Alkoholdebut og rustrender på dagsorden
Alkoholdebut er ikke en risikofaktor i seg selv, men en risikomarkør, hevder ungdomsforsker Frøydis Enstad. Hennes kollega Anders Bakken mener at rammene rundt ungdoms liv har forandret seg dramatisk de siste tiårene. - Dette har hatt store konsekvenser også for de unges drikkevaner, hevder han.
Publisert: 12 oktober 2023
Skrevet av: Trude Aalmen
Begge forskerne besøkte konferansen Te ka slags nøtte?, i Narvik i oktober, og kommer fra ungdomsseksjonen ved velferdsforskningsinstituttet NOVA, som er en del av storbyuniversitetet OsloMet.
«Tidlig alkoholdebut – fra en risikofaktor til en risikomarkør», var tittelen på Enstad sitt innlegg.
- Få forebyggende tiltak har hatt så stort nedslagsfelt som arbeidet med å utsette drikkedebuten for de unge, med mål om å forebygge alkoholrelaterte problemer. Å utsette drikkedebuten er ikke lenger et sentralt alkoholpolitisk mål, og det skyldes nok at drikkedebut ikke lenger anses å være en risikofaktor i seg selv, forteller hun.
I foredraget utdypet hun hvorfor tidlig alkoholdebut har fått så stor oppmerksomhet i forskning, politikkutforming og forebygging, og hva vi i dag tenker om betydningen av tidlig alkoholdebut. Hun vil også si litt om endringene vi har sett i ungdomsdrikking de siste årene.
- Debutalderen har økt og beruselsesdrikkingen har gått ned. Hvilken betydning har det for drikkemønsteret blant unge voksne?, er spørsmål hun drøftet.
Anders Bakken er godt kjent som faglig leder av Ungdata-senteret ved NOVA. Hans innlegg har fått tittelen: «Oppvekst, rus og trender». Bakken påpeker at rammene rundt ungdoms liv har forandret seg dramatisk de siste tiårene. Kontrasten er stor mellom 1980- og 1990-tallets helt offline ungdomsgenerasjoner og dagens internettgenerasjoner, som nærmest lever sine liv online 24/7. Spørsmål han vil diskutere er: - Hva har en slik utvikling betydd for ungdomslivet og det å være ungdom? Og hvordan har dette påvirket ungdoms rusmiddelvaner?
I foredraget tok Bakken oss med på en reise i tid, der han ser nærmere på hva norsk ungdomsforskning har dokumentert av trender og utviklingstrekk de siste tiårene.