Færre sliter med pengespill, men tallene er fortsatt høye

Antall mennesker med pengespillproblemer er mer enn halvert på fire år, men fortsatt er 23 000 i Norge rammet. I tillegg er 93 000 personer i risikosonen.

Bilde av Magnus Eidem
PÅ RETT VEI: Mye gledelig har skjedd, men vi har fortsatt en lang vei å gå for å hjelpe folk som sliter med pengespill, sier Magnus Eidem - spesialrådgiver med ansvar for pengespill og gaming i KORUS øst. (Foto: Kai Nygaard)

Publisert: 14 juni 2023

Skrevet av: Kai Nygaard

– Kjempebra at tallene går nedover, sier Magnus Eidem, spesialrådgiver med ansvar for pengespill og gaming i KORUS øst (Kompetansesenter for rusfeltet i region øst).

– Vi skal absolutt glede oss over at det går rett vei. Mye har skjedd, og samtidig har vi fortsatt en lang vei å gå, legger Eidem til.

Antall personer med pengespillproblemer ble mer enn halvert i Norge fra 2019 til 2023, ifølge en fersk undersøkelse fra Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning ved Universitetet i Bergen. 55 000 med alvorlige problemer er blitt redusert til 23 000 i løpet av de siste fire årene.

93 000 er i risikosonen

– Spilleavhengighet er svært alvorlig, og fortsatt opplever mange store utfordringer. I tillegg til de 23 000 problemspillerne befinner 93 000 seg i en risikosone. Tallet er høyt og vitner om at vi fortsatt har en stor jobb å gjøre, sier Eidem.

Alvoret berører langt flere enn bare spilleren. Familie og andre nære som står rundt, dras ofte inn i kaoset og bekymringene som følger i kjølevannet av spillingen. De kan oppleve frykt for fremtiden, samlivsbrudd, en ødelagt økonomi og tvangssalg av hus på grunn av spillegjeld.

Eidem minner om dystre fakta, som at lidelsen kan være livstruende.

Studier viser en 15 ganger høyere risiko for selvmord blant mennesker som er spilleavhengige, sammenlignet med øvrig befolkning. Det alvoret er viktig å ta med videre i arbeidet for å styrke dialogen rundt pengespillproblemer, sier Eidem.

Behandling hjelper

Behandling hjelper og mange behandlingstilbud er gode, men på langt nær alle.

– Vi vet at mange av behandlingstilbudene kan bli bedre, og vi har fortsatt en jobb å gjøre med å styrke kompetansen. Det gjelder både fagmiljøene og behandlerne, men også henvisende instanser som fastleger. Andre som jobber med å møte mennesker i vanskelige livsfaser, for eksempel Nav, er også tjent med økt kunnskap om spilleproblemer, understreker Eidem.

En utfordring er stigmatisering. Avhengighet til pengespill er ofte vanskelig å snakke om, på grunn av skyld og skamfølelse. Dialog kan være et virkemiddel for å hindre at risikospillerne går for langt.

Har ikke kontroll

– Problemspillere tar sjeldent initiativ til å snakke om det selv, med mindre det blir lagt til rette for. Konsultasjoner hos fastlege eller Nav kan være essensielle for å starte en endring. Åpenhet hjelper, og spørsmål uten å dømme eller fordumme. Vi må tilnærme oss temaet med forståelse, tillit og trygghet. Her har vi alle et ansvar, sier Eidem.

Holdninger, som «hvordan kan du være så dum å spille bort pengene dine», bidrar negativt.

– Kunnskap om sykdommen er en nøkkel. Den avhengige har ikke kontroll, og det handler selvfølgelig ikke om å være dum. Variasjonen i hvem som blir rammet er stor, selv om menn med lav sosioøkonomisk status er overrepresentert.

Forbud mot reklame

Forbud mot reklame og etablering av gjeldsregistre er medvirkende forklaringer på nedgangen de fire siste årene.

– Reklametrykket er blitt redusert, og det er veldig bra. Reklame for pengespill har vært en konstant trussel mot de som sliter, sier Eidem.

Påminnelser på tv, internett og sosiale medier har vært utfordrende også for familier og andre pårørende.

– Reklamen pirker borti noe som gjør veldig vondt for hele familien, og vi vet av erfaring at den er en utløsende trigger for å spille. Uten de konstante påminnelsene om spill hele tiden, så er det litt lettere å holde seg spillefri, sier han.

Forbudet gjelder ikke alle

Reklameforbudet gjelder imidlertid ikke alle, bare for selskapene uten lisens i Norge.

– Forbudet gjelder ikke Norsk Rikstoto og Norsk Tipping. De har helt andre regimer når det gjelder ansvarlighet og vern av spillere, men deres annonser kan likevel gjøre livet vanskeligere for de som er berørt av spilleavhengighet, sier Eidem.

Han viser til at vi lenge har hatt et forbud mot reklame for alkohol og tobakk.

– All pengespillreklame kan være en trigger, ikke bare den som er fra de uregulerte selskapene. Vi bør kunne stille spørsmål rundt hvorvidt det overhodet er hensiktsmessig å annonsere for noe som potensielt er så destruktivt for en gruppe mennesker, sier Eidem.

Gambling med kryptovaluta

Undersøkelsen viser at regulering har god effekt. Blant tiltakene er etablering av gjeldsregistre, som har gjort det vanskeligere å ta opp forbrukslån.

– Å fjerne en knapp som umiddelbart skaffer deg et forbrukslån på 10 000 kroner, er utvilsomt et godt tiltak. En ekstra barriere kan gi avhengige et øyeblikk til å tenke seg om, og bryte med de automatiske impulsene. Alt som gjør det litt vanskeligere å spille, har effekt, fordi det kan kjøle spilleren ned i en risikosituasjon, sier Eidem.

Han understreker at det er viktig å fortsette arbeidet med regulering og å styrke forståelsen og dialogen rundt spilleavhengighet som lidelse. Ikke minst fordi markedet hele tiden er i endring.

– Gambling med kryptovaluta er et eksempel på et relativt nytt fenomen. Hittil rapporteres det i liten grad som problematisk, men er likevel noe som bør følges nøye i tiden fremover. Hjelpeapparatet har i senere tid fått flere henvendelser knyttet til denne formen for gambling. Vi må holde oss oppdatert og følge med, sier Eidem.