Midt-Norge satser videre på friluftslivsterapi

Flere kommuner og behandlingsinstitusjoner møttes denne uken digitalt til erfaringsutveksling om utendørsterapi. I denne terapiformen, også kjent som friluftslivsterapi, benyttes naturen i behandling av mennesker med rusrelaterte, psykiske eller sosiale helseutfordringer. Statsforvalteren i Trøndelag, tidligere kjent som Fylkesmannen, innvilget i fjor midler til et prosjekt som skal sette utendørsterapi på dagsorden innenfor feltet rus og psykisk helse.

Brukerne tar ansvar

Håvard Martin Noem er arbeidsleder ved Dagsverket i Levanger, et lavterskeltilbud for rusavhengige.  De arrangerer mellom en og to turdager i uka.

- Vi bruker nærområdet vårt, ettersom jeg er rimelig kjent i der og har muligheten til å vise det frem på en god måte. Hos oss er det mye fokus på mestring. For å oppnå dette delegeres oppgaver, eksempelvis som turledere til deltakerne selv, sier Noem.

- Hva skjer når brukerne selv må ta lederansvar på disse turene?

- Engasjementet rundt det å komme seg på tur blir mye større. Deltakerne gleder seg mer til turdagene når jeg delegerer ansvar. Det gjelder ikke bare for den som blir utnevnt til turleder. De andre setter også pris på at flere blir involvert, at de ikke «er med meg på tur», men at vi reiser på tur sammen. Jeg har erfart at også oppmøtet blir større. Målet er at de blir så interessert i friluftsliv at de også bruker sin egen fritid til å komme seg på tur, utdyper arbeidslederen.

Raymond Tollefsen fra medvandrerne påpeker at å utfordre brukerne på å ta ansvar er noe som også ligger i deres filosofi.

- Det henger sammen med mestring, involvering og eierskap. Dette er en veldig god tilnærming, sier Tollefsen.  

Hos Dagsverket i Levanger har de satt seg som mål at deltakerne skal komme seg på 20 toppturer i løpet av året. En del av utviklingsplanen deres er å få til lengre turer med overnatting. For å få til dette har Dagsverket kontaktet Rusteamet i kommunen for å få til et samarbeid.

- Vi ønsker også å involvere frivillig sektor, sier arbeidslederen.

Et uttalt mål hos Dagsverket er Kompetanseheving blant brukerne.

- Det kan være å lære bruk av kart og kompass i forbindelse med toppturer, kanopadling, klatring eller å gi guidekurs, sier Noem, som legger til at med økt satsing på friluftsliv har også rusbruken blant deltakerne gått ned.

- Ingen får være ruset mens de deltar i aktiviteter hos oss, og vi har hatt en dobling i deltakelsen fra 2019 til 2020.  Brukerne forteller dessuten selv at de har redusert sitt rusbruk på grunn av deltakelsen her.

Møtesteder for pårørende og brukere

I Lierne kommune har de vært opptatt av å få til friluftslivsgrupper der brukere og pårørende kan gå på tur sammen. Tanken er å få til månedlige turer. Kulturenheten i kommunen jobber for lage kart over gapahuker som kan være fine besøksmål.

- På slike turer møtes de som sliter og de som er pårørende til noen som sliter. Folk bidrar med det de kan og lærer av hverandre. Det er ikke dem og vi. Det er oss, sier psykisk helsearbeider Lisa Madsen i Tjeneste for psykisk helse og rus.

Are Lerstein fra Medvandrerne påpeker at det er verdifullt at pårørende møter rusavhengige på slike arenaer.

- Dette åpner dører. Både rusutfordrede og pårørende har bred erfaring som ikke bør gå til spille i denne form for samhørighet. Den terapeutiske effekten viser seg ofte å være stor, sier Lerstein, som selv har en fortid som rusavhengig.

Han får støtte fra Ann Mari Romul fra Foreningen Power, som restaurerer Østre Tømmerdal gård i Bymarka i Trondheim.

- Denne formen for samhandling mellom brukere og pårørende har vi praktisert på gården siden oppstarten i 2016. Det er bra at vi deler kunnskap om avhengighet og medavhengighet. Det gir oss en større forståelse for at alle berørte trenger parallelle løp.

Del av behandlingsplan

Vernepleier Juan Pablo Perez Toscani og miljøterapeut Kristina Holum fra Kvamsgrindkollektivet opplyser at de arrangerer turer hver onsdag. Holum trekker frem at brukerne selv er veldig opptatt av mestringsfølelsen og den viktige bålpraten med dype og konstruktive samtaler.

- Våre pasienter har en behandlingsplan, og utendørsterapi kan være en del av denne, på samme måte som trening, psykologsamtaler eller andre former for behandling. Det skal være et møte med pasientene denne uka, der vi skal se om det går an å differensiere terapien ut fra behandlingsplan og deres preferanser for å få til et enda mer målrettet opplegg.

Tidligere har overnattingsturene til Kvamsgrindkollektivet hatt en varighet på opptil en uke, men i det siste har overnattingsturene vært i nærområdet.

- Dette har vi fått gode tilbakemeldinger på. Det var 20 minusgrader, men deltakerne var bestemt på å gjennomføre, og det var utrolig godt å se hvor godt de likte det. Pasientene kommer selv med innspill på hvor de vil dra og hva de vil gjøre på disse turene, sier Juan Pablo Perez Toscani.

Effekten av frilutsterapien gjør inntrykk på ham.

- Det er helt magisk å se pasientene som smiler etter slike turer, depresjoner som er glemt. Nøkkelen er at pasientene har eierskap til aktiviteten, at de får ansvar og gjennomfører. Men langturer er ikke veien å gå for alle pasientene. For noen kan en liten utflukt til Fossegrenda for å se på fossen være nok, påpeker han.

K