Hvordan vet vi om rusforebygging virker?
Hvilke tiltak er evidensbaserte, og hva har egentlig effekt i det rusforebyggende arbeidet? FN og Verdens helseorganisasjon har standarder for rusforebyggende arbeid, og KORUS samler nå inn informasjon om rusforebyggende innsatser over hele landet.
KORUS Oslo er spurt av Helse- og omsorgsdepartementet om å bidra i et FN-prosjekt hvor ulike nasjoners rusforebyggingstiltak og innsatser skal vurderes etter en felles standard.
Giovanna Campello, Yvonne Larsen og Alexander Hvaring var denne uken invitert for å presentere en mellomrapport fra arbeidet for blant andre Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartmentet og Helsedirektoratet.
Viktig arbeid
– For oss er dette viktig av to årsaker; først og fremst for å kunne pilotere som det første landet i verden, og fordi vi synes det er viktig med en bevisstgjøring av hva som virker av forebygging, sier Yvonne Larsen, nestleder KORUS Oslo og prosjektansvarlig.
Hun mener prosjektet er svært viktig, fordi det kan være med på å bidra til at de innsatsene som iverksettes virkelig fungerer.
– Dette har betydning for alle, fra avdelingsdirektører i departementer, som skal legge føringer på prioriteringer, til en som jobber i praksisfeltet i en kommune eller bydel. Her får vi kunnskap om hvordan vi kan gjøre mer av det som virker. Derfor samler vi nå inn informasjon om tiltak fra hele landet, med god hjelp av de regionale KORUSene. Målet er å finne ut om tiltakene inneholder elementer som er i tråd med standardene for rusforebyggende arbeid som FN og Verdens helseorganisasjon har fastlagt, sier Larsen.
I samarbeid med FN (UNODC) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), gjennomgår KORUS rusforebyggende innsatser over hele landet. Formålet er å vurdere i hvilken grad forebyggingsarbeidet er evidensbasert og i henhold til FNs/WHOs internasjonale standarder for forebygging.
Det er utviklet et system for å vurdere om rusforebyggende innsatser oppfyller standarden for kunnskapsbasert (eller kunnskapsinformert) praksis, som omtales som RePS (Review of Prevention Systems). Arbeidet vil også kunne være et kunnskapsgrunnlag for et nasjonalt forebyggingsprogrammet som skal utvikles.
Les mer her: FNs forebyggingsstandarder
