– Et uvurderlig tillegg til annen type hjelp og støtte

Det har Inger Eide Robertson fra KORUS Stavanger og Anne Schanche Selbekk fra Universitetet i Stavanger (UiS), sammen med Aasa Kvia og masterstudentene Linda Teie Kvelland og Rebecca Nordås, skrevet om i denne artikkelen. Materialet som ligger til grunn er samlet inn av de to masterstudentene.

Artikkelen omhandler Recovery College i Rogaland, og ser på erfaringer med å delta på kurs i regi av skolen. Artikkelen er basert på intervju med både kursholdere og -deltagere som har egenerfaring med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse.

Hovedfunnene som presenteres i artikkelen er at deltagerne beskriver deltagelse i et Recovery College som en positiv opplevelse og noe som bidrar til ønskede livsendringer.

En sosial arena

Studien understreker betydningen av å legge til rette for arenaer som Recovery College, og alle deltagerne fremhevet viktigheten av skolen og kursene i sine tilfriskningsprosesser. Samtidig understreket de også betydningen av tradisjonelle tjenester, og de var tydelige på at disse to tilbudene komplementerer hverandre.

– Deltagerne har sagt at det skjedde en endring mens de deltok på kurs. De har gått fra å være posisjonert som «syk» til å bli «en hel person», og de har gått fra å være en passiv mottaker av omsorg til å bli en aktiv deltager og ansvarlig for egen livsendring, sier Robertson.

Videre beskriver deltagerne også en indre reposisjonering. Fra å se seg selv som verdiløs til å se seg selv som et menneske med ressurser. Fra å sette seg selv i en posisjon som en som forstyrrer, en på utsiden og en som ikke hører til, til å få ny tro på seg selv om et menneske med ressurser. Deltagerne forteller om opplevelsen av å bli møtt som en likeverdig person, og hvordan dette bidro til verdighet og muligheter.

– Deltagerne sier også noe om Recovery College som en sosial arena. At man er i samme båt, at man er gjensidig involvert i hverandres prosesser og at man heier på hverandre. Mange deltagere beskriver hvordan de har slitt sosialt tidligere. Det fremheves også hvordan Recovery College har bidratt til å øve på helt grunnleggende sosiale ferdigheter, sier Selbekk.

Et uvurderlig tillegg

Deltagerne i studien har gått på kurs enten parallelt med eller etter at de har mottatt annen støtte og hjelp fra kommune eller spesialisthelsetjeneste. Når de snakker om Recovery College snakker de også om viktigheten av timing.

– Noen fortalte at de hadde vært på kurs i en periode der de ikke var klar for det. De ga beskjed om at det er viktig å informere nye deltagere om at Recovery College krever at man er motivert og deltar aktivt, og at noen kanskje blir med på kurs for tidlig, sier Selbekk.

– Videre understreket de viktigheten av både tradisjonelle tjenester og tiltak som dette. De beskriver Recovery College som et uvurderlig tillegg til annen type hjelp og støtte, legger hun til.

Samproduksjon og samskaping

Når vi sier noe om funnene fra artikkelen er det samtidig viktig å si noe om hva Recovery College er. I korte trekk er det et tiltak som tilbyr kurs til voksne, og som er basert på noen grunnleggende prinsipper: Likeverdighet, voksenopplæring, samskaping og samproduksjon, sosial tilhørighet, involvering av lokalsamfunn, individuell tilpasning og forpliktelse til recoveryprinsipper.

I dag er det etablert skoler i 28 land spredt over fem kontinenter. I Norge er det foreløpig fire college, og to av disse finnes i Rogaland.

– Det er ikke et behandlingstilbud, men et tilbud som er basert på pedagogikk og tilbyr læring. Et viktig prinsipp er at alt av kurs og kursutvikling er et samarbeid mellom erfaring og fag. Samproduksjon og samskaping gjennomsyrer alt på Recovery College. Det er ikke et rendyrket brukertilbud eller et rendyrket tjeneste- eller fagpersontilbud, men alltid begge deler. Og det tror jeg er ganske unikt, sier Robertson.

– Så det er altså et supplement til tradisjonell behandling, ikke en erstatning?

– Det stemmer, det skal være et supplement. Det er likevel forskning som viser at de som tar i bruk tilbudet får mindre behov for tilbud fra de tradisjonelle tjenestene, og samtidig ser vi også at en del tjenester sender pasienter til Recovery College som en del av behandlingen. Så i noen tilfeller kan det fungere som en del av behandlingen, men vi ser jo helt tydelig at dette ikke er sort-hvitt, sier hun.

Trengs ingen henvisning

Brukerne av kursene er ofte mennesker som har egenerfaring med rus eller utfordringer knyttet til psykisk helse, men det kan også være fagpersoner, pårørende og andre interesserte. Det trengs ingen henvisning for å delta på kurs eller arrangementer og temaene som tas opp varierer fra hverdagsliv til selvtillit, selvfølelse, kunst og kreativitet.

Robertson har selv vært med på å utvikle og holde kurs for Jæren Recovery College, og mener det var et kurs som kunne vært interessant for alle.

– Det handlet om identitet. Det var ikke spesielt rettet mot verken rus eller psykisk helse, men vi prøvde å lære fra oss hva identitet er, hvordan den skapes, hvordan man får en positiv identitet og hvordan den sosiale dynamikken knyttet til identitet fungerer, sier hun.

Stort Recovery College-miljø i Rogaland

I tillegg til den nylig publiserte artikkelen jobber også Robertson og Selbekk med en rapport tilknyttet samme tema. Her har de intervjuet ledere i kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten – som alle har vært involvert i utviklingen av collegene i Rogaland – om hvilken rolle og nytte collegene har for fag- og tjenesteutvikling.

– Både artikkelen og rapporten er en del av et større evalueringsprosjekt hvor vi ser på ulike problemstillinger og aspekter knyttet til Recovery College. Det er gjort lite forskning på dette i Norge, men i Rogaland er vi et relativt stort miljø som jobber med det, sier Robertson.