FAS-dagen: Hva feiler det «Felix»?

DEBATT: Bruk av alkohol i svangerskapet kan føre til alvorlige skader i et barns sentralnervesystem. Likevel får mange aldri en diagnose eller hjelpen de trenger, skriver psykologspesialist Anne-Kristin Imenes fra KORUS.

Av: Anne-Kristin Imenes, KORUS Sør

Dette er en debattartikkel. Alle meninger er forfatterens egne.

Tre år gamle «Felix» er et barn det er vanskelig å forstå. Han gråter mye, tåler lite og strever sosialt. Hva feiler det ham, mon tro?

I dag, 9. september, markeres den Internasjonale FAS-dagen. En dag med mål om å øke kunnskapen knyttet til skadevirkningene på barn som følge av mors alkoholbruk under graviditeten. FAS (føtalt alkoholsyndrom) er den mest alvorlige graden av alkoholskade, og fører til endringer i fosterets utseende, veksthemning og påvisbar hjerneskade.

Synes ikke alltid utenpå

Barn uten kjennetegnene på FAS kan likevel ha en nevrologisk forstyrrelse. En varig hjerneskade som ikke lar seg reparere. De er sjelden ferdig diagnostiserte. De er umodne og urolige, med diffuse vansker. De kommer uten vaskeseddel og uten oppskrift. Vi vet at mange med medfødte alkoholskader aldri får en diagnose. Skadene oversees og tiltakene som iverksettes for å hjelpe barnet bommer ofte.

Overfølsom, irritabel og ukonsentrert

«Felix» fikk utredning på Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Han hadde vanlige evner, men likevel tydelige utfordringer med hukommelse, konsentrasjon og impulsivitet. Sansesystemet var overfølsomt for lys, lyd og berøring. Han ble fort sliten. Overganger var vanskelig. Mat var vanskelig. Søvn var vanskelig. Språkutviklingen var forsinket. Det sosiale var vanskelig. Han trengte mye støtte fra voksne. «Felix» sin historie og testene pekte til slutt mot FASD problematikk; alkoholrelaterte skader i sentralnervesystemet.

Lett sliten av folk og støy

"Felix" taklet ofte ikke sosiale situasjoner, som bursdager, telttur og båttur. Han ble ikke gladere av å herje med andre barn på lekerommet. Han kunne ha det gøy i øyeblikket, og han elsket det sosiale, men slet ofte med å forstå andre. Han kunne bli helt ute av seg når andre brukte hans leker.

Men han er jo så skjønn

«Felix» lurte omgivelsene til å tro at han fungerte bedre enn han gjorde. Slik er det ofte. Mange barn med russkader er beskrevet som vennlige, pratsomme og hjelpsomme. Likevel kan de ofte ha problemer med atferd. Tilpasninger kan gi en viss bedring, men det finnes ingen kur.

Slik kan du hjelpe

«Felix» og andre barn med alkoholskader har ofte begrenset energi. Hjernen bruker mye krefter på å prosessere informasjon. Energien må ofte fordeles gjennom dagen, slik at den varer. Det krever nøye planlegging å sørge for at barnet får en god dag. Her er noen tips:

• Gi barnet mye trygghet og kjærlighet
• Gjør dagene mest mulig like. Lag en plan – og følg den
• Lag rutiner for det meste – måltider, legging, gå i barnehagen, kle på seg
• Unngå overraskelser
• Gi barnet tid til å fordøye, svare og respondere
• Unngå sensoriske overbelastninger
• Snakk mindre – vis mer (Bruk gjerne modellæring, tegn og bilder)
• Snakk i kortere setninger
• Understøtt barnets språk ved å gjenta, utvide og vente

Åpenhet nødvendig

Åpenhet i lokalsamfunnet gir økt forståelse og sympati. Barn med russkader trenger å bli forstått og få støtte. Statistikken forteller oss at det finnes et barn med russkade i hver tredje klasse. De er ofte ekstra krevende barn som tåler mindre enn andre. Strengere oppdragelse, straff og kjefting vil ikke hjelpe.

Vi trenger å snakke ærlig når barnet har en hjerneskade som ikke synes utenpå. Åpenhet trenger ikke å bety at en må gå ut med selve diagnosen. Det er en sår diagnose å få. Men åpenhet om lærevanskene er viktig. Barna må få hjelp til å utvikle sitt potensiale i et miljø som også tar hensyn til begrensningene.