– Du får ikke alle svarene, men du får ulike innfallsvinkler

Hvorfor er det viktig å tenke kjønn når vi snakker om rus og avhengighet? Det var det overordnede spørsmålet på STARUS-konferansen 2023.

Bilde av Tore Berge. Han står i midten av en forsamling. Det ser ut som om han er midt i en setning, og han bruker den høyre armen til å peke på noe eller vise vei.
KORUS Stavanger-leder Tore Berge innledet dagen. Alle foto: Tone Helene Oskarsen.

Den siste uken i mars var rundt 80 deltagere samlet på Sola Strand Hotel for å delta på årets STARUS-konferanse. Konferansen har blitt arrangert i snart 20 år, og deltagerne er en miks av mennesker med brukererfaring, aktive tjenesteutøvere og forskere.

STARUS arrangeres etter Open Space-metoden, som innebærer at deltagerne ikke kommer til et ferdig snekret opplegg, men selv er med på å skape innholdet ved å foreslå ulike diskusjonstema innenfor ett overordnet hovedtema. I år var konferansens overordnede tema «Kjønn, rus og avhengighet», og totalt kom det inn 18 diskusjonstema.

Dette er STARUS

StaRus (Stavangergruppen for rusmiddelforskning) er et samarbeidsforum for utvikling av rusmiddelforskning og består av NORCE, Universitetet i Stavanger (UiS), KORUS Stavanger, Rogaland A-Senter og Stavanger Universitetssjukehus (SUS).

I løpet av dagen ble det blant annet diskutert hvordan et døgntilbud for kvinner kan utformes, hva som hindrer kjønnsspesifikk behandling, hva som skal til for at mannlige terapeuter kan skape tillitsbærende relasjoner til kvinnene de skal behandle, fordeler og ulemper ved kjønnsdeling og transseksuelle og deres plass i kjønnsspesifikk behandling.

Deltagerne snekrer dagen

KORUS Stavanger-leder Tore Berge sier STARUS har blitt arrangert etter Open Space-metoden så lenge han kan huske, og at det tilfører noe unikt til konferansen.

– Gjennom Open Space har deltagerne frihet til å bruke engasjementet sitt når de kjenner de har det. Og hvis de ikke føler seg engasjerte kan de heller bruke tiden på noe annet – som å ta en prat med gamle kjente eller nye fjes. Det er en veldig fin måte å være sammen på, sier Berge.

– Noe av poenget er jo også at deltagerne snekrer agendaen sammen, og at det kun er noen innledende ord og et tema som legger føringene for dagen, legger han til.

Bildet viser ryggen på cirka ti personer. Alle ser opp mot en stor tavle hvor det står skrevet «Dagsplan», og under det er det hengt opp ulike diskusjonsforslag på A4-ark. Det er ikke mulig å lese hva som står på dem fra denne avstanden, men vi ser at de henger der. Ved siden av tavlen henger det en plakat hvor det står «Tema: Kjønn, rus og avhengighet».

I tillegg til Open Space-modellen er det også andre ting som gjør denne konferansen spesiell, mener Berge.

– Dette er nok en av få konferanser hvor flere av deltagerne er i behandling. Gjennom STARUS får de en arena hvor de kan trene på det sosiale, både når de melder inn tema og når de snakker i grupper, sier han.

– Hvorfor valgte dere temaet «Kjønn, rus og avhengighet» i år?

– Dette er en konferanse som er nært knyttet til avhengighetsproblematikk og rusavhengighetsbehandling. Grunnen til at vi valgte kjønn er nok fordi vi lever i en tid der er det er mye fokus på kjønn, og det har også en relevans når det kommer til tjenestene. I vår region har det vært mye oppmerksomhet rundt kjønnsrettede tilbud, men likevel har vi ikke fått det til i tilstrekkelig grad, sier Berge.

Nye synspunkter

Espen Enoksen er daglig leder på KORFOR, og han forteller at litt av tanken bak STARUS-konferansen er at det skal være en møteplass på tvers.

– Brukere, pårørende, klinikere, forskere og ledere skal få sjansen til å diskutere spennende tema sammen, og diskusjonen skal være lagt til rette på en måte som gjør at alle føler at deres stemme blir hørt. Derfor er formen så viktig for denne konferansen, og å invitere til dialog som gjør at folk tør å si hva de mener, sier Enoksen.

