Plusser på med ny og verdifull data om ungdom
Hele 20 kommuner i Vestfold og Telemark har sagt ja til å delta på Ungdata +, en ny undersøkelse som skal følge barn fra 10-års-alderen fram til de er voksne. Målet er å kartlegge sammenhengen mellom fritidsvaner, livskvalitet og helse.
Publisert: 13 mai 2022
Skrevet av: Bjørn Runar Foss Sodeland
– Dette er utrolig gode nyheter og betyr at Ungdata + blir virkelighet. Med denne undersøkelsen får vi mulighet til å følge mennesker i ulike faser av livet, fra barneskole og ungdomsskole opp i videregående og videre inn i voksenlivet. Dette blir et stort pluss og gir oss mulighet til å se årsakssammenhenger og bedre forstå hvilke faktorer som påvirker oss i livet, sier Rosanne Kristiansen, spesialrådgiver i KORUS Sør.
Undersøkelsen er et samarbeid mellom Vestfold og Telemark fylkeskommune, Universitetet i Sørøst-Norge og NOVA ved OsloMet, og går alt etter planen starter datainnsamlingen allerede i april 2023.
Fritid i endring
Arbeidet med å utvikle et spørreskjema er godt i gang, og i vår har det blitt gjennomført flere fokusgruppeintervjuer med barn og unge i Vestfold og Telemark for å få et tydeligere bilde av deres fritid.
– Fokusgruppene har bekreftet det vi ante og gitt oss verdifull kunnskap. Unges hverdagsliv og fritid er i endring og er veldig annerledes fra vår oppvekst. Digitalisering av fritiden, med mer bruk av skjerm, gjør at vi må tenke nytt både med hensyn til hvilke spørsmål vi stiller og måten dette kan og bør måles på, sier universitetslektor Elisabeth Gulløy ved Universitetet i Sørøst-Norge, som har vært prosjektleder for fokusgruppestudien.
Ny kunnskap
I motsetning til de vanlige Ungdata-tallene, der man får et oversiktsbilde over situasjonen i ulike kommuner og blant ulike grupper av barn og unge på ett tidspunkt, skal Ungdata+ følge de samme deltakerne over tid. Det vil, ifølge Mira Aaboen Sletten, forskningsleder seksjon for ungdomsforskning i Velferdsforskningsinstituttet NOVA, gi verdifull informasjon som i siste instans kan bidra til å gi barn og unge bedre oppvekstvillkår.
– For vårt forskningsmiljø er dette veldig viktige og utfyllende data som gir oss nye muligheter til å forstå hvordan det er å vokse opp i Norge i dag. Vi vil få ny kunnskap om overgangen fra barn til ungdom og videre inn i voksen alder. Det gjelder ikke bare det som skjer på skolen, men også det som skjer på fritiden, samspillet med hjemmet og med jevnaldrende. På den måten kan vi få bedre forståelse av hva som skaper en god oppvekst og bidra med et viktig kunnskapsgrunnlag for de som jobber med barn og unge lokalt.