Anne Elisabeth Sørensen

Stillheten bak rusen – en historie om traumer, skam og veien til et liv uten rus

Jeg heter Anne Elisabeth Sørensen, er 31 år og feirer i år 10 år rusfri. Jeg er snart ferdig utdannet sykepleier og jobber i psykisk helsevern. I dag står jeg i skjæringspunktet mellom å ha vært pasient og å være helsepersonell.

Jeg vokste opp med seksuelle overgrep og stillheten som fulgte da jeg fortalte om dem. Sviket fra dem som skulle ha beskyttet meg førte til skam, uro og en tidlig start med rus som 13-åring. Rusen ble en måte å regulere følelser på, en løsning før den utviklet seg til et livstruende problem med overdoser, spiseforstyrrelser, innleggelser og gjentatte kriser.

Etter en tvangsinnleggelse i 2016 tok jeg valget om å leve rusfritt. Den samme staheten som nesten kostet meg livet, ble drivkraften i endringsarbeidet. Rusfriheten avdekket underliggende traumer, og flere år med terapi og målrettet arbeid var nødvendig for å kunne leve et liv som innebærer frihet, aksept, ekte relasjoner og egenkjærlighet.

Våren 2024 fikk jeg diagnosen funksjonell nevrologisk lidelse etter å ha blitt lam fra livet og ned, en påminnelse om at kroppen bærer det sinnet forsøker å glemme. I dag er jeg opptatt av sammenhengen mellom traumer, skam og rus, og hvordan vi som helsepersonell kan møte mennesker med tydelige rammer, anerkjennelse og respekt.

Jeg har delt historien min i media, på rusinstitusjoner og for studenter, blant annet gjennom Folkets Nyttårstale på NRK tidligere i år.