Nærbilde av en tavle hvor det henger mange A4-ark med noe skrevet på dem. Det nærmeste arket er i fokus, og der står det «Hvordan skal et døgntilbud for kvinner utformes?». De andre arkene er ute av fokus og kan derfor ikke leses.

Da konferansen nærmet seg slutten fikk deltagerne anledning til å komme med sine tanker, innspill og refleksjoner rundt dagen. Mange uttrykte at de likte formen, at de satt pris på miksen av erfarings- og fagkompetanse og at de følte seg likeverdige.

– Ja, sånn tror jeg det er. Jeg tror dette er et veldig bra og lærerikt sted å være for alle gruppene som er involvert. I jobbsammenheng møter du jo gjerne personer som ligner på deg selv, mens her får du mye større variasjon, sier Enoksen.

– Det var også en som sa at han sitter igjen med nye synspunkter?

– Sånn er det med meg også. På denne konferansen får du ikke alle svarene, men du får ulike innfallsvinkler, sier han.  

Mennesker sitter i en ring, og inne i ringen står en kvinne i en sort, kort kjole og en mann i en blå genser. Begge har mikrofoner, og bildet er tatt mens de ser på hverandre og snakker sammen.
Nærbilde av en tavle. Øverst henger det en blå lapp hvor det står «Arbeidsøkt 1». Under henger det fem A4-ark med håndskrevne tema. To av dem er uleselige på grunn av håndskriften, men på de tre andre står det «Hva hindrer kjønnsspesifikk behandling?», «Hva skal til for at folk i behandling skal ta i bruk ettervern?» og «Hvordan kan vi få kvinner med skjult rusmiddelavhengighet til å søke rusbehandling framfor psykiatri?».
Vi ser en rekke tomme, blå stoler. På den ene stolen, nummer to fra venstre, sitter en kvinne og jobber på laptopen sin. Til venstre for henne henger en plakat hvor det står «Holdetider» etterfulgt av ulike tidspunkter. Til høyre for henne henger en plakat hvor det står «De fire prinsippene», etterfulgt av punktene «Dere som er her er de rette personene», «Når det starter, er det rett tid», «Det som skjer er det som kunne skje» og «Når det er over, er det over».
Bildet viser to kvinner som sitter sidelengs og snakker med hverandre. Rundt dem er det tomme stoler, og bak dem er det to store vinduer med utsikt over Solastranda.
Bilde av Ingunn Svendsen som snakker til en forsamling.
Bildet viser en stor forsamling som sitter i ring. Bildet er tatt bakfra mellom to personer. På andre siden av rommet ser vi ansiktene på menneskene som sitter i sirkel, og bak dem er det vinduer fra gulv til tak, som viser utsikt over Solastranda. På gulvet midt i sirkelen står en stor, grønn plante.
I forgrunnen (ute av fokus) sitter en mann. Vi ser litt av hodet hans, og vi ser at han holder armen på hodet slik at det blir en trekantet åpning mellom hodet og albuen hans. Inne i denne trekantede åpningen har fotografen zoomet inn og tatt bilde av en kvinne som sitter overfor mannen. Kvinnen er i fokus, og det ser ut som om hun lytter til noen som sitter til venstre for henne.
Bildet viser en stor Monstera-plante i en stråkurv som står midt på gulvet. Rundt planten sitter mennesker i en ring, men bildet er zoomet inn på planten. Ved siden av den på gulvet ligger det sprittusjer og A4-ark.
Nærbilde av en mann som sitter med en laptop på fanget. På venstre side av bildet ser vi bakhodet på en kvinne, og det ser ut som om mannen lytter til henne. Bak mannen ser vi svaberg, sjø og himmel gjennom vinduet.
Ti-tolv personer sitter på stoler i en sirkel, og en stor, rød heliumballong henger i en av stolene. Bildet er tatt i motlys, så det er vanskelig å se personene. Bak dem ser vi svaberg, sjø og himmel gjennom vinduet.
Publisert: 29. mar. 2023 Av: Tone Helene Oskarsen