Pasienter trimmer hjernen foran skjermen

Arbeidshukommelsen er en av våre viktigste kognitive funksjoner. Den gjør det mulig for oss å holde å informasjon levende en kort periode for å reflektere, lære, forstå og planlegge. Pasienter innlagt for langtidsbehandling av rus- og avhengighetsproblematikk har ofte vansker med kognitiv fungering i ulik grad. Dette kan skyldes effekter av bruken av rusmidler i seg selv, hodeskader og forhold som var til stede før rusproblemet startet, for eksempel ADHD og psykiske lidelser.

- Slike kognitive utfordringer kan påvirke pasientenes mulighet til å nyttiggjøre seg behandling. De kan bidra til at de dropper ut eller at de vender tilbake til rusbruk. I vårt prosjekt prøvde vi ut et verktøy som heter CogMed for å trene arbeidshukommelse hos pasienter innlagt i langtids rusbehandling. Forskning på ruspasienters forløp har ofte fokusert på før- og ettermålinger hos pasientene, og i mindre grad på hyppige objektive mål underveis, opplyser psykologspesialist Anders Forsmo Lauvsnes ved Kvamsgrindkollektivet.

Treningsprogram

CogMed er et internettbasert treningsprogram. Treningen består av vitenskapelig testede øvelser som skal gjennomføres i en intensiv treningsperiode. I prosjektet på Kvamsgrind trente deltagerne to til tre ganger i uka. Pasientene som holdt på lengst trente i åtte uker, mens de med kortest treningsperiode holdt på i tre uker. Det ble gjennomført en evnetest (WAIS-IV), en oppmerksomhetstest (CPT-III) og andre kognitive tester før og etter gjennomført trening. Pasientene rapporterte også russug, psykisk symptomtrykk og opplevelse av kognitiv funksjon i forbindelse med hver trening.

- Hva er status for prosjektet nå?
- Vi er ferdig med datainnsamlingen. Nå sitter vi og dytter tall inn i regneark for å få analysert resultatene. Prosjektet har pågått i ett og et halvt år og skal være sluttført innen utgangen av mars.

En del frafall

Forsmo Lauvsnes opplyser at det for mange pasienter har vært krevende og at det har vært en del frafall underveis.

- Noen har den indre motivasjonen og drives av konkurranseinstinkt. De synes det er sporende med en slik tilnærming. Andre, kanskje spesielt de med ambivalente eller dårlige skoleerfaringer har hatt behov for ekstra motivasjon for å ønske å fortsette. Det har bidratt til motivasjonen å opplyse om at det fra før har vært lite forskning på behandling i seg selv, og pasienter ønsker gjerne å bidra til klinikknær forskning. Pasientene reagerte positivt på at vi ønsket å finne ut mer om hvorfor behandlingsutfallene blir slik de blir. Det motiverte dem ofte til å bli med, sier psykologspesialisten.

I perioden forsøket foregikk, mottok et førtitalls pasienter behandling ved Kvamsgrind. Pasientene måtte aktivt samtykke til deltagelse i studien. 20 personer takket ja til å bli med.

Prosjektlederen legger ikke skjul på at han på forhånd trodde flere ville delta.

- Vi hadde lagt opp til at pasientene skulle delta så snart som mulig etter innleggelse, men da er det allerede mye som skjer hos pasientene i utgangspunktet. Når de kommer in til Kvamsgrind er pasientene ofte i en situasjon med mye kaos knyttet til avrusning og så videre. De har mye nytt å forholde seg til og da er det lett å si nei til ting som ikke er direkte behandlingsrettet. Det har vært et problem med tanke på å få pasientene til å bli med på prosjektet.  Denne lærdommen tar vi med oss videre i kommende forskningsprosjekter blant annet på virtual reality og digitale tvillinger.