Innspill om forsterket innsats for sosial utjevning og mobilitet

Vi har svart på regjeringens anmodning om innspill til hvordan man kan forbedre levekårene og fremme sosial mobilitet blant barn og unge i familier med lav utdanning og inntekt.

Våre innspill fokuserer på tiltak som både kan virke sosialt utjevnende og stimulere til sosial mobilitet, samtidig som vi erkjenner at reproduksjon av sosiale ulikheter og utenforskap er samfunnsskapte problemer som må løses på systemisk nivå.

Det er bedt om innspill som følger:

a) Gode oppvekstvilkår og høy livskvalitet i barndommen

Den største utfordringen for barn og unge i familier med lav utdanning og inntekt er økonomien i familien. Vi anbefaler følgende tiltak:

• Øke barnetrygden i tråd med ekspertgruppens anbefalinger.
• Prøve ut borgerlønn i større skala.
• Avskaffe sosialhjelpen i sin nåværende form og øke nivået på statlig inntektssikring.
• Sikre akutte behov gjennom etablerte akuttfunksjoner i kommunene.

Disse tiltakene vil bidra til at foreldrene opplever trygghet, noe som er en forutsetning for at barna skal oppleve gode oppvekstsvilkår og høy livskvalitet.

b) Utvikling, læring og mestring

For å sikre at barn og unge kan utvikle seg, lære, mestre og skape seg gode liv som voksne, er det nødvendig å skape trygghet og forutsigbarhet under oppveksten. Dårlige levekår øker risikoen for levekårstress. Dette påvirker familiedynamikken og omsorgskapasiteten. Vi foreslår følgende tiltak:

• Legge til rette for trygge og helsefremmende boliger og stimulerende bomiljøer.
• Sikre rett til arbeid for foreldre med hel eller delvis arbeidsevne.
• Styrke lek i skolen og innføre gratis skolemat.
• Innføre leksefri skole for å redusere stress i utsatte familier.
• Sikre tilgang til høykvalitetsbarnehager, som har særlig positiv effekt på fattige barn.

Videre er det nødvendig å styrke levekårkompetansen i tjenestene som møter familiene, som NAV, skole, barnevern, barnehage og SFO. Denne kunnskapen må også inn i helsefaglige og pedagogiske utdanninger. Det er sentralt å styrke barns, unges og foreldrenes rett til medvirkning i saker som omhandler dem.

c) Unngå lav utdanning og inntekt

For å forhindre at barn og unge selv ender opp med lav utdanning og inntekt, er det viktig å styrke kapasiteten i hjemmet. Vi anbefaler følgende tiltak:

• Praksis i tjenestene må være stressreduserende og hjernehelsefremmende.
• Tillitsfull og anerkjennende praksis i møte med familiene og det enkelte barn.
• Unngå stigmatisering i skole, barnehage og andre tjenester.

Avslutningsvis vil vi fremheve at dersom tiltak skal bidra til å bekjempe sosial ulikhet og ikke bare (midlertidig) kompensere for ulikhetsskapende strukturer, må alle tiltak, enkeltvis og i sum, virke forebyggende på marginalisering og utenforskap.

I denne sammenheng er det vesentlig at konsekvenser av tiltakene ikke bare analyseres ut fra positive og intensjonale effekter, men at uintenderte negative effekter som kan bidra til å reprodusere sosiale ulikheter også analyseres.

Eksempler på dette kan være systematisk forskjellsbehandling på bakgrunn av familienes sosiokulturelle og sosioøkonomiske posisjon, som at eks. lærere/skole som i «positiv oppdragende» mening snakker til og ikke med foreldre og barn fra lavere sosiale lag.

Andre eksempler kan være gruppebasert trening i barnehager, skoler m.m., som unødvendig synliggjør at noen henger etter eller ikke har tilstrekkelige ressurser. Vi anbefaler en gjennomgang av risiko for denne form for utilsiktede virkninger av faglig praksis og strukturelle rammebetingelser.