ble et stadig vanligere syn i byens parkeringshus, parker og rusinstitusjoner. For dem som kjenner til fremstillingen av crack – en røykbar variant av kokain – signaliserte dette en endring i rusmønsteret. Salmiakk brukes for å «koke» ut urenhetene i kokain slik at man får en form for stein som kan røykes.

Å røyke kokain er ikke nytt i Norge, men det har blitt langt mer vanlig. Sniffing er fortsatt den klart vanligste inntaksmetoden. Da jeg jobbet oppsøkende i rusmiljøene, fant jeg salmiakkflasker kun noen få ganger i året. Nå ser man dem daglig.

I dag jobber jeg for KORUS Oslo og har jevnlig kontakt med ansatte ved rusinstitusjoner i Oslo og kommuner i Sørøst-Norge. Flere rapporterer om økt bruk av crack, men kunnskapen varierer. Noen ansatte ved boinstitusjoner har sett salmiakkflasker uten å vite at de brukes i crack-fremstilling.

Denne artikkelen er skrevet for å bidra til økt kunnskap om endringer i rusbruk og hvilke konsekvenser dette har for hjelpeapparatet.

Raskere rus, større risiko

Å røyke crack, også kalt fribasekokain, gir raskere og kraftigere effekt enn sniffing. Lungene har større overflate og bedre blodsirkulasjon enn slimhinnen i nesen, og rusen slår derfor raskt inn. Brukere beskriver rusen som intens, men kort – 5 til 15 minutter ved røyking, mot 30 til 45 minutter ved sniffing. Nedturen etter røyking oppleves hardere enn ved sniffing, og psykologiske abstinenssymptomer kan komme raskt ved brå stopp.

For å motvirke abstinenssymptomer kan brukeren havne i en negativ spiral hvor terskelen blir lav for å ta en ny dose når nedturen inntreffer, noe som lett kan føre til tvangspreget repeterende rusinntak. Mange brukere opplever at de må ta nye doser raskt og ender opp med å røyke hele tiden. De som jobber tett med crackbrukere, rapporterer at rusmiddelet gjør det vanskeligere å kommunisere og samarbeide, kan fremkalle aggresjon og paranoia, og generelt har en negativ innvirkning på den psykiske helsen deres.

Inntaksmåten belaster kroppen mer og øker risikoen for overoppheting, hjerte- og karsykdom, kjemisk lungebetennelse, blødninger i luftveiene og brannskader i munnen. Sår på lepper og i munn kan oppstå, noe som øker risikoen for smittsomme sykdommer som hepatitt C ved deling av utstyr. Dersom kokain omdannes til crack med salmiakk istedenfor med bikarbonat, øker trolig risikoen for lungeproblemer ytterligere, selv om forskningen på dette området er mangelfull. Bikarbonat, også kjent som natron, fås kjøpt i dagligvarebutikker.

NYE BROSJYRER: Tonje Jevari, daglig leder i Foreningen for human ruspolitikk, med FHR sine nye brosjyrer for tryggere røyking.

Salmiakk kontra bikarbonat

Tonje Jevari, daglig leder i Foreningen for human ruspolitikk (FHR), mener hjelpeapparatet bør hente inspirasjon fra Switch-kampanjen (fra sprøyte til røyking) og jobbe for å få brukere til å bytte fra salmiakk til bikarbonat.

Problemet er at salmiakk er både enklere og raskere å bruke. Bikarbonat krever vann, nøyaktige mengder tilpasset kokainets renhet, og oppvarming til en oljeaktig masse. Prosessen tar lengre tid og kan oppleves som upraktisk for brukere i aktiv rus. Salmiakk krever ingen slike justeringer, noe som gjør det til det foretrukne valget for mange. Å motivere brukere til å bytte til bikarbonat er derfor minst like utfordrende som å overbevise dem om å bruke røykefolie istedenfor å injisere.

Endringer i tilgjengelighet og bruksmønstre

Jevari peker på flere mulige årsaker til økningen i crackbruk. Hun trekker særlig frem økt tilgjengelighet på kokain, som både er renere og billigere enn tidligere. Samtidig kan dårlig tilgang på heroin ha gjort at enkelte brukere har tydd til kokain eller crack for å lindre opioidabstinenser. Ifølge KRIPOS hadde gateheroinet i 2024 en gjennomsnittlig renhet på åtte prosent, et historisk lavt nivå som kan ha bidratt til endringen i bruksmønsteret.

ØKT INNTAK AV KOKAIN: Statistikken viser at inntaket av kokain økte betraktelig gjennom 2023, med inhalasjon som vanligste inntaksvei. (Brukerrommets månedsrapport, desember 2023)

Hun understreker at hjelpeapparatet i kommunene bør kjenne til fremstillingsprosessen og tilpasse seg endringer i bruksmønstre, og at kunnskap og beredskap er avgjørende for vellykket skadereduksjonsarbeid.

Brosjyrer og brukermedvirkning

FHR har laget brosjyrer med råd for tryggere bruk og fremstilling av crack, basert på brukernes egne erfaringer. Dette skadereduksjonsmateriellet gir hjelpeapparatet en inngang til å snakke med brukerne, både om rusmiddelet, men også om livet rundt.

TRYGGERE FREMSTILLING: FHR har laget brosjyrer på engelsk og norsk for å informere om hvordan brukere kan fremstille crack med bikarbonat.

Brosjyrene gir konkrete råd om trygg røyking og anbefaler bikarbonat fremfor salmiakk. Tiltakene handler ikke om å oppfordre til bruk, men om å redusere skade.

UTVIKLET AV BRUKERE: Brosjyren gir gode råd ved røyking av kokain og er utviklet av brukere.

En viktig inngang til kontakt

Utdeling av brukerutstyr og informasjonsmateriell gir en fin inngang til å snakke med brukerne om tryggere bruk og hvordan rusen påvirker fysisk og psykisk helse.

FHR deler ut glasspiper med byttbare munnstykker, som reduserer smitterisiko. Disse er for tiden mer etterspurt enn sprøyter og røykefolie for heroin. Pipene er gjenbrukbare og reduserer risikoen for smittespredning.

På brukerrommet ved Prindsen mottakssenter, har inhalasjon blitt den vanligste inntaksmetoden for kokain siden våren 2023. På grunn av risikoen for etseskader er det kun tillatt å bruke bikarbonat der. Prindsen deler også ut hygienisk brukerutstyr, på lik linje med FHR.

Sykepleie på hjul deler ut bikarbonat og FHRs brosjyrer. De har erfart at miljøet ofte blir mer preget av uro når crack dominerer, og har hentet inspirasjon fra tiltak i Danmark, der crack har vært utbredt lenge.

DELER UT POSER: Sykepleie på hjul deler ut små poser med bikarbonat.

Veien videre

For å møte utviklingen kreves det handling. Vi vet at bruksmønstrene er i endring, at crack innebærer særskilte helsefarer, og at skader kan reduseres gjennom kunnskap, utstyr og dialog.

Hjelpeapparatet må ha oppdatert kompetanse, relevante verktøy og en åpen, ikke-dømmende tilnærming for å møte brukerne på en trygg måte. Tiltak som utdeling av hygienisk utstyr, brosjyrer og målrettede samtaler kan bidra til å redusere skade, bygge tillit og skape kontakt.

Ved å følge med på utviklingen, dele erfaringer og styrke samarbeidet på tvers av tjenester, kan vi stå bedre rustet til å møte endringer i rusmiljøene, og forebygge skade.