Fellesskapet – et tveegget sverd
Personer med rusproblematikk opplever at deres geografiske, relasjonelle og ideelle fellesskap både bidrar til og setter hinder for bedring.
- En må tenke bredere om fellesskap som begrep, og om rollene fellesskapsfølelse kan spille i bedringsprosesser hos personer med rusproblematikk, sier forskningsrådgiver Nina Kavita Heggen Bahl ved Forsknings og utviklingsseksjonen ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin.
Bahl er førsteforfatter av artikkelen «Multiple senses of community and recovery processes. A pilot study for a national evaluation of the experiences of persons with substance use problems receiving help and services from Norwegian municipalities.»
Artikkelen ble nylig publisert i tidsskriftet Journal of Community Psychology, og bygger på en ny medforskningsstudie fra FoU ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin.
Hentet data fra Brukertilfredshetsundersøkelsen
Studiet har analysert datamateriale innhentet fra den kvalitative rapporten i den nasjonale Brukertilfredshetsundersøkelsen som startet i 2017. Her ble 16 brukere av kommunale rustjenester intervjuet om i hvor stor grad de fikk den hjelpen de trengte og om de var tilfredse med tjenestene.
Negative fellesskap
Hun peker på at fellesskap i seg selv ikke trenger å være positivt.
- Noen personer med rusproblematikk er utelukkende en del av fellesskap som er negative for bedringsprosessen, som for eksempel dysfunksjonelle familier eller et aktivt rusmiljø. For disse blir det viktig å bli en del av nye rusfrie fellesskap som er positive for den enkeltes bedring.
Relatert innhold
-
Vil kartlegge fellesskap og fellesskapsfølelser i rusbehandling
Forskning viser at fellesskapsfølelse er viktig for at ruspasienter skal oppleve bedring. Men verktøyene for å kartlegge pasientenes sosiale situasjon og nettverk har manglet. Dette har forskere, med Nina Bahl ved KORUS Midt i spissen, forsøkt å gjøre noe med.
-
Derfor bør rustjenestene kartlegge fellesskapsfølelser
Forsker Nina Kavita Heggen Bahl mener behandlere bør kartlegge hvilke følelser personer med rusproblematikk har til de ulike fellesskapene de tilhører. Denne kunnskapen kan brukes for å styrke bedringsprosessen.
-
Brukernes stemme påvirker tjenestene
Vigdis Løbach i A-larm er ikke nådig når hun snakker om pårørendeinvolvering i kommunale rustjenester. Hun holdt innlegg under erfaringssamlingen etter Brukertifredshetsevalueringen, som det er bestemt at KORUS skal videreføre.