Fellesskapet – et tveegget sverd

Personer med rusproblematikk opplever at deres geografiske, relasjonelle og ideelle fellesskap både bidrar til og setter hinder for bedring.

- ­ En må tenke bredere om fellesskap som begrep, og om rollene fellesskapsfølelse kan spille i bedringsprosesser hos personer med rusproblematikk, sier forskningsrådgiver Nina Kavita Heggen Bahl ved Forsknings og utviklingsseksjonen ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin.

Bahl er førsteforfatter av artikkelen «Multiple senses of community and recovery processes. A pilot study for a national evaluation of the experiences of persons with substance use problems receiving help and services from Norwegian municipalities.»

Artikkelen ble nylig publisert i tidsskriftet Journal of Community Psychology, og bygger på en ny medforskningsstudie fra FoU ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin.

Hentet data fra Brukertilfredshetsundersøkelsen

 Studiet har analysert datamateriale innhentet fra den kvalitative rapporten i den nasjonale Brukertilfredshetsundersøkelsen som startet i 2017. Her ble 16 brukere av kommunale rustjenester intervjuet om i hvor stor grad de fikk den hjelpen de trengte og om de var tilfredse med tjenestene.

Negative fellesskap

Hun peker på at fellesskap i seg selv ikke trenger å være positivt.
- Noen personer med rusproblematikk er utelukkende en del av fellesskap som er negative for bedringsprosessen, som for eksempel dysfunksjonelle familier eller et aktivt rusmiljø. For disse blir det viktig å bli en del av nye rusfrie fellesskap som er positive for den enkeltes bedring.