Norges første pårørendestyrte senter
P-huset i Moelv er unikt - det er skapt av pårørende og er til for pårørende. Nå vil de bli kjent ute i kommunene.
Publisert: 18 september 2025
Skrevet av: Lise Hellum-Håkestad (tekst og foto)
Pårørende-huset (P-huset) er etablert i Moelv som er en liten by med god offentlig kommunikasjon midt mellom Gjøvik, Lillehammer og Hamar. Her har de funnet et godt og lyst lokale midt i sentrum. P-huset er for pårørende i hele innlandsregionen, og modellen er inspirert av de brukerstyrte husene i Oslo og Bergen (Huset Oslo og Huset Bergen).
46 kommuner har fått tilsendt informasjon om tilbudet. Senteret er en ressurs for pårørende og bidrar samtidig med å avlaste det kommunale hjelpetilbudet. P-huset inviterer derfor kommunene til å støtte prosjektet og spre informasjon blant innbyggerne.
Når KORUS øst kommer på besøk, er det første vi ser en stor tavle med budskap som forteller om stedets verdier:
«Parker gratis - her kan du være så lenge du måtte ønske!».
«Pårørende blir ikke værende i pårørenderollen sin for evig. Men mange må parkere her i kortere eller lengre perioder for å få hjelp, støtte og felleskap fra andre som forstår».
P-huset åpnet 12. juni i år med blant annet Helsesista, Tale Maria Krohn Engvik, fylkesordfører i Innlandet Thomas Breen, Jan Gunnar Skoftedalen fra Rusfeltets Hovedorganisasjon, Morten Brodal fra ROP-forsk Sykehuset Innlandet og Arild Bækkevold fra statsforvalteren i Innlandet på besøkslista.
Senteret har et mål om å være samlende og uavhengig av organisasjonstilknytning. På kort tid har organisasjoner som Mental helse ungdom, LEVE (Landsforeningen for etterlatte ved selvmord), Unge LEVE og Medvandrerne knyttet seg til P-huset.
- Pårørende er en svært viktig ressurs: Over 800 000 voksne i Norge yter halvparten av all omsorg for syke og eldre.
- Helsevesenet får i fremtiden flere oppgaver uten flere ansatte. Det betyr i årene som kommer et enda større press.
- Cirka 242 000 barn i Norge er pårørende.
- Alle kommuner plikter til å gi pårørende et tilbud. Et pårørendesenter kan bidra til å dekke behovet, og slik skape en vinn-vinn-situasjon.
- KORUS skal støtte kommunene med å implementert de nye nasjonale rådene for bruker- og pårørendemedvirkning, og bidra til et godt arbeid med brukere og pårørende.
- 22. september er den internasjonale pårørendedagen.
Har fått mange frivillige
Toril Sætra, regionleder i bruker- og pårørendeorganisasjonen A-larm, og Tone Therese Haugen, leder i LEVE Hedmark, tar imot oss. De forteller at bare på de første ukene fikk de over 100 000 visninger på Facebook. Interessen fra de pårørende er stor og mange har meldt seg som frivillige for å drifte tilbudene på P-huset.
De er nå i en fase hvor innholdet i senteret blir til, og hvor pårørende gir innspill på hva de ønsker seg av tilbud.
– De ønsker seg alt fra ulike samtalegrupper og yoga til informasjon om ulike rusmidler, diagnoser, rettigheter og lignende, sier Toril Sætra.
242 000 barn og 800 000 voksne
Mange pårørende blir selv syke av belastningene de står i over tid. En ny rapport fra Pårørendealliansen laget av Menon Economics viser at pårørende står for over to prosent av landets BNP. Det er om lag 242 000 barn i Norge som er pårørende, og over 800 000 voksne som på ulike måter yter halvparten av all omsorg for syke og eldre.
Det kan lett bli onde sirkler i samarbeidet med hjelpeapparatet. Når pårørende mangler informasjon og blir avvist i hjelpeapparatet, blir de usikre og redde for tilbudet til deres nærstående. Dette kan resultere i at frustrasjonen går ut over ansatte i tjenestene og konflikter kan oppstå i samarbeidet.
Helsepersonellkommisjonens rapport fra 2023, viser at vi i fremtiden vil få flere oppgaver å løse i helsetjenestene, uten at det vil bli flere ansatte. Det vil sette et ytterligere press på de pårørende som allerede bærer store byrder.
– Mening kan redde liv
Vi spør Sætra om hun tror de pårørende vil ha kapasitet til å jobbe som frivillige ved senteret, i tillegg til pårørenderollen de har?
– Pårørende har kapasitet hvis de får oppgaver som passer, som de ønsker og som gir mening, svarer hun.
– Vi må løfte frem frivillig arbeid, sier Tone Haugen i Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE).
– For en etterlatt kan nettopp frivillig arbeid være det som gir mening i hverdagen, og mening kan redde liv, slår hun fast.
Ønsker samarbeid med kommunene
– Her skal det være både en dør inn, men også en dør ut, sier Sætra, som håper at tilbudet blir kjent for de ansatte i kommuner og spesialisthelsetjeneste i regionen, slik at de kan samarbeide om pårørendearbeidet.
– Hjelpere må gjerne komme på besøk eller invitere oss til å komme. Vi stiller opp med kunnskap om pårørende og etterlatte, sier hun.
– Det viktigste er at de ansatte i hjelpeapparatet vet om oss slik at de henviser pasienter og brukere som trenger støtte i pårørenderollen, understreker Sætra.
– Det er spesielt viktig at de kommunale og interkommunale kriseteamene kjenner til oss, slik at de som er pårørende og etterlatte får vite om tilbudet etter en krise, sier Martina Hamborg i Unge LEVE.
Trenger tid
Ifølge Sætra skal P-huset ha lav terskel slik at det blir lettere å håndtere hverdagen, når resten av livet kan oppleves belastende.
– Hos oss er det ikke systemene som definerer behovene – det er menneskene, de pårørende selv, sier hun.
En del av kommunene KORUS møter forteller at det er vanskelig å rekruttere til pårørende-arrangementer, grupper og kurs. Er det slik at pårørenderollen har blitt stigmatisert, lurer vi på.
– Det er viktig at dere i hjelpeapparatet ikke gjør pårørenderollen mer stigmatisert enn den allerede er, svarer Sætra.
Hun tror at når man oppretter et tilbud handler det mest om å ha tålmodighet og tåle at det ikke kommer så mange i starten.
– For pårørende tar det også tid før man kjenner seg hjemme i pårørenderollen og kan kjenne etter hva man trenger. Mange vet ikke at de er pårørende en gang, og vet ikke hva de har rett på av hverken informasjon eller tilbud, sier hun.
Ønsker å spre modellen
Styringsgruppa i P-huset, sammen med engasjerte pårørende og etterlatte i arbeidsgruppa, jobber nå med å utvikle en modell for senteret. Målet er å bli ferdig i første kvartal 2026. De håper at andre regioner vil la seg inspirere og kopiere modellen, slik at hele landet får pårørendestyrte sentre.
For at dette skal skje trengs et lokale, noen ildsjeler og at man søker om økonomisk støtte til opprettelsen. Toril Sætra forteller at hun står klar til å bistå med sine erfaringer sammen med de andre i styringsgruppa.
P-huset i Moelv er finansiert av DAM-stiftelsen ut 2026, samt bruker- og pårøendeorganisasjonen A-larm, som står bak søknaden.
Bak prosjektet står Torill Sætra (prosjektleder, A-larm), Michael Lindholm (Ivareta), Maria Eikenes Jerstad (BAR) og Marius Sjømælingen (tidligere ansatt i BAR).
Senteret omfavner alle innenfor somatikk, psykisk helse og rus. Alle pårørende er velkomne, uavhengig av diagnosen til den de er pårørende til.
Et mål er at tilbudet blir kjent for ansatte i kommuner og spesialisthelsetjenesten i regionen, slik at de kan samarbeide om pårørendearbeidet.
Relatert innhold
-
Pårørendearbeid
Å være pårørende til en person med rus- eller avhengighetsproblemer er krevende. KORUS kan hjelpe deg med å støtte og bidra til involvering av pårørende.
-
Det ble helt mørkt
I januar 2020 opplevde jeg mitt aller verste mareritt. Min eldste sønn, Jens, døde i en rusulykke. Gutten min bodde fortsatt hjemme, og han ble bare 21 år gammel.