“Etterlatte- rusens glemte ofre?”

Korus Oslo har siden 2021 deltatt i en forskningssirkel knyttet til END (etterlatte etter narkotikarelatert  død)-studien ved Høgskolen på Vestlandet. Arbeidet i forskningssirkelen har vært rettet mot å omsette forskningsresultatene til konkrete tiltak for personer som har mistet en, eller flere, av sine nærmeste av narkotikarelaterte årsaker. Forskningssirkelen ble avsluttet med et to-dagers seminar i Bergen 21 og 22 mars i år. For å høre mer hva en forskningssirkel er og hvordan den kan få praktisk nytte har vi tatt en prat med Monika Alvestad Reime og Birthe Møgster.

Bilde av Monika Alvestad og Birthe Møgster
Monika Alvestad og Birthe Møgster. foto: Bjørnar Bergengen

Hei. Hvilke roller har dere hatt i forskningssirkelen?

Monika: Jeg har vært leder av forskningssirkelen.

Birthe: Og jeg har vært ko-fasilitator sammen med Monika. I tillegg er jeg forsker og skriver en doktorgrad om forskningssirkler. Så jeg har hatt flere hatter i dette arbeidet.

Kunne dere begynne med å fortelle hva END-forskningssirkel er for noe?

Birthe: I END-prosjektet så har det blitt forsket fram mye viktig kunnskap om etterlatte etter narkotikarelatert død. Samtidig veit vi at det tar lang tid før forskningsbasert kunnskap kommer ut til praksisfeltet. Da en hos oss fortalte om forskningssirkler tenkte jeg at kanskje vi kan bruke denne tilnærmingen til å få den forskningsbaserte kunnskapen fra END-studien raskt ut til praksisfeltet.  

Monika: Vi fikk finansieringen til forskningssirkelen fra Forskningsrådet. Vanligvis får man midler til å samle inn data, så det er veldig flott å få støtte til implementering av forskning også.  

På seminaret tidligere i dag snakket vi en del om forskningssirkelens tre faser. Kunne dere si litt om disse fasene?

Birthe: Det vanlige er å ha tre faser i en forskningssirkel, og vi valgte å følge dette oppsettet. Vanligvis er den første fasen i en forskningssirkel en problemformuleringsfase der man finner ut hva det er man skal snakke om og diskutere. Vi valgte i stedet å presentere END-kunnskapen til deltagerne i forskningssirkelen. Den andre fasen var handlingsfasen. Da etablerte vi de lokale aksjonene. I en forskningssirkel skal det alltid være en handlingsfase. Dette at du må ut og gjøre noe basert på kunnskapen eller problemet tror jeg er en av de fremste styrkene til en forskningssirkel. Her kan du ta med kunnskapen ut i virkelighetens verden, teste den og diskutere erfaringene og utfordringene i forskningssirkelen.

Har du noen eksempler her?

Birthe: Ja, jeg kan nevne Etterlattekafè her i Bergen. For eksempel kan en etterlatt som har mistet sønnen sin etter at han tok en pille en gang ikke ønske å snakke med ei mor som har levd med sin sønns 20 år lange tunge rusbruk før han døde. I forskningssirkelen kan hvordan man skal løse akkurat dette dilemmaet diskuteres. Her kan man løfte det opp og behandle det som sorg. De har begge mistet en av sine nærmeste, og de opplever begge to sorg. Det å få slike innspill har vært med på å drive de lokale aksjonene framover.

Og den tredje fasen?

 Birthe: Der har vi evaluert både de lokale aksjonene og selve forskningssirkelen. Gjennom å presentere de lokale aksjonene har vi både evaluert de og bidratt til at kunnskapen herfra blir spredt videre.

Er de lokale aksjonene du snakker om de konkrete aktivitetene som har blitt satt i gang med utgangspunkt i denne forskningssirkelen? 

Birthe: Ja. Det er de konkrete tiltakene som hver organisasjon har bestemt at de ville tilby sine ansatte eller etterlatte. Her i Bergen har vi Etterlattekafè. Det er Likepersonsstøtte til nye etterlatte i en kommune. Vi har tiltakene som dere i Korus Oslo har gjort der dere har bidratt til å få tingene inn i formaliserte skriftlige dokumenter og avholdt en fagdag. Kirkens bymisjon har jobbet med ritualer ved dødsfall blant sine beboere. Bymisjonen har også laget en brosjyre om dette arbeidet som de ønsker å spre videre ut over egne rekker. Hos Fransiskushjelpen har de arbeidet med digitale sorggrupper.

Hvorfor ble de personene eller organisasjonene valgt ut som blei valgt ut?

Monika: Det var enten fordi de var med i referansegruppen til END-studien eller fordi de var sentrale i Overdosestrategien. Silje og Susanne hadde begge en koordinerende rolle i Overdosestrategien mens Kirkens bymisjon og Fransiskushjelpen satt i referansegruppen til END-prosjektet. Det gjorde også de etterlatte som var med i forskningssirkelen.

 END-studien er utgangspunktet for forskningssirkelen. Kunne dere si litt denne studien?

 Monika: END er en forkortelse for etterlatte ved narkotikarelatert død. Her har konsekvenser av, erfaringer med og belastninger ved å være en etterlatt av denne typen blitt studert. Vi har også undersøkt hvilke særlige hjelpebehov etterlatte etter narkotikarelatert død har. Vi har intervjuet foreldre, søsken og venner. I tillegg har vi intervjuet hjelpere fra mange ulike tjenester som kan komme i kontakt med narkotikarelatert død gjennom sitt arbeide. Vi har også gjort intervjuer med ledere og frivillige. Internasjonalt er END det største prosjektet på dette området. Det startet i 2017 og skal vare ut 2024.

Hva er veien videre nå? 

Monika: Etter snart to år er Forskningssirkelen avslutta nå. Selv om den formelle forskningssirkelen er avslutta så lever mange av prosjektene videre. Noen ser heldigvis også ut til å bli av mer varig karakter slik som Etterlattekafeen her i Bergen.  Så at det vil bære med seg frukter videre det er jeg helt sikker på. Så blir det litt sånn i ulik grad. Så tenker jeg at det ligger et ansvar hos oss som har vært med i forskningssirkelen for å bidra til å spre kunnskapen herfra slik at andre kommuner og andre hjelpere kan gi et godt tilbud til denne gruppa etterlatte. Det vil komme informasjon om forskningssirkelen på hjemmesiden til END-prosjektet. Her vil det også bli lagt ut ressurser som andre kan benytte seg av.   Så vil vi jo publisere da.

Hva vil dere publisere?

Monika: Det vil bli artikler fordi det fortsatt er datamateriale vi ikke har publisert noe på. Vi har mange bidrag i en internasjonal fagbok om narkotikarelatert død, og til neste år vil vi komme med en bok på norsk om temaet.

Birthe: Jeg skal gjøre en doktorgrad om forskningssirkler, så jeg skal skrive og leve med denne erfaringen vi har hatt sammen i mange år framover. Vi har også bestemt at vi i forskningssirkelen skal møtes om ei stund for å diskutere mulige veier videre.

Er det noe dere vil legge til avslutningsvis?

Birthe: Jeg synes det er veldig kjekt å få være med å bidra til å finne ut hva det som kan fungere godt i en forskningssirkel. Å få forskningsbasert kunnskap ut til praksisfeltet på en god måte er viktig. Da er det fint å kunne bidra til å finne ut hva det er som virker og hva det er som ikke virker.

Monika: Det har vært en berikelse og en utrolig meningsfull oppgave å få lov til å koordinere denne forskningssirkelen. Tove brukte ordet drivhus. Inne i det drivhuset har det vært veldig gode vilkår til å utvikle både engasjement og kreative ideer. Det har vært gøy å se hvordan engasjementet og interessen har blomstret underveis i arbeidet.

Publisert: 10. okt. 2023 Av: Bjørnar Bergengen