Rusproblemer hos barn og unge kan ikke lenger fanges opp?
DEBATT: Vi mener at det er uheldig om politiet har sluttet å ha oppsøkende kontakt med utsatte unge, og stiller oss undrende til avmakten politiet beskriver.
Av: Bjørn Roar Vagle, KORUS Stavanger.
En representant for politiet i Sør-Vest uttaler til NRK at de har mistet muligheten til å drive med tidlig oppdagelse og at det går ut over de mest sårbare og svakeste, nemlig ungdom på 14-15 år. Vi mener at det er uheldig om politiet har sluttet å ha oppsøkende kontakt med utsatte unge, og stiller oss undrende til avmakten politiet beskriver. Videre mener vi det finnes andre tjenester som kan hjelpe ungdom med rusmiddelutfordringer til å få rett hjelp i tide.
Det pågår for tiden en debatt knyttet til at politiet ikke skal bruke uforholdsmessige tvangsmidler ved mistanke om bruk og besittelse av mindre doser narkotika. Eksempler på dette kan være å bli innbragt til stasjonen og kle seg naken foran politibetjenter. Det kan også være ransakelse av hjemmet og gjennomgang av mobiltelefon på bakgrunn av narkotikapåvirkning. Det finnes flere eksempler på tvangsmidler politiet før foretok seg for å «ta» bruk og besittelse av narkotika, men nå har Riksadvokaten gitt politiet direktiver om å stanse denne uforholdsmessige praksisen.
Lærerne er i en unik posisjon
NRK-reportasjen maler et bilde av frykt for at politiets manglende inngripen kan føre til at flere unge som er i ferd med å utvikle et rusproblem går under radaren. Vi er enige i at bruk og besittelse av narkotika hos unge bør fanges opp av voksne. Men er politiet helt uten virkemidler og er de den eneste eller beste instansen til å skape en endring i disse unge menneskenes liv?
Det er svært viktig å møte og ivareta barn og unge i en tidlig utprøvingsfase når det gjelder rusmidler. Her har lærerne en unik posisjon i og med at de møter ungdommene hver dag. KORUS og Statsforvalteren i Rogaland arrangerte nylig en konferanse hvor en sosiallærer på Bryne videregående skole fortalte om hvordan hun på en lyttende, interessert og respektfull måte kom i dialog med ungdommen om bruk av narkotika. Vi vet fra studier om barn som strever at lærerne har en viktig posisjon i barn og unges liv, og tenker at Bryne videregåendes arbeid bør være en kilde å lære ifra for andre skoler.
For omfattende konsekvenser
I NRK sin reportasje uttaler en leder i politiet at informasjon fra foreldre og unge tilsier at frekvensen på narkotikabruk er høy. Vi vet fra Ungdata 2022 at om lag fem prosent av elevene i ungdomsskole har brukt hasj. Andre narkotiske stoffer varierer på landsbasis med et sted rundt tre og fem prosent. For Rogaland var disse tallene uendret fra 2019. Vi kan spørre oss om rusdebatten som foregår for tiden, og om det er en mindre frykt for politiet, har ført til at unge snakker mer åpent om bruk av narkotika framfor at det er en reell økning i bruken? Vi vet heller ikke hvor mange det hjalp å bli tatt av politiet, og vi vet heller ikke hvor mange unge som har blitt tvunget på mistanke til å ta urintester på politistasjonen uten å ha vært påvirket av narkotika. Det vi vet er at Riksadvokaten nå har vurdert at denne praksisen må opphøre.
Konsekvenser av rusmiddelproblemer er for omfattende til at politiet skal være den eneste inngangen til hjelp for utsatte barn og unge. KORUS er tilgjengelige for skolene og har flere kompetansehevende tiltak som kan være aktuelle å ta i bruk. Vi oppfordrer myndighetene til å vurdere om andre instanser også kan henvise til Rådgivende enhet for russaker, men det er viktig at politiet fremdeles har en rolle i det rusforebyggende arbeidet.
Ber politiet endre praksis
Politiet møter og fanger opp unge som virkelig ikke har det bra og som bruker ulovlige rusmidler. Politiet kan ved mistanke om rusmisbruk sende bekymringsmelding til barnevernet, men de kan også som læreren skape tillit og ha dialog om hjelp. Politiet kan også ransake lommer og ta unge på «fersken». Inngripende tvangsmidler kan i noen tilfeller være mer til skade en hjelp, men uansett om det hjalp noen: Den tiden er forbi og vi ber politiet om å endre praksis framfor å trekke seg ut av forebyggende- og tidlig innsatsarbeid i miljøer med utsatt ungdom.
Dette innlegget har også vært på trykk i Stavanger Aftenblad.