Hva er skadevirkningene av cannabis?

Det riktige svaret ligger et sted mellom disse ytterpunktene. Det er liten tvil om at cannabis har potensielle skadevirkninger, men hvilke og hvor omfattende disse er debatteres også blant forskere.

På midten av 2010-tallet forsøkte en ekspertgruppe fra ulike forskningsfelt og fra ulike land i EU å rangere ulike rusmidler basert på eksisterende forskning. Man så her på ulike skadevirkninger både mot en selv og andre. De ulike områdene man gikk gjennom var død, fysiske og psykiske skadevirkninger, sosiale skadevirkninger og negative samfunnsmessige konsekvenser. Man så både på skadevirkninger som var en direkte konsekvens av rusmiddelbruken, og mer indirekte negative konsekvenser relatert til rusmiddelbruk. Utfra dette ble det beregnet en samlet skadevirkning som følge av hvert av de ulike rusmidlene. Cannabis ble her rangert som det 8. mest skadelige rusmiddelet, bak alkohol, heroin, crack, kokain, metamfetamin, tobakk og amfetamin.

Somatiske skadevirkninger

Cannabis inntas ofte ved røyking, noe som kan medføre ulike lungeproblemer. Cannabis har sannsynligvis en immundempende effekt, som man ser i sammenheng med en høyere forekomst av kronisk bronkitt. Det er også høyere forekomst av astma blant cannabisbrukere. KOLS er også mer vanlig blant cannabisbrukere, men cannabis øker sannsynligvis ikke risikoen for KOLS utover den man løper ved tobakksrøyking. Disse skadevirkningene er i all hovedsak knyttet til vedvarende bruk over tid, og luftveisplager avtar som regel når man slutter å røyke.

Det er også veldokumentert at cannabis kan medføre kvalme. Dette gjelder både akutt, men man ser også at storbrukere kan utvikle vedvarende problemer med kvalme. På den annen side er det også en del som rapporterer om en kvalmedempende effekt av cannabis.

Psykiske skadevirkninger

Angst og depresjon: Det er høyere forekomst med angst og depresjonstilstander blant cannabisbrukere enn de som ikke bruker cannabis, opp mot en dobling av risiko for tunge brukere. Hvorvidt cannabis er årsaken til denne økte forekomsten, eller om det skyldes at flere av de som bruker cannabis er sårbare for eller har plager med angst og depresjon fra før, er mye debattert. Mange vil hevde at cannabis er årsaken til de psykiske plagene. Andre hevder at cannabis for en del fungerer som en form for selvmedisinering av psykiske plager, og således at cannabisbruken er en følge av- heller enn årsak til de psykiske plagene.

Det er lite forskningsmessig støtte for at cannabis i seg selv fører til angst og depresjon (en såkalt kausal sammenheng ). Selvmedisineringshypotesen har noe mer forskningsmessig belegg, men er heller ikke tilstrekkelig til å forklare denne sammenhengen. Sannsynligvis er begge deler litt riktig. Vi vet at mennesker som utvikler en problematisk bruk av rusmidler, også cannabis, på gruppenivå har en opphopning av andre risikofaktorer for psykiske plager. Således er noen mennesker mer sårbare for både utvikling av angst og depresjon og problematisk rusbruk. I tillegg vil omfattende bruk av cannabis over tid gi ulike direkte og indirekte effekter som kan øke risikoen for angst og depresjon. Sammenhengen er med andre ord gjensidig og vekselvirkende (såkalt interaksjon).

Psykose og schizofreni: Cannabisbruk kan gi akutte psykotiske symptomer i form av paranoia, hallusinasjoner, uro, forvirring og vrangforestillinger. Dette går som regel over i løpet av noen timer, men kan også vedvare i flere dager og uker. Man vil da kalle det en cannabisutløst psykose. Dersom psykosesymptomene vedvarer i flere uker vil man mistenke at man har utviklet en mer varig primær psykoselidelse. Symptomene må ha vedvart i en måned eller mer uten nye rusinntak for å kunne stille en slik diagnose.

På gruppenivå er det om lag dobbelt så høy risiko for å utvikle schizofreni blant cannabisbrukere (ca. 2% risiko) enn de som ikke bruker (ca. 1 % risiko). Forskning tyder også på at blant cannabisbrukere som utvikler schizofreni, oppstår den psykiske lidelsen tidligere enn blant de som ikke bruker cannabis. Årsaksforholdet mellom cannabis og schizofreni er også mye diskutert. Tilsvarende som for angst og depresjon er det en rekke faktorer som medfører økt risiko for både schizofreni og rusproblemer. Man ser ofte en opphopning av denne typen faktorer hos mennesker som utvikler schizofreni og/ eller problematisk bruk av cannabis. Det er derfor også her sannsynligvis snakk om en gjensidig vekslevirkende effekt. Det er imidlertid veletablert i forskningslitteraturen at cannabisbruk er en risikofaktor som kan utløse eller fremskynde utvikling av schizofreni. Dette gjelder sannsynligvis i all hovedsak personer som i utgangspunktet har en sårbarhet for schizofreni. Schizofreni utvikles som oftest i tenårene eller tidlig i 20 årene, både blant brukere og ikke-brukere av cannabis. Cannabisbruk er derfor forbundet med høyere grad av økt risiko for schizofreniutvikling blant ungdom enn voksne. Noen studier har indikert 3-5 ganger økt risiko blant de som røyker cannabis ved 15 års alder. Omfanget av bruk vil også øke risikoen, selv om man ser at noen få som i utgangspunktet er sårbare kan få psykosesymptomer eller utvikle schizofreni etter få gangers bruk.

Avhengighet

Cannabis kan medføre avhengighet. Man ser både toleranseutvikling (at man trenger mer cannabis for å få ruseffekt), abstinenssymptomer (mindre alvorlige enn ved for eksempel alkohol eller opioidavhengighet) og psykologisk avhengighet som at man prioriterer cannabisbruk i større grad, og at cannabisbruken går utover dagliglivet og sosiale relasjoner. Hvor mange som blir avhengige av cannabis er usikkert, men det er anslått at om lag 3% er avhengig i Europa til enhver tid, og at 4-8 % er avhengig en gang gjennom livet. Det er større risiko for å utvikle avhengighet av cannabis jo yngre en er.  

Kognitive funksjoner

Cannabisrus er forbundet med akutt svekkelse av kognitive funksjoner som oppmerksomhet, hukommelse og problemløsning. Disse er forbigående og knyttet til selve rusen. Det er imidlertid flere studier som tyder på at omfattende bruk av cannabis over tid kan medføre mer vedvarende kognitive vansker. Dette gjelder spesielt blant unge, som kan ses i sammenheng med at hjernen ikke er ferdig utviklet før rundt 25 års alder. Unge vil derfor være mer sårbar for denne typen effekter.

Cannabis som er på markedet i dag er mer potent enn tidligere. Det er i gjennomsnitt et vesentlig høyere nivå av virkestoffet THC i cannabis i dag sammenliknet noen år tilbake. THC er forbundet med cannabisrusen, og sannsynligvis også knyttet til noen av skadevirkningene ved cannabis. Dette gjelder kanskje spesielt i forhold til psykose og psykosesymptomer. Mange har påpekt at cannabis derfor kan ha et større skadepotensiale i dag enn tidligere. Fremtidig forskning vil kunne si mer omkring dette spørsmålet.

Oppsummert er cannabis forbundet med økt risiko for flere somatiske, psykologiske og kognitive forstyrrelser og lidelser. Skadevirkninger knyttet til cannabisbruk skjer i samspill med en rekke andre risikofaktorer. Gjennomgående er cannabis en sterkere risikofaktor for skadevirkninger blant unge. Dette gjelder spesielt i forhold til utvikling av schizofreni og sannsynligvis i forhold til kognitive svekkelser. Sammenliknet med andre rusmidler som alkohol og heroin er de samlede skadevirkningene og samfunnsmessige omkostningene som følge av cannabisbruk relativt beskjedne.