Et dypdykk i rusens paradoks

Boken «De rike drikker mest, de fattige rammes hardest», setter rus og sosial ulikhet på agendaen.

Det var kul på veggene og venteliste for å få plass da boken, der professor Willy Pedersen har vært gjesteredaktør, ble lansert hos Cappelen Damm i Oslo. De var der alle sammen, fra brukerorganisasjoner til forskere, fra Helsedirektoratet til Helsedepartementet.

I etterkant har boken fått bred omtale i media, og i en anmeldelse i Aftenposten, skriver Gunnar Kagge at han « ... skulle ønske at flere akademikere gjør som disse forfatterne, og gir forholdsvis lett tilgjengelige versjoner av forskningen sin».

Gjennom ni kapitler diskuteres ulike sider ved rus og sosial ulikhet, og forfatterne er innom alt fra røyking og e-sigaretter til alkohol, heroin og fentanyl. Vi har snakket med Pål Domben, redaktør for forebygging.no, om hvorfor de har valg å løfte tematikken.

Komplekse sammenhenger

– Hva er grunnen til at dere har tatt tak i sosial ulikhet og hvorfor nå?

– Bedre kunnskap om rus og sosial ulikhet har vært et mål for skiftende regjeringer over en rekke år. Mye tyder på at bruken av rusmidler rammer hardest blant dem langt nede på den sosiale rangstigen. De siste par årene har vi derfor valgt å prioritere nettopp rus og sosial ulikhet gjennom en serie fagfellevurderte artikler. De viser at sammenhengene på feltet er viktige, men kanskje også mer komplekse enn vi kunne tro, sier Domben.

Sårbarhet i lavstatusgrupper

Kompleksiteten kommer kanskje tydeligst frem i kapittelet Alkoholskadeparadokset, skrevet av seniorforsker Ingeborg Rossow ved Avdeling for rusmidler og tobakk, Folkehelseinstituttet.

Rossow er en av Norges mest anerkjente rusmiddelforskere. Hun har gjennom mer enn 30 år forsket på tema som rusmiddelbruk i befolkningen, konsekvenser av rusmiddelbruk og rusmiddelpolitikk.

Norsk forskning på feltet viser at folk med lav utdanning eller inntekt drikker mindre enn andre, men er likevel mer utsatt for alkoholskader.

– Et mer risikofylt drikkemønster kan bare i noen grad forklare den høyere sårbarheten for alkohol i lavstatusgrupper. Vi vet fremdeles lite om hva som kan forklare alkoholskadeparadokset, og vi trenger mer kunnskap om hensiktsmessige tiltak for å dempe sosial ulikhet i alkoholskader, skriver Rossow.

Både likheter og forskjeller

Artikkelen Dealing blant fattige og rike tar for seg et helt annet felt. For 15 år siden studerte Sveinung Sandberg og Willy Pedersen den åpne dealingen rundt nedre del av Akerselva, i indre Oslo øst. Dette var da en av de største åpne scenene for salg av cannabis i hele Norden.

Nå, 15 år seinere foregikk Eirik Jerven Bergers feltarbeid for sin doktorgrad på velstående Oslo vest, der han studerte dealere på vestkanten. I dette kapittelet sammenlikner de tre forskerne funnene fra de to ulike studiene.

Til tross for forskjeller er det flere likheter mellom dealerne i de fattigere og i de mer velstående delene av Oslo enn en kunne ha forventet, basert på tidligere forskning. Flere av vestkantdealerne hadde en oppvekst preget av familiære vansker, psykososiale problemer, tendenser til utenforskap og tilhørende stigma, enn forskerne hadde forventet.

– Er dette kunnskap som også kan være nyttig kunnskap for små kommuner?

– Dealing er ikke nødvendigvis bare et storbyfenomen. Mekanismene som driver dealingen er også relevant for å forstå salg av hjemmebrent, cannabis eller reseptbelagte medikamenter. Også i mindre kommuner snakker vi om vennskapsrelasjoner, profitthensyn, og bakmenn, sier Domben.

– Det er derfor viktig å forstå kulturene salg av illegale rusmidler foregår innenfor, for å forstå menneskene som er involvert.

Vaping – et ungdomsfenomen

I dag finnes nesten ingen dagligrøykere blant de yngste, men e-sigarettene ser ut til å ha fått fotfeste i noen miljøer. Det er tjue år siden disse ble lansert, ment som et substitutt for de som ville slutte å røyke.

Det har vært en bekymring for økt bruk av e-sigaretter (vaping) blant ungdom i mange land. Nye tall fra Oslo tyder på at ungdomsvaping kan være økende. Hvorfor er det slik, og hvor bekymret bør vi være, spør forskerne Rikke Tokle og Janne Scheffels i artikkelen Bruk av e-sigaretter som ungdomskultur.

Forskerne peker på at bruken av e-sigaretter blant ungdom bør forstås som en sosial praksis, som også synliggjør en rekke regulatoriske utfordringer. Ni av ti barn og unge benytter i dag sosiale medier daglig (Medietilsynet), og slike plattformer er en viktig arena for indirekte reklame og eksponering for e-sigaretter. Dette er også viktige markedsarenaer for kjøp og salg via nettforhandlere og sosiale medier som Snapchat. Sammenhengen mellom bruk av e-sigaretter og rusmidler som alkohol og cannabis er også viktig å belyse mer, mener forskerne.

Den røde tråden

– Hvorfor velger dere både temanummer og bokutgivelse?

– Alle temaene i boken har det til felles at de underbygger påstanden i tittelen – at de fattige rammes hardest av rusbruk.

– Vi vet at både positive og negative livsvilkår reproduseres fra generasjon til generasjon og dårlige vilkår på ett område i livet, går gjerne hand i hand med dårlige vilkår på andre områder. Kort fortalt forklares dette som den sosiale gradienten. Dette kan også avleses på fordelingen av helseproblemer der de som har lavest sosioøkonomisk status – og er nederst på gradienten – kommer systematisk dårligere ut enn de lenger opp på gradienten. Når forskere på feltet har vist hvorfor sosial ulikhet i helse er et problem peker de både på det som et rettferdighetsproblem, et levekårsproblem, et folkehelseproblem, et samfunnsøkonomisk problem og et velferds- og livskvalitetsproblem.

– Vi tror at temanummeret og boken vil være nyttig kunnskap i den ene enden av produksjonskjeden, som i den andre enden munner ut i kunnskapsbasert praksis.

– For at dette skal skje, må både politiske og administrative beslutningstakere i kommunene og fagfolk i praksisfeltet bearbeide kunnskapen og tilpasse den til lokale forhold, sier Domben